God og sterk markering av kristen enhet i Kragerø

Det ble en god og sterk markering av kristen enhet i Kragerø denne helgen. Da gikk metodistene, pinsevennene, baptistene, og frikirkefolket sammen om å invitere til et seminar om bønn og felles gudstjeneste søndag formiddag.

Den vakre Metodistkirken i Kragerø var fullsatt og vel så det når gudstjenesten tok til. Ekstra stoler måtte settes inn, så alle fikk plass.

Fredag kveld var det samling i Frikirken, hvor jeg underviste om det hverdagslige bønnelivet. Lørdag formiddag forsatte seminaret i Pinsekirken Elim, med vekt på menighetens bønneliv og etter at seminaret var over begynte en 24 timers bønnevake i Metodistkirken, hvor ulike sang- og musikkrefter deltok.

Tilbakemeldingene har vært veldig gode. Flere vitnet om at dette var til velsignelse, oppmuntring og hjelp til deres egen trosvandring.

Nå står Follo, Vikna, Skien, og Oslo for tur.

Kanskje dette er noe for din menighet til våren? Kanskje et samarbeidsprosjekt mellom andre menigheter. Ta gjerne kontakt via bjornolav58@gmail.com

Billedtekst: Fra venstre pastor Jon Vestøl (Betania, Kragerø baptistmenighet), Bjørn Olav Hansen, pastor Niclas Bengtsson (Kragerø frikirke) og pastor Harald Olsen (Metodistkirken). Pastor Simon B. Johansen (Pinsekirken Elim) var forhindret fra å delta på gudstjenesten.

Bruden forbereder seg til å møte Brudgommen, del 4

Her er fjerde og siste del av artikkelen til Sarah Foulkes Moore (1890-1973). De tre foregående ble publisert henholdsvis: 25. august, 26. august og 27. august:

'Hva betyr det å bli 'regnet verdig' til å stå for Menneskesønnen? Det handler om å bli gjort fullkommen gjennom den åndelige karakteren som oppnås gjennom et seirende liv. Det handler om den hengivenhet som Paulus hadde til Herren Jesus. Det handler om vandring skritt for skritt, slik Enok vandret, som et forbilde for oss. 

I en tid som dette, så høyaktuell med tegn på Hans snarlige gjenkomst, så vil vår holdning, våre gjerninger, vår lydighet eller ulydighet til Herrens klare befalinger, vise om vi enten forbereder oss til å sitte på dronning Esters plass ved siden av Kongen på Hans trone, eller er lik Vashti. På grunn av vår svære svikt eller unnlatelser til det å gjøre seg rede, står vi i fare for å bli fratatt vår åndelige eiendom. De beslutninger vi tar nå i forhold til Jesus vil avgjøre vår posisjon, vår belønning eller våre tap i all evighet. 

Jesu Kristi blod har kjøpt og sikret oss en plass i evigheten, men belønningen som er gitt oss og kronene gis bare til dem som er overvinnere og som går hele veien med Ham.

Elskede venner, les Kristi budskap til til Hans overvinnere i Åp 2 og 3.

"Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Men våk hver tid og stund, og be at dere skal bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen." (Luk 21,34-26)'

Kirkeleder har opplevd at 8000 av hans medlemmer er drept

8.000 av hans medlemmer er drept. 70 prosent av kirkene er ødelagt. Flesteparten av pastorene står uten noen jobb.

Det opplyser den nigerianske pastoren og presidenten for kirkesamfunnet 'Church of the Brethren' i Nigeria, Samuel Dali (bildet) til Naji.com

'70 prosent av alle våre menigheter er blitt ødelagt i Adamawa, Yobe og Borno, over 8.000 av våre medlemmer er blitt drept og de 176 jentene som ble kidnappet i Chibok er er også våre medlemmer', forteller Samuel Dali.

Det er den islamistiske terrorgruppen Boko Haram som står bak.

Kirkebygningene er blitt ødelagt gjennom ulike terroranslag. Krigere fra Boko-Haram har hatt store vanskeligheter med å få kontroll over byene i de nordvestlige områdene av Nigeria, fordi den nigerianske hæren har sitt feste der. Men Boko-Haram slår til i målrettede angrep.

Siste uke slaktet Boko-Haram ned for fote minst 150 kristne i et raid mot den avsidesliggende landsbyen Kukuwa-Gari i den nordøstlige staten Yobe.

En av landsbybeboerne, Modu Balumi, forteller til nyhetsbyrået AFP at gruppen fra Boko-Haram begynte å skyte umiddelbart etter at de ankom landsbyen. Mange ble drept. Resten av landsbybeboerne løp for å komme seg unna. Mange tok seg ut i elva som hadde stor vannføring, og druknet.

La oss huske våre trossøsken i Nigeria i våre forbønner.

Å be evangeliet

'Ved å be evangeliet dag etter dag får vi hjelp til å unngå rutsjebanen mot en stadig mer privatisert 'ha-det-bra-åndelighet' som krymper vårt gudsbilde og dermed oss selv. 

Evangeliet åpner bønnen mot en større verden enn sitt eget indre. Det vender min indre verden mot en større Gud og den verden han elsker'.

Magnus Malm (bildet) i boken 'Kjennetegn' med undertittelen: 'Å søke Guds nærvær i en kaotisk tid'. Anbefales på det varmeste!

(Foto: Luther forlag)

Antall anabaptister øker over hele verden - og konservative mest

Antall anabaptister øker nå verden over og teller må 2,12 millioner døpte medlemmer i 87 land. For tre år siden var tallet 1,77 millioner døpte medlemmer i 83 land.

Ser vi nærmere på de nye statistiske opplysningene finnes det 736.801 anabaptister i Afrika, hvilket er en økning på hele 34,8 prosent. I Nord-Amerika finnes det 682.559 medlemmer, hvilket er en økning på 32,3 prosent. I Asia finnes det 431.000 medlemmer, hvilket er en økning på 20,4 prosent.

Også i Latin-Amerika vokser antall anabaptister. I Latin-Amerika er antallet 199.912, hvilket er en økning på 9,5 prosent, mens det finnes 64.110 anabaptister i Europa, hvilket er en økning på 3,1 prosent.

USA er fortsatt det landet som har flest anabaptister: 538.839, tett fulgt av India med 256.611 og Etiopia som har 255.493. Kongo har 235.852, mens Canada har 143.720. Indonesia, som er altoverveiende muslimsk, har 111.374.

Ser vi nærmere på de ulike anabaptistiske forgreningene i Nord-Amerika, fordeler tallene seg slik:

Old og New Order Amish: 152.920, hvilket er en økning på hele 30,5 prosent. Det nest største samfunnet er Church of the Brethren med 116.152 døpte medlemmer. Det samfunnet som har størst nedgang er Mennonite Church USA som nå har 91,952. Dette er faktisk en nedgang på hele 10,9 prosent.

Dette viser oss noe svært interessant: Mennonite Church USA har utviklet seg i en stadig mer liberal retning, ikke minst i synet på ekteskapet og samkjønnede ekteskap. Dette samfunnet opplever nå en ikke ubetydelig nedgang i antallet medlemmer, mens de mest konservative retningene. Old og New Order, opplever en bemerkelsesverdig vekst.

Vi ser denne veksten også i Conservative Mennonites, som nå har at antall medlemmer på 13,778, hvilket utgjør en vekst på 7,3 prosent.

Menighetene må strekke ut en hånd og omfavne de som lider av mentale sykdommer

Kay Warren, som sammen med sin mann Rick, grunnla Saddleback Church, opplevde det mest grusomme en mor kan oppleve: I 2013 tok hennes daværende 37 år gamle sønn sitt eget liv. Nå sier hun at helsesystemet for mentalt syke i USA har brutt sammen, og oppmuntrer nå kristne til å omfavne de millioner av amerikanere som lider av ulike mentale sykdommer.

I en kronikk i The Huffington Post torsdag, skriver Kay Warren:

'Det er et trist faktum at det helsesystemet for mentalt syke har brutt sammen i USA. Jeg kan ikke si det sterkt nok. Det er ikke slik at mennesker ikke virkelig prøver, og heller ikke at det ikke finnes mennesker som virkelig er vidunderlige, medfølende mennesker, som arbeider med mental helse, men problemet er svært komplisert, og de fleste forsøkene på å hjelpe virker ikke alltid'.

Hun skriver videre:

'Menighetens sentrale forpliktelse er å være Jesu hender og føtter. Dette skulle innebære at menigheten kommer sammen med mennesker med psykisk sykdom og støtte deres familier. Hvis menigheten lever ut sin kall på dette området vil dens medfølende stemme i samfunnet stige, og ellers i nasjonen og verden'.

Kay Warren mener menigheten har det beste budskap å gi videre til mennesker som lever med mentale lidelser og deres familier.

Å tilbringe tid i Guds nærvær

'Du får utrettet mye mer ved å tilbringe tid i Guds nærvær enn noe annet du gjør ...                                

Å utvikle et liv levd i Guds nærvær og sette det over alt annet er den eneste veien til å fullføre vår Gudgitte bestemmelse. Nøklene til vårt kall blir forløst når vi tilbringer tiden vår der'.

Heidi Baker, misjonær til Mosambik.

Pakistan: Kristen myrdet fordi han giftet seg med ei jente som var blitt kristen

Aleem Masih, en ung kristen mann ble myrdet av sin svigerfamilie, for å ha giftet seg med ei muslimsk jente som var blitt en kristen. Masih giftet seg med Nadia (bildet) i fjor etter at hun hadde bestemt seg for å konvertere fra Islam til kristen tro, hvilket er veldig sjeldent i Pakistan. Familien til Nadia var rasende over det som var skjedd, og truet med å ta hevn for det de så på som et svik.

Disse truslene førte til at Aleem og Nadia holdt seg i skjul, men de ble nylig oppdaget av de muslimske svigerforeldrene, og ble tatt til fange. Masih ble skutt og drept, mens Nadia ble skadet. Hun lever nå med truslene om å bli tatt av dage både fra sine foreldre, nærmeste familie og andre muslimer som vil hevne seg.

Aleem Masih ble bare 28 år gammel, Nadia er 23. Etter å ha giftet seg flyktet de til Narang Madi, som ligger omlag 60 kilometer fra Lahore. Det måtte de gjøre fordi foreldrene til Nadia truet med å truet med å organisere en menneskejakt for å finne dem og hevne skammen som datteren hadde brakt over dem etter at hun ble en kristen.

Det nygifte paret hadde da henvendt seg til Høyesterett i Lahore og bedt om politibeskyttelse på grunn av truslene. Familien til Nadia hadde også satt frem trusler mot familien til Aleem Masih.

30.juli mottok Nadias familie et tips om at det kristne ekteparet skulle besøke en lege i Khaliqnager, som ligger i Youhanabad området, den kvelden. Øyenvitner forteller at faren til Nadia, Muhammad Din Meo, sammen med hennes brødre, omringet kjøretøyet ekteparet satt i, dro dem ut og tok dem til fange. De ble tatt med til en bondegård i nærheten.

Faren og brødre torturerte så de to med slag og med spark, og skjøt deretter Aleem Masih med tre skudd. Det ene skuddet rammet ham i ankelen, det andre i ribbenet og det tredje rett i ansiktet. Nadia ble skutt i magen. Ekteparet ble så etterlatt der. Aleem var allerede død, og de trodde at de også hadde tatt livet av Nadia, men hun overlevde.

Nadia ble i all hast brakt til hovedsykehuset i Lahore, hvor hun kjempet for sitt liv på grunn av de skadene hun hadde pådratt seg. Legene fjernet to kuler fra magen hennes. Utenfor sykehuset samlet det seg en stor mobb med illsinte muslimer som var bevæpnet. De ropte anti-kristne slagord, og de hedret faren og brødrene som ville hevne sviket mot Islam.

Også utenfor politistasjonen samlet det seg en lignende mobb. Politiet har på sin side reist tiltale mot Nadias familie. Hun blir nå presset av den muslimske mobben om å droppe saken.

La oss be for den unge enken, som nå trues på livet, ene og alene fordi hun ble en kristen og giftet seg med en kristen mann.

Musikken som bringer oss inn i stillheten

Når augustdagene glir over i en begynnende høst fyller den estiske komponisten Arvo Pärt 80 år. Det hører liksom sammen. Få har nemlig hjulpet så mange til å høre stillheten og føle taushetens mystikk, som han. Og høsten med sin fargeprakt, morgentåke, frostnetter og krystallklar luft inviterer oss inn i stillheten.

Arvo Pärt får oss til å sanse lyden, og skaper et indre landskap som hjelper oss til komme inn i den skapende hvilen og bli berørt av mysteriet.

Han har forklart sin musikk slik:

'Jeg har oppdaget at det er tilstrekkelig at det er om en enkelt tone spilles vakkert. Denne tonen, stillheten eller tausheten, beroliger meg. Jeg arbeider med et lite materiale, med en stemme, med to stemmer. Jeg bygger av enkelt stoff, av en treklang, av et bestemt tonekvalitet. De tre klangene i en treklang minner om klokker'.

Så har han han da også utviklet sin egen musikkstil som han kaller 'tintinnabuli' - klokkeklang, en særegen form for minimalisme inspirert av gregoriansk sang.

Arvo Pärt ble født i Paide i Estland 11.september 1935. Han var bare 14 år gammel da han skrev sine egne komposisjoner. I 1954 begynte han å studere musikk. Det var slett ikke enkelt under sovjet-kommunismen. Særlig utfordrende ble det for en som skapte komposisjoner som ikke passet inn under sovjetsystemet og som til og med var religiøst inspirert.

Han ble student ved Moskva konservatorium. I begynnelsen av 1970 årene ble Arvo Pärt medlem av Den russisk-ortodokse kirke. På grunn av problemene og utfordringene med de sovjetiske myndighetene emigrerte Arvo Pärt og familien til daværende Vest-Tyskland og bosatte seg i Berlin og har siden da bodd der. Etter Sovjetunionens fall og Estlands uavhengighet, tilbringer Arvo Pärt deler av året på sitt estiske landsted.

Flere av Arvo Pärt's komposisjoner er prekener! Svært gode sådanne!

Du kan lytte til noen av dem her:

arvo pärt silouans song: https://www.youtube.com/watch?v=9hB62OcC2Dk

Silencio: https://www.youtube.com/watch?v=O_GnWMH5MAQ

Magnificat: https://www.youtube.com/watch?v=TbxnnC22gwY

Bruden forbereder seg til å møte Brudgommen, del 3

Her er tredje og nest siste del av artikkelen til Sarah Foulkes Mooe (1890-1973). De to foregående ble publisert henholdsvis den 25. og 26.august:

'Det nevnes også 'andre ting' ved siden av det bitre og det søte som skulle sørge for renselsen av Ester. Disse tingene som ikke er nevnt med navn, kan vi anta, er våre særegne behov for å kunne seire. Enkelte av disse må Ånden sjekke ut for å kunne disiplinere oss. Andre ting trenger å vekkes og tilskyndes av Ånden for å vokse fram. Andre har et spesielt behov for åndelig visdom, eller et behov for forståelse, rådgivning eller motivasjon fra en åndelig venn. Alt i sin tid og i sin orden. Det er sørget for av Herren, og Han stanser ikke sin gjerning før alt er overgitt i Hans hender og dannet perfekt til å samsvare med Hans vilje. 

Kongens forsørgelse for Ester innebar at hun fikk hjelp av syv tjenestepiker. Det var den faglige dyktigheten til disse tjenestepikene som til slutt sørget for at Ester var vel forberedt for den kongelige presentasjonen for kongen selv. 

Vi, på vår side, må underlegge oss korsfestelsens åndelige prosesser slik at arbeidet til disse syv tjenestepikene kan fortsette, for å forberede oss til å bli presentert i himmelens tronsal:

'gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom'. (Åp 21,2b)

Disse syv tjenestepikene er ansatt av Herren. De kan være forkledt som vanskeligheter i hjemmet, på jobben, eller butikken. Eller det er snakk om en nabo, eller en medarbeider i menigheten, eller en av dine nærmeste. Disse er ansatt av Herren for å utføre sitt verk i oss slik at vår underordning og ømhet er lik den vi finner hos Herren Jesus. 

Disse forberedelsesdagene avsluttes med at Ester kalles inn dit kongen er. Så fullendt har arbeidet til 'det bitre', 'det søte' og 'disse andre tingene' vært at når hun står frem for Ahasverus så fremstår hun for alle som ser henne som 'herlig ... og uten flekker'.

(fortsettes)

Koptiske kristne trosser bomber og terrortrusler for å komme seg til gudstjeneste

Bomber og terrortrusler holder ikke koptiske kristne borte fra deres gudstjenester!

I forbindelse med markeringen av jomfru Marias hensovelse, som startet 6.august og som varer i 14 dager, har både kristne og muslimer strømmet til ulike kirker og klostre over hele Egypt.

Til tross for en bølge av terroraksjoner som har ridd Egypt som en mare de siste månedene, strømmet likevel folk til kirker og klostre disse dagene for å ta del i høytidelighetene. De besøkende synes å være lite preget av det faktum at terrorister kunne slå til mot de store folkemengdene. Og frykten er ikke ubegrunnet. 20.oktober i 2013 ble Jomfru Marias kirke i al-Warraq angrepet. Fire mennesker ble drept, deriblant et barn.

Dette viser det mot kopterne viser, samtidig som det viser den enorme kjærligheten de har til sin kirke. For dem er det utenkelig å bli hjemme selv om det å gå til gudstjeneste kan bety at de står i fare for å miste livet. Noe å tenke på for oss når vi vurderer om vi skal gå til gudstjeneste, eller heller bli hjemme.

Billedtekst: Kristne som kommer ut fra gudstjenesten i Al-Galaa kirken i bispedømmet Samalout, i guvernementet Minya, sør for Kairo, den 3.mai i år. (Foto: Reuters/Facebook)

Koptisk kristen arrestert for å ha distribuert Bibler ved kjøpesenter

En koptisk kristen er arrestert for å ha delt ut kopier av Bibelen. Han har nå for andre gang fått forlenget fengselsoppholdet.

Ishaq Medhat skal ha rukket å få delt ut ni Bibler ved kjøpesenteret Arabia i den egyptiske byen 6.oktober.

35 årige Medhat kommer opprinnelig fra Beni Obeid i Minya. Arrestasjonen av Medhat viser med all tydelighet spenningen som finnes i det egyptiske samfunnet, og hvor vanskelig det er å være en kristen her. Her blir man altså arrestert fordi man deler ut Bibler gratis til de som selv ønsker et eksemplar. Dette ansees av egyptiske myndigheter som en kriminell handling.

Ishaq Medhat er vaktmester i kirken han tilhører i hjembyen. Han har vært lovlydig hele livet. Nå sitter han arrestert for denne 'ugjerningen'.

Det er avisen 'Daily News Egypt' som melder dette.

La oss huske Isaq Medhat i våre forbønner.

Forakten for profetier

Det er interessant å lese noen av de kommentarene som er kommet på oppslaget avisen Dagen hadde om de budskapene som har kommet den siste tiden om å be for Norges grenser.

Noen av disse kommentarene viser en forakt for profetiske ord, som Bibelen faktisk advarer mot. Til den kristne forsamlingen i Tessaloniki skriver apostelen Paulus:

'Forakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast ved det gode'. (1.Tess 5,20-21)

Det store spørsmålet er: Taler Gud fremdeles til sitt folk? Og taler han gjennom mennesker som bærer fram profetiske budskap?

Jeg hører ikke med blant dem som mener at nådegavene har opphørt. Jeg tror at Gud både har gitt nådegaven til å profetere, og jeg tror Gud har gitt sin forsamling profeter. Vi ser den profetiske tjenesten gjennom hele Det nye testamente.

De budskapene jeg kjenner til som handler om å be for Norges grenser, kommer ikke fra overspente, uberegnelige mennesker. Jeg kjenner dem som bedere. Som menn og kvinner med et hjerte for å be for et land de elsker, som bruker mye tid som vektere på muren, og som er fulle av kjærlighet til alle mennesker.

Et av de innleggene jeg har reagert mest på er et famøst blogginnlegg fra en ikke ukjent sønn av en profilert pastor, som oser av forakt - ikke bare for disse budskapene og latterliggjør dem - men som også snakker foraktelig om kvinnen fra Kenya som videreformidlet det hun synes hun fikk fra Herren. Han skåret sikkert noen billige poenger, og 'fansen' hyler av begeistring over hans sarkasmer og ufine spark mot kristne han ikke liker.

Skulle vi som bønnefolk bare overse disse budskapene vi får fra mennesker vi stoler på? Skulle vi la være å ta dem på alvor? Hva da om Herren virkelig manet Norges forbedere til å be for landets grenser?

Det er en ting som ikke kommer frem i oppslaget i Dagen, og det er det jeg ellers har skrevet om på bloggen, nemlig de faktiske underliggende årsakene til at vi blir bedt om å be:

* I mai gjennomførte Russland sin største militærøvelse i nord-områdene. Hele den russiske nordflåten ble satt i høyeste alarmberedskap. Dette skjedde altså flere måneder etter at noen av disse profetiske budskapene kom. Russerne trente da på okkupasjon av Åland, Bornholm og Nord-Norge.

* Finske myndigheter tar denne trusselen på alvor. Nylig gikk de ut i media for å fortelle at de har tatt sine forhåndsregler på Åland. Av sikkerhetsmessige årsaker vil de selvsagt ikke fortelle hva dette handler om.

* Det har vært en rekke tilfeller hvor norske militærfly har vært i nærkontakt med russiske militærfly.

* I Baltikum snakker de om frykten for en ny russisk invasjon. En estisk politimann ble nylig bortført av russiske soldater som tok seg inn på estisk landområde.

* Vi lever i en tid hvor det østlige Ukraina utsettes for en voldsom aggresjon fra russiske separatister.

Dette er noe av bakteppet for oppfordringene om å be for Norges grenser. Det er ikke tatt helt ut av løse luften.

Men det er ingen av oss som ber mot Russland. Vi ber om fred mellom nasjonene, og vi ber om vekkelse. Vekkelse i Norge og vekkelse i Russland. Vi ber om gode relasjoner, om framgang for folkene på begge sider av grensen. Om trygghet og om Guds velsignelse. Og vi ber sammen med russiske kristne om akkurat det samme.

Dette vekker altså reaksjoner. Det er forståelig, men likevel er det sørgelig når kristne latterliggjør andre kristne og taler negativt om dem fordi de tar på alvor at Gud faktisk kan tale inn i vår tid også. Det finnes overspente kristne, det finnes falske profetier, men siden det finnes falske profetier, må det nødvendigvis også finnes ekte.

Spottere har det vært siden urkirken. Apostelen Peter omtaler dette slik:

'Det skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst?' (2.Pet 3,3-4)

At folk spotter og latterliggjør må vi leve med. Spørsmålet er om de har spurt Herren om det de spotter. Er de så selvsikre at de vet alt og at de står på trygg grunn? Ber disse for landet? Og for Russland?

Her er en link til artikkelen i Dagen:

http://www.dagen.no/Nyheter/b%C3%B8nn/Tror-p%C3%A5-profeti-om-forest%C3%A5ende-russisk-invasjon-236798

NRK Finnmark har også hatt et oppslag om dette:

http://www.nrk.no/finnmark/norske-kristne-samles-i-bonn-etter-profeti-om-russisk-invasjon-1.12514389

Avisen Dagen har fulgt opp med et godt intervju med Håkon Fagervik i dag:

http://www.dagen.no/Nyheter/forb%C3%B8nn/Ber-for-ikke-mot-Russland-238372

Kina hedrer den kristne OL-helten Eric Liddell

Eric Liddell er blitt nasjonalhelt i Kina. Den britiske olympiske gullmedaljevinneren hvis historie ble fortalt i filmen 'Chariots of Fire' fikk nylig sin egen statue i Weifang, sør for Tianjing, hvor Eric Liddell ble født i 1902.

Statuen ble avdekket mandag 17. august, i nærvær av blant annet datteren, Patricia Liddell, som er 80 år gammel. Avdukingen av statuen skjer i forbindelse med at det er 70 år siden han døde. Eric Liddell døde av hjernesvulst, 25. februar 1945 i Weixian i Shandong.

Hva er årsaken til at kineserne har fått en slik interesse for en kristen idrettsstjerne, født av skotske misjonærer? Sannheten er at Eric Liddell er like mye kineser som han er skotte. Han ble altså født i Tianjing i det nordøstlige Kina og tilbrakte mer enn halvparten av sitt liv der. Kineserne ser også på Liddell som en stor helt fordi han hjalp kinesere som satt i japanske konsentrasjonsleire.

Du husker sikker historien:

Sommeren 1924 ble OL arrangert i Paris. Liddell som var en djupt troende kristen, nektet å konkurrere på søndager. Dermed måtte han trekke seg fra å løpe 100-meter, hans beste øvelse. Tidsplanen var offentliggjort flere måneder tidligere, og han fattet bestemmelsen om ikke å delta i god tid før de olympiske lekene tok til. Liddell brukte tiden på å trene på 400-meter, en øvelse han tidligere hadde oppnådd gode resultater i. I finalen overrasket Liddell ved å vinne gull på ny verdensrekord, 47,6.

Etter å ha vunnet gull i Paris dro han tilbake til Kina som misjonær. Her virket han som misjonær fra 1925 til 1943. Da ble han internert av japanerne og døde i en konsentrasjonsleir i Shandong.

Foto: Fra avdukingen av statuen av Eric Liddell i Kina. Daily Mail/Facebook.

Anne Graham Lotz minnes sin ektemann og ber om forbønn for Jerusalem

Anne Graham Lotz skriver følgende rett etter sin ektefelles død:

'For mindre enn en uke siden, den 19.august tok jeg farvel med min ektefelle i nesten 49 år. I det øyeblikket var det bare en ting som virkelig tellet: det var den beslutningen han tok som en fire år gammel gutt på en ferie-bibelskole om å sette sin lit til Jesus som sin Frelser. 

Som et resultat av dette visste han at for resten av hans liv var hans synder tilgitt, han eide evig liv og han hadde fred med Gud. 

Hvilken gave hans tro var, og fortsetter å være for hans familie og venner. Vi vet at avskjeden var ikke endelig. Vi sørger, men ikke uten håp. Vi vet at vi vil se Danny Lotz igjen i vår Fars hus ikke på grunn av noe han har gjort, men på grunn av Guds forunderlige nåde som ble gitt ham på korset.

For flere uker siden, uten å vite noe om at Danny ganske snart ville tre inn i evigheten, fikk jeg en byrde i mitt hjerte nok en gang for å be for Jerusalem. Jeg bestemte meg for å gjenta bønneaksjonen 'Be for Jerusalem 1. september' slik vi gjorde det også i fjor'.

Jeg kommer tilbake med mer om dette her på bloggen.

Bruden forbereder seg til å møte Brudgommen, del 2

Her fortsetter artikkelen til Sarah Foulkes Moore (1890-1973). Første del ble publisert i går:

'Ester-boken avdekker ikke bare at Bruden trenger å forberede seg, men også prosessen som følger med denne forberedelsestiden. 12 måneder var påkrevd. Ingen ting kunne bli glattet over. Ingen detaljer kunne være utydelige. Det var seks måneder med bitre myrra oljer, og seks måneder med søte dufter. Myrra symboliserer det samfunnet Bruden har med Brudgommens lidelser. Det er ikke slik at all lidelse er for Kristi skyld. Mye av vår lidelse skyldes kjødets begjær mot Ånden. Det er en kjødelighet i oss som er en fiende av Gud. Men det finnes også virkelig lidelse for Kristi skyld som identifiserer oss med Ham. I Hans død og Hans oppstandelse. Kristus døde av et sønderknust hjerte. Hans brud vil også ha et sønderknust hjerte.

Hun finner seg utsatt for krenkende prøvelser, plassert i særegne miljøer, misforstått, foraktet og baktalt. Likevel, som Ester, vil hun være plassert av kongen 'på det beste stedet i kvinnenes hus'. Og til tross for all fornuft har Herren hver enkelt av oss på det beste stedet for at vi skal dø fra vårt selvliv og fra verden og kunne leve fullstendig lydighet og overgivelse til Hans velsignede, hellige vilje.

I Hans øyne, i stedet for kjærlighetssorg, etsende tårer, mystiske prøvelser, er det beste stedet vi kan være det stedet hvor vi kan bli sønderbrutt og få den nødvendige ydmykhet som fører til at vi fornekter oss selv og overgir oss fullstendig til Gud. 

Frelsen kommer ved tro, men en fylde av Den Hellige Ånd kommer ved trengsel alene. Bruden går gjennom sin trengselstid nå. Men etter det bitre, kommer sødmen. Da hun ved Hans nåde gir etter for denne djupere selvlivets død. Det vil igjen medføre at hun kommer inn i et kontinuerlig samfunn med bønn og fellesskap med Den korsfestede. Bruden trer inn i en åndelig forståelse av Kristi kjærlighet som overgår all forstand, slik at hun endelig kan si:

'Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min'. (Høy 6,3)

(fortsettes)

Dødsdømte sudanesiske pastorer satt fri

Her er dagens virkelige gladmelding! De to sør-sudanesiske pastorene, Peter Yein Reith og Yat Michael Rout (bildet), som fryktet dødsstraff er satt fri!

De er nå hjemme i Juba etter å ha sittet åtte måneder i fengsel i Khartoum på falske anklager. Advokatene deres har arbeidet iherdig for deres løslatelse. Etter å ha blitt sluppet fri ble de to pastorene kjørt fra Juba Internasjonale flyplass til en menighet i Hai Jebel i Juba, hvor de deltok i en takkegudstjeneste.

Ledere for den Den evangelisk-presbyterianske kirke i Sør-Sudan ønsket dem velkommen, og takket spesielt Moringstar News, som har gjort en formidabel innsats med å spre informasjon om de to fengslede pastorene. Arrestasjonen har vært omtalt i en rekke internasjonale medier og fikk etter hvert stor oppmerksomhet. De to ble nemlig arrestert uten grunn. Først etter en tid lød anklagene mot dem på spionasje. Dette ble så endret til at Reith ble anklaget for å ha 'etablert eller grunnlagt en kriminell organisasjon', mens Michael ble anklaget for 'å ha forstyrret offentlig ro'.

Faktum er at sudanesiske myndigheter lenge har trakassert de to og menighetene de har hatt ansvar for.

La oss takke Herren for det som har skjedd nå i og med denne løslatelsen og la oss fortsette å be for disse to djerve pastorene og deres menigheter.

Bruden forbereder seg for å møte Brudgommen, del 1

Vi lever i en helt spesiell tid, en tid hvor Kristi brud gjøres rede for Brudgommens gjenkomst.

Denne artikkelen, som jeg har oversatt, er skrevet av Sarah Foulkes Moore, som sammen med sin mann, Willard C. Moore, grunnla den månedlige vekkelsesavisen 'Herald of His Coming'. Den har jeg abonnert på siden 1970-tallet, og har hatt stor glede av å lese dens mange gode, oppbyggelige og utfordrende artikler. Jeg håper bloggens mange lesere vil ha like stor glede av denne artikkelen av Sarah Foulkes Moore, som jeg har hatt:

'Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare, og som en lyd av mange vann, og som en lyd av sterke tordendrønn, som sa: Halleluja! For Gud Herren, Den Allmektige regjerer som konge! La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede'. (Åp 19,6-7. Norsk Bibel 88)

Tilsløret som en kvinne fra Østen og skjult blant nasjonene finnes Kristi brud. I Skriften, er Bruden, tilsløret i vakre typebeskrivelser og skygger. Den første er Eva, skapt fra Adam. Slik også med den hemmelighetsfulle Kristi brud: 'For vi er lemmer på Hans legeme. av Hans kjøtt og av Hans bein'. (Ef 5,30. Bibelen Guds Ord, Bibelforlaget)

Akkurat som Eva ble tatt ut fra Adams kropp mens han sov, skjer det samme. Mens kirken sover, blir Kristi brud hentet ut av Hans kropp, som er kirken. I Esters bok finner vi et perfekt bilde av Bruden som gjør seg selv rede. 

Esters bok handler for det meste om som skjer i det kongelige hoff og det kongelige liv, men er samtidig også et tilsløret bilde på det himmelske. Den gir oss i detalj en presentasjon av Ester, den kongelige bruden til Ahasverus, den mektige og suverene kongen, som hersket fra India til Etiopia. 

Valget av Ester
Den mektige Ahasversus, kongen av Persia, innbød til en kongelig fest hvor han inviterte alle de adelige i landet. Hans dronning var den vakre Vashti. Mot slutten av festen ønsket så kongen å vise frem sin skjønnhet for sine undersåtter. Men Vashti nektet å etterkomme kongens ønske. Da ble hennes eiendom satt til side og hennes krone ble gitt til en annen, til den utvalgte, den gudfryktige, Ester.

Vashti er et forbilde på kirken. Det som skjedde med Vashti skjer med kirken i dag. Ahasversus er et bilde på Kongenes Konge og Herrenes Herre som forberedte en nådefest og inviterte hele Hans rike til Hans festbord. Nå ved slutten av denne nådefesten, har Herren sendt en innkalling til kirken for å presentere seg selv, for Hans dom må først begynne med Guds hus. Men som Vashti er hun mest opptatt med sine egne festdager, programmer, skjemaer og seremonier, og er døv for den kongelige innkallingen. 

Til overvinnerne
Herrens siste budskap til de syv menigheter, gjentas syv ganger i Åpenbaringen's andre og tredje kapitel. Det er: 'Den som seirer'. Mens kirken som helhet har nektet å overvinne verden, selvet og djevelen. Kirken i dag har ikke skilt seg fra disse rivaliserende frierne. Fordi hun flørter med verden, og leker med djevelens fristelser, fremstår hun ikke som en ren jomfru viet til Kristus gjennom tid og evighet. Derfor er hennes kongelige byrd som Kristi brud tatt fra henne og gitt til overvinnerne. Og det er de som vil arve løftene som gis til Overvinnerne og som vil sitte sammen med Kristus som Hans Brud på Hans trone og regjere med Ham.

'Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg med min Far på hans trone'. (Åp 3,21)

Det er Guds hensikt at Hans menighet er ment å være strålende og triumferende! Uvurderlig ære og mektige troner er lovet som belønning til de som er overvinnere. Men til alt dette, har den nominelle kirke vendt det døve øret. Den synlige kirken lider i dag overveldende nederlag. 

Hele Skriften åpenbarer den korsfestede, oppstandne, himmelfarne Kristus og Herren som kommer igjen, som presenterer for seg selv en Brud 'vakker som månen, ren som solen, skremmende som hærskarer med sine banner' (Høy 6,10). 

Når Vashti mislykkes, tok Ester hennes plass. Men mens Ester ble brakt til palasset og valgt til å styre og regjere med kongen, ble hun ikke presentert for ham med en gang. Ester er en type brud som ikke er klar uten forberedelse før hun blir presentert for Herren Jesus ved Hans komme.

Dagene med forberedelser er de dagene da vi vinner over vårt kjød og vår synd. Disse forberedelsesdagene begynner ikke når vi blir frelst, men når vi hører Hans kall til å bli overvinnere og vi regner med de omkostningene dette medfører. Kongens kammerherre hjalp Ester med hun trengte for å forberede seg. Og som Ester er en type av kongelig brud tilhørende den himmelske Konge. Kammerherren er et bilde på Den Hellige Ånd, som hjelper Bruden til å bli en overkommer. Det er Åndens tjeneste, som arbeider gjennom Herren og Frelseren Jesu nåde, til å forvandle den troendes liv og hjerte så den blir ett med Guds vilje. Det er Åndens gjerning som bringer oss ut av den gamle skapningen og inn i den nye. Ånden virker når vi gir etter for Hans arbeid, og alt Han ber om er at vi samarbeider.

(fortsettes)

Det profetiske ord og endens tid

'Når endens tid nærmer seg, vil en kropp av mennesker reises opp som vil vende sin oppmerksomhet mot det profetiske ord og insistere på en bokstavelig tolkning. Det vil skje midt i skrik og skrål og motstand'.

Sir Isaac Newton

'Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter'. (2.Pet 1,19)

Rumenske baptister avviser ordinasjon av homofile og samkjønnede ekteskap

Det er kommet mange reaksjoner på nyheten om avgjørelsen som er blitt tatt i First Baptist Church i Greenville, South Carolina, om å tillate samkjønnede ekteskap og ordinasjon av homofile til tjeneste som pastor. Menigheten har også forlatt Sørstatsbaptistene. Det skjedde allerede i 1999.

En av dem er Franklin Graham, sønn til Billy Graham. Han uttrykker stor skuffelse over vedtaket som menigheten har fattet:

'I følge Guds ord er dette synd', sier Franklin Graham, som også siterer Jes 5,20:

'Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!'

Nå får han følge av rumenske baptister. I en uttalelse fra pastor Samy Tutac (bildet), som er president for sammenslutningen av baptister i Timisoara, får Franklin Graham støtte. De øst-europeiske baptistene er samstemte i det tradisjonelle synet på ekteskapet, som en livslang pakt mellom en mann og en kvinne.

Her er uttalelsen fra de rumenske baptistene:

'Vi, trofaste baptister fra Romania, er ufravikelige i vår beslutning om å være forankret i Guds ords lære, og vi avviser denne tilnærming som ubibelsk, syndig og som noe som berører Guds ære og selve naturen til Kristi forsamling. Vi støtter ikke og kommer aldri til å støtte ordinasjon av homofile eller homofile ekteskap. Hvis de statlige myndighetene skulle tvinge dette på oss, vil vi velge å lyde Herren Jesus Kristus, uansett hvilke konsekvenser det måtte få. Vi støtter evangelist Franklin Graham i hans uttalelse, og vi tror at denne menigheten i Sør-Carolina åpenbart har veket av fra Skriftens lære og har kastet over bord baptistiske prinsipper'.

Og baptistene i Romania står heller ikke alene. Nylig kom det en uttalelse fra husmenighetsnettverkene i Kina. Samtlige av dem avviser selv tanken om samkjønnede ekteskap og ordinasjon av homofile. For dem er dette en ikke-sak. De beskriver dette med et ord: synd.

Å lengte etter det som virkelig teller

'Mysteriet med mennesker som har funksjonshemminger er at de lengter mer etter autentisk og kjærlighetsfulle relasjoner enn makt.                                              

De er ikke besatt av å være plassert i en gruppe som gir anerkjennelse og forfremmelse. De roper ut etter det som betyr mest: kjærlighet. Og Gud hører deres rop fordi på en måte responderer de på Guds rop, som handler om å gi kjærlighet'.

Jean Vanier i 'Living Gently in a Violent World', side 22. Norsk oversettelse: (C) Bjørn Olav Hansen.

Dette er hva Bibelen er for meg

'Bibelen inneholder Guds sinn, beskriver menneskets stilling, frelsens vei, synderes dom, og de troendes lykke. Dens lære er hellig, dens rettesnor bindende, dens historie sann, dens beslutninger uforanderlige. Les og bli vis, tro og vær trygg og praktiser dens innhold så blir du hellig. Den inneholder lys til å veilede deg, mat til å gi deg næring, og trøst til å muntre deg.

Den er den reisendes kart, pilegrimens stav, pilotens kompass, soldatens sverd, den kristnes autoritet. Her blir paradiset gjenopprettet, himmelen åpnet og helvetes porter avslørt. 

Kristus er dens hovedemne, vårt bestes design, og Guds ære dens slutt. 

Den skulle fylle våre tanker, bestemme over vårt hjerte, og veilede våre føtter. Les den langsomt, ofte, og under bønn. Den er en grube av velstand, et paradis av herlighet, en elv av glede. Den er gitt til deg i dette liv, og vil bli åpnet ved Dommen, og vil bli husket i evigheters evighet. Den involverer oss i det høyeste ansvar, vil belønne det største arbeid og vil fordømme alle som gjør dens hellige innhold til en bagatell.'

Oversatt fra forordet til Det nye testamentet med Salmene og Ordspråkene, utgitt av National Bible Press. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

En troshelt fra Bagdad

Kan jeg få presentere en av mine troshelter? Hans navn er Maher Fouad (bildet), og er pastor for 'New Testament Baptist Church' i Bagdad.

På tirsdag detonerte en bombe bare noen få øyeblikk etter at pastor Fouad hadde kjørt menighetsbussen ut av garasjen den sto i. Rutene i bussen ble knust, men pastor Fouad og en diakon fra baptistkirken kom uskadd fra hendelsen. Bomben var plassert inne i garasjen. En mekaniker som arbeidet der, ble drept.

Terroren kommer stadig nærmere. Bagdad syder av uro, korrupsjon, en kontinuerlig konflikt med IS og det er vold over alt i hele Irak. Og volden er farlig nær pastor Fouad. Likevel har han bestemt seg for å bli. Til tross for dødstrusler fra islamistene vil han ikke flykte. Han blir hos flokken sin. Slik gode hyrder gjør.

Pastoren for baptistmenigheten i Iraks hovedstad er slett ikke ukjent med dødstrusler. Han er en djerv kristen som har drevet en kristen radiostasjon i Bagdad de siste 10 årene. I programmene har han forkynt evangeliet og bedt for folks ulike behov. Det er den eneste kristne radio-stasjonen i Irak, etter det jeg får opplyst.

Akkurat det har ført til at han har fått mange trusler om å bli tatt av dage fra de som ikke liker det de hører. Det er uklart om bomben som detonerte på tirsdag var myntet på pastor Fouad. Uansett viser dette hvor farlig det er i Bagdad for tiden. Det viser også hvilken pris pastor Fouad er villig til å betale for å kunne fortsette sin virksomhet.

Jeg vil gjerne oppfordre bloggens lesere til å be for Fouad og menigheten han er pastor. Be for radioarbeidet, at mange må komme til tro gjennom dem.

Syrisk prest og 22 assyriske kristne satt fri fra deres fangenskap

Endelig noen gode nyheter fra Syria!

En syrisk prest kidnappet av ukjente militante islamister i midten av juli er blitt løslatt etter mer enn fem ukers fangenskap. Også 22 assyriske kristne som er blitt holdt av IS-krigere er løslatt.

Fem uker etter at fader Antoine Boutros (bildet) og hans sjåfør ble kidnappet på deres vei til en gudstjeneste i den sørlige syriske provinsen Suweida den 12. juli er den romersk-katolske presten satt fri. Det er den melkittisk gresk-katolske patriarken av Antiokia, Gregory III Laham, som kommer med den gledelige beskjeden.

Ifølge nyhetsbyrået Zenit News Agency, med base i Roma, kjenner man ikke identiteten til de som kidnappet denne presten og hans sjåfør. I Suweida-provinsen finnes det flere lokale islamistiske grupperinger som plager lokalbefolkningen. IS har ikke påstått at de står bak denne kidnappingen.

Fire dager før fader Antonie Boutros ble løslatt satte IS fri 22 eldre assyriske fanger fri. Disse 22 kristne var kidnappet seks måneder tidligere fra landsbyene de bodde i langs Khabur-elven i det nordlige Syria. 14 av disse er kvinner. De ble sendt med buss til hovedvei utenfor byen Hassaka. Det er formannen for den syriske føderasjonen i Sverige, Afram Yacoub, som melder dette.

1600 år gammel klosterkirke jevnet med jorden - levningene etter en syrisk helgen gravd opp og vanæret

Rasjonelt er det ikke lett å forklare hatet som IS bærer på mot kristne. Det hatet ligger på et djupere plan enn det er mulig å forklare med sekulære begreper.

Hatet er demonisk.

Det kommer tydelig fram i de utspekulerte og grusomme henrettelsene, torturen og kidnappingene - ikke bare av voksne, men av barn.

Og i går så vi det også mot levningene etter døde kristne. Nylig ble et 1600 år gammelt kloster i det sentrale Syria jevnet med jorden, og levningene etter hellige Elian ble gravd opp, skjendet og vanæret. Da er hatet stort når man til og med gyver løs på levningene etter et dødt menneske.

Abbeden i dette klosteret er Jacques Maurad. Han ble kidnappet for kort tid siden, sammen med en nær medarbeider av seg, Botros Hanna. Hva som er skjedd med dem, vet vi ikke, men man frykter for at de er blitt drept. Tidligere denne måneden ble også 250 kristne som hadde søkt tilflukt i dette klosteret kidnappet. Mange av dem er kvinner og barn.

Den svært vakre kirken som ble jevnet med jorden var en svært populært pilegrimsmål i Syria. Den ble bygget på stedet hvor hellige Elian døde etter at han ble drept av sin far, en romersk offiser, fordi han ikke ville fornekte sin tro på Jesus. Klosteret og kirken lå nær den syriske byen Homs.

Fotomontasje: Daily Express.

Bønnehelg i Kragerø

Jeg gleder meg allerede til neste helg! Da går fire menigheter i Kragerø sammen om å be for byen og distriktet.

De fire menighetene er Pinsekirken Elim, Metodistkirken, Frikirken og Baptistkirken i Kragerø. Jeg skal holde et seminar om bønn fredag og lørdag, og taler på gudstjenesten i Metodistkirken søndag. Men bønnehelgen starter allerede opp torsdag formiddag.

Programmet er som følger:

Torsdag 27. august kl.11.00. Bønnemøte i Frikirken. Kl.19.00 Bønnemøte i Betania.

Fredag 28. august: Kl.11.00 Bønnemøte i Metodistkirken. Kl.19.00. Seminar med Bjørn Olav Hansen i Frikirken.

Lørdag 29. august: Kl.11.00. Seminar med Bjørn Olav Hansen i pinsemenigheten Elim. Kl.13.00 Oppstart 24. timer med bønn i Metodistkirken med blant annet Connected.

Søndag 30.august: Kl.11.00. Fellesgudstjeneste i Metodistkirken. Bjørn Olav Hansen taler.

Alle er hjertelig velkommen!

SISTE: 5 raketter skutt mot Israel - arabisk forbønnsleder ber om forbønn for Israel

Rania Sayegh, som leder et bønnehus i Nasaret, og som var vært taler på den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud ved et par anledninger, ber om forbønn for Israel etter at den nordlige delen av landet ble rammet av fem raketter skutt ut fra Syria torsdag kveld.

Rania, som er en arabisk kristen med stor kjærlighet for Israel, forteller at var i bønn i bønnehuset i Nasaret da hun mottok en alarm på telefonen sin om at det lød sirener i grenseområdene i nord.

'La oss fortsette å proklamere beskyttelse, fred og Hans blod over innbyggerne i Israel, både arabere og jøder', skriver hun.

Rakettene landet i Øvre Galilea nær den libanesiske grensen og på Golan. Angrepet kom svært overraskende, og faktisk i det den israelske hæren gjorde forberedelser for et angrep fra Gaza. I følge nettstedet 'Virtual Jerusalem' ble rakettene skutt ut fra Syria, men det er uklart hvem som står bak.

I april ba representanter iranske myndigheter gjentatte ganger Syria om å slå til mot Israel og åpne en front mot Israel fra Golan-høydene, men det er også mulig at dette angrepet kommer fra islamistiske grupper.

Det er ikke meldt om noen skader i dette rakettangrepet. Rett før rakettene falt ned ble sirener hørt i Kiryat Shmona, og i byene Gonen, Kfar Blum, Kfar Szold, Lahavot Habashan, Neot Mordechai, Amir, Sde Nehamia og Shamir.

La oss følge oppfordringen om å be.

Om å vokte det indre livet

'Noen ganger tror vi helt feilaktig at alle tanker bør uttrykkes, alle visjoner proklameres og alle drømmer tenkes høyt. Vi tror at alt som skjer i vår indre verden, straks skal deles med alle andre.

Dette er selvsagt ikke tilfelle. Det finnes mye som er hellig og privat. Vanligvis bekjentgjør vi ikke de intime sidene ved vårt kjærlighetsliv for andre. På samme måte finnes det intime sider ved vårt indre liv som bør forbli skjult. Henri Nouwen bemerker at 'taushet er den disiplin som vokter Guds flamme i oss og holder den ved like'. Det er i stillheten i vårt eget indre vi best han hegne om våre tanker.

Det er der vi hardnakket kan holde håpet oppe. Det er der drømmer kan vekkes. Det er i vårt indre livs ensomhet vi kan smi våre planer og fatte vanskelige beslutninger. Der kan fortroligheten øves uforstyrret. Der kan vårt eget jeg bli fornyet og forvandlet. Der kan kjærligheten vokse og det som er hellig, voktes og beskyttes.

Hvis vi ikke tar vare på det indre livet, vil vi svekke vår indre styrke og vakle i våre beslutninger. Vi vil stå i stadig større fare for å bli styrt av vår tids dominerende stemmer og miste oss selv. Å holde fast på det som er hellig for oss, er ikke egoisme. Det er rett å ta vare på det som beskytter vårt eget jeg. Dessuten er dette det jordmonnet modig handling kan vokse opp av'.

Charles Ringma: Den indre rytmen under Henri Nouwens veiledning. Genesis forlag, 1997.

Ber om at Gud vil reise opp en hær av forbedere i Danmark

Det skjer noe gledelig i Danmark, noe som virkelig er et stort takkeemne! Den danske ukeavisen Udfordringen forteller om en ny bønneoffensiv hvor danske forbedere har kjent et kall til å reise opp en hær av forbedere i hver by og bygd i Danmark.

Udfordringen gjengir en liste over de kommunene i Danmark hvor det jevnlig blir bedt for alle innbyggerne.

Danskene har også sørget for å oversette boken til den finske forbønnslederen, Päivi Heikkilä, en bok som også ganske nylig ble oversatt til norsk: 'Herren vil gi deg byen'. Her i Norge er boken utgitt av Prokla-Media. Jeg kommer tilbake med en anmeldelse av den her på bloggen. I boken skriver Päivi Heikkilä om hvordan man kan be sammen, om hvordan man kan lede en by gjennom en bønneprosess, om åndelig kartlegging og åndelig krigføring.

Det skal bli veldig spennende å følge med på hva som skjer i Danmark i tiden framover. Når kristne kommer sammen for å be for byen eller bygda si vil ting begynne å skje på mange områder av samfunnet. Det er i bønn kampen står.

I fjor gav Gud meg en visjon for å reise bønnealtere rundt om i Norge. Konkrete steder hvor mennesker kan gå for å be for byen eller bygda de bor selv. Hvordan dette skal realiseres vet jeg ikke, men det er gjenstand for mye forbønn. Er det noe vi trenger er det et skikkelig åndelig gjennombrudd i Norge.

Hva som kreves av oss i en tid som vår. Del 2

Her følger andre og siste del av artikkelen til Ronnie Floyd (bildet), presidenten for Sørstatsbaptistene. Første del ble publisert i går. De fire ordene han tar for seg gjelder ikke bare Sørstatsbaptister, men alle bibeltroende i en tid som vår:

3. Fremtid
Når vi er forankret i Skriften, og vi lever og leder med mot, så kan vi ikke lede med å skue bakover. Vi må ha blikket rettet mot fremtiden. Hva har Gud for deg i din fremtid? Hva har Gud for din menighet i tiden som ligger foran?

Jeg kan ikke male noe perfekt bilde av hvordan min fremtid eller menighetens fremtid vil se ut. Hva jeg dog vet er hvor jeg befinner meg i livet mitt, tjenesten, menigheten og lederskapet, hvilket leder meg inn i en daglig ransakelsens og overgivelsens bønn: 'Herre, jeg er Din, villig og tilgjengelig for Deg til å gjøre hva som helst Du ønsker av meg, i livet mitt, tjenesten, menigheten og blant lederskapet. Uansett hva det er, så vil jeg svare ja'. Jeg vil forsøke å lede menigheten min på denne måten hver dag.

Lær av fortiden. Fokuser på fremtiden.

4. Familien
Det er i denne sammenhengen jeg nå taler til den familien som kalles Sørstatsbaptistene. Vi er forankret i Skriften, vi lever og leder med mot, og vi fester blikket på fremtiden - da er det at vi trenger hverandre mer enn noensinne.

Som pastor eller leder av en kristen institusjon eller tjeneste, så vil jeg ikke drive noen form for solo-virksomhet i en tid som denne. Jeg ville være del av et sterkt kirkesamfunn eller nettverk som holder seg til Skriften med sterk overbevisning. Dette er årsaken til at jeg har bedt om at vi må ta opp igjen, at vi må posisjonere oss slik som kirkesamfunn at vi er rede til å motta menigheter som er enige med oss fullt og helt når det gjelder lære og misjonsvirksomhet, inn i vårt fellesskap. Tusenvis av sterke, evangeliske, bibeltroende menigheter trenger en menighetsfamilie som vår.

Sørstatsbaptister! Vi trenger hverandre og vi trenger menigheter og tjenester, som har en bibelsk lære som oss, og som tenker på misjon som oss og som trenger samarbeide. Oppgaven vår er mye større enn oss selv. Vi må finne måter å nå ut med evangeliet om Jesus Kristus på til hver person i verden og gjøre disipler av dem.

Vi kan ikke gjøre dette alene. Vi trenger familien.

Pastorer kjemper med depresjon og ensomhet

I et intervju med Tullian Tchividjian, som nylig sto frem i media og snakket om sin egen utroskapshistorie, og de følgene den har fått for ham selv og hans familie, fremkommer det også opplysninger som burde få oss alle til å tenke oss om:

En undersøkelse blant amerikanske pastorer viser at 70 prosent av de spurte forteller at de konstant kjemper mot depresjon, mens 71 prosent av dem kjenner seg utbrente. 80 prosent av de spurte sier at pastortjenesten har påvirket deres familier på en negativ måte. 70 prosent av de pastorene som deltok i undersøkelsen forteller at de ikke har noen nære venner.

Flere av pastorene som blir tatt i utroskap velger å ta sitt eget liv.

Undersøkelsen viser også at 72 prosent av pastorene som deltok i undersøkelsen kun studerer Bibelen i forbindelse med de prekener de skal holde.

Hva forteller dette om pastortjenesten? Om forventningspress? Hva gjøres for å hjelpe pastorer med deres arbeidssituasjon? Hva gjøres for å hjelpe dem med deres eget bønneliv?

Jeg lar spørsmålene stå åpne. Dette burde oppta alle oss som er medlem av en lokal forsamling. Jeg tror ikke folk helt forstår hva det koster å være pastor i en forsamling, med alle utfordringene, alle forventningene om å lykkes, kravene om å få menigheten til å vokse, alle konfliktene som pågår til stadighet, og ikke minst møtet med alle som vet så mye bedre om det meste som burde gjøres.

Jeg har selv kjent på mye av dette, ikke minst på ensomheten i tjenesten.

Du kan lese intervjuet i det anerkjente tidsskiftet Christianity Today her:

http://www.christiantoday.com/article/why.do.some.pastors.caught.cheating.kill.selves.tullian.tchividjian.says.he.knows/62274.htm

Ektefellen til Anne Graham Lotz døde i kveld

SISTE! OPPDATERING! Tidligere i dag gikk jeg ut med en oppfordring om å be for Daniel Lotz, som er ektefellen til Anne Graham Lotz, datteren til Billy Graham.

Jeg har nettopp fått vite at Daniel Lotz har gått hjem til Herren i kveld.

La oss be for Anne Graham Lotz og familien i denne svært vanskelige tiden. De to var gift i 49 år. På sine eldre dager utviklet Daniel Lotz en svært alvorlig grad av Diabetes-1.

SISTE: Oppfordring til forbønn: Ektefellen til Anne Graham Lotz utsatt for ulykke

Anne Graham Lotz, datter til Billy Graham, og selv en kjent forkynner, ber om forbønn for sin ektefelle, Daniel Lotz (bildet), som har vært utsatt for en ulykke.

Daniel Lotz ble funnet i ekteparets svømmebasseng mandag. Da han ble funnet gav han ingen respons. Situasjonen er uavklart og Daniel Lotz, som befinner seg på intensivavdelingen ved et sykehus i hjembyen, skal være kritisk.

Anne Graham Lotz skriver i en melding at familien nå 'går gjennom dødsskyggens dal'. Det er kjent at Daniel Lotz har slott med helseproblemer den siste tiden.

Jeg vil gjerne oppfordre bloggens lesere til å be for Daniel og Anne Graham Lotz og deres familie i denne vanskelige tiden.

SISTE: Iransk propagandafilm viser angrep på Jerusalem

En propaganda film fra Iran som viser en stor arme for angriper Jerusalem er nylig lagt ut på Internett. Den viser at trusselen om et angrep fra Iran mot Israel er høyst reell.

Og det er bibelske dimensjoner over dette. Profeten Esekiel beskriver den såkalte 'Gog-krigen' hvor 'Persia' (Iran) er en del av angrepsstyrken (se Esek 38,5), og profeten Sakarja beskriver et angrep på Jerusalem på denne måten: 'Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dag jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det'. (Sak 12,2-3).

Videoen som er lagt ut på nettet er sponset av iranske myndigheter, i følge den statlige israelske nyhetskanalen, Arutz-Sheva-7, og viser tusenvis av muslimer som angriper Jerusalem. Angriperne består utelukkende av iranske soldater.

I den korte filmsekvensen, som er laget av 'Den islamske revolusjonens design gruppe', begynner med å vise iranske soldater som forbereder seg på krig, mens de ifører seg ulike symboler, inkludert symbolene for den iranske revolusjons garden, den iranske Badr organisasjonen, Hizbollah og Hamas.

Så får vi et overblikk over tusenvis av soldater som nærmer seg og som omkranser Jerusalem.

Du finner propaganda filmen her:

https://www.youtube.com/watch?v=OWfmvUxzW_I

Vi tror vi skal klare alt selv

'Så mange mennesker i vår verden er forført av teknologien, for makt og for begjæret etter sikkerhet. 

Vi glemmer så ofte det essensielle: kjærlighet, en hjerte-til-hjerte relasjon, vennlighet, godhet og en åpenhet for dem som er i nød og opplever smerte. 

Vi synes å glemme våre egne skyggesider og svakhet. Vi roper ikke ut om hjelp, for legedom og for Gud. Vi tror ofte at vi skal klare det selv'.

Jean Vanier (bildet) i 'Brev til mine brødre og søstre i L'Arche' 1996. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen.

Foto: Taize/Facebook. Fra Jean Vaniers besøk i Taize i forbindelse med markeringen av 10 års dagen for drapet på Bror Roger, 14.-16. august 2015.

Hva som kreves av oss i en tid som vår. Del 1

Ronnie Floyd (bildet), president for Sørstatsbaptistene og hovedpastor for Cross Church, beliggende i det nordlige Arkansas utfordrer kristne enkeltpersoner og menigheter til å leve etter fire ord i en kritisk tid som vår.

Jeg har valgt å oversette den artikkelen fordi den på en forbilledlig måte setter ord på det vi alle står overfor i vår tid, uansett hvilken kirkesamfunn vi tilhører.

1) Sannhet
I en tid hvor mennesker ønsker å definere deres egen tro, er det min overbevisning at vi må forankre våre liv og vår tjeneste i Guds sannhet. Jeg snakker om den sannhet som alltid har vært sannhet er sannhet, og for evig vil være sannhet. Våre menigheter, ledere, statlige og nasjonale kongresser, våre statlige og nasjonale foretok trenger å være forankret i Guds sannhet.

Hvis vi ikke er forankret i Guds sannhet, vil vi drive vekk fra den. Våre folk og våre menigheter er utfordret mer enn noen gang på dette området. Å holde fast ved Skriftens ord er den eneste veien som finnes hvis vi skal unngå å ende opp i en grøft eller drives vekk fra Guds sannhet.

Jeg er forankret i Bibelen. Jeg tror at Bibelen er ufeilbarlig. Jeg tror Gud har inspirert Skriften - derfor er den helt og holdent sann, autoritativ og til å stole på. Den er Guds sannhet uten feil. Du må ikke anta at dine folk tror eller retter seg etter dette. Ja, dette er vårt håp, men vi må hele tiden løfte opp Guds sannhet. Vær så snill å gjør alt du kan for å løfte opp Guds ord. Det Han sier, det mener Han. Gud har alltid det siste ordet.

2) Mot
Mer enn noensinne trenger vi mot. Det er så mye som står på spill for vår nasjon og for verden. Pastorer, menigheter og kongresser må utvise mot, men alltid i kjærlighet.

Vi trenger modige pastorer, ledere, menigheter og kongresser. Behovet for mot vil bare vokse i dagene som kommer. Jeg kan illustrere dette for dere ved to eksempler fra den siste uken:

Union University, beliggende i Jackson, Tennessee, har annonsert at de vil trekke seg fra Council of Christian Colleges and Universities fordi to medlemsinstitusjoner har akseptert samkjønnede ekteskap. Det var det mot som president Samuel W. Oliver og styret for forstanderkapet ved Union viste igjen viste mot i denne situasjonen. Jeg applauderer Dr.Oliver og forstanderskapet. Må Gud bevare Union University for alltid i Skriften.

Siden 1985, har Dr.Barry McCarty, tjent som hovedleder for sekretariatet for Sørstatsbaptistenes årskongress. Mot slutten av forrige uke, ble det annonsert at Dr. McCarty og hans søte kone Pat blir en del av en menighet tilhørende Sørstatsbaptistene og blir Sørstatsbaptister. Hvorfor? Jeg vil sammenfatte hva han sa:

* Sørstatsbaptister er forpliktet på Guds ord og vår troserklæring.

* Sørstatsbaptister taler med klarhet og integritet i moralske spørsmål

* Sørstatsbaptister er opptatt av de fortapte

Det krevde mot av Barry og hans kone å ta den avgjørelsen. Vi elsker Barry og Pat. Selv om det føltes som om de var en del av familien allerede, ønsket vi dem formelt velkommen, og fryder oss over deres framtid ikke bare som Sørstatsbaptister, men også som en del av fakultetet ved Southwestern Theological Seminary.

Jeg kaller på oss alle i dag til å leve ydmykt og med mot.

(fortsettes)

Her er en tale Ronnie Floyd har holdt om samkjønnede ekteskap nylig:

https://www.youtube.com/watch?v=nEtw0gA39eU

IS-kriger: 'Koranen oppmuntrer til voldtekt'

Nettutgaven til den anerkjente engelske storavisen, The Times, har et stort oppslag i dagens utgave om de mange voldtektene som kvinner blir utsatt for av terrororganisasjonen IS.

Overskriften er: 'Koranen oppmuntrer til voldtekt: Hvordan IS krigere rettferdiggjør å skape sexslaver av jenter'.

Under tittelen kan vi lese følgende:

'I tiden rett før han voldtok den 12 år gamle jenta, tok IS-krigeren seg tid til å forklare at det han var i ferd med å gjøre ikke var en synd. Fordi denne jenta praktiserte en annen religion enn Islam, ga ikke Koranen ham bare rett til å voldta henne, men tilgir og oppmuntrer den som gjør det, insisterte IS-krigeren.

Han bandt hennes hender og kneblet henne. Så knelte han ned ved siden av henne og bøyde seg så i bønn før han la seg oppå henne. Når det hele var over, knelte han nok en gang i bønn, og fullendte voldtekten med en religiøs andaktsstund'.

Jeg har ikke tilgang til hele artikkelen i The Times, men den 12 år gamle jenta er jezidi-folket. Hun skal nå befinne seg i USA, sammen med familien sin.

Billedtekst: Illustrasjonsbilde fra forsiden av The Times. Oppslaget her har ingen ting med saken i dagens nettutgave å gjøre.

Ukraina: 300 barn fikk høre om Jesus for første gang

Denne sommeren har baptister fra Ukraina stått bak organiseringen av 'Galaxy', en sommerbibelskole-leir, hvor de har delt evangeliet med mer enn 500 barn. 300 av disse hadde aldri hørt evangeliet før.

Victoria (bildet), en 12 år gammel jente fra Kiev, er en av disse.

'Jeg elsker virkelig ekstrem-sport', forteller hun og legger til: 'Det var noen venner av meg som inviterte meg og søsteren min til denne leiren i år, og vi var veldig begeistret. Leiren overgikk alle mine forventninger. Jeg elsket alle lekene vi var med på, og for meg var det som om jeg deltok i et stort eventyr. Jeg synes også det var morsomt å være med på øvelsene vi gjorde tidlig om morgenen, jeg tror nesten ikke jeg har vært med på noe så morsomt før'.

Ikke bare storkoste Victoria seg med alle lekene og spillene hun var med på, men hun fikk også hørte evangeliet om Jesus for aller første gang.

'Lederen min gav meg et Nytestamente, boken om Gud', forteller hun. 'Jeg liker egentlig ikke å lese, men jeg tror at dette er den første boken jeg har gledet meg over å kunne lese. Selv om jeg har flere spørsmål enn svar, håper jeg at denne boka kan hjelpe meg til å forstå mer om Gud'.                      

Disse barne- og ungdomsleirene som holder rundt omkring i Ukraina hver sommer er et stort takkeemne. Mange barn og ungdommer får på denne måten høre om Jesus for første gang, og får seg kristne venner på samme alder.

'Sørstatsbaptistene har størst bibelsk integritet i dagens moralske spørsmål'

29 landsmøter for Sørstatsbaptistene har han styrt med sikker hånd, som hovedleder for sekretariatet, uten å være en del av dette trossamfunnet. Men nå har han selv blitt sørstatsbaptist - av overbevisningsgrunner.

Vi snakker om Barry McCarty (bildet). Søndag 16. august ble han tatt opp som medlem av Sørstatsbaptistene. Han ble også fakultetsmedlem for Sørstatsbaptistenes teologiske seminar. Han har tjent under 16 av Sørstatsbaptistenes presidenter. Han begynte mens Charles Stanley var president, men har altså ikke selv vært en del av dette trossamfunnet. På grunn av hans dyktighet har han vært 'innleid' til å inneha det utfordrende vervet som hovedleder for sekretariatet, og har dermed hatt styringen med alle forhandlingene på de årlige landsmøtene.

Frem til nå har Barry McCarty vært pastor innen trossamfunnet Disciples of Christ, og har vært tidligere president for Cincinnati Christian University. Siden 2010 har han vært pastor for Peachtree Christian Church i Atlanta, Georgia.

Til Baptist Press forteller han:

'Jeg leste baptist-historie og oppdaget at ønsket om å gjenoppdage nytestamentlig kristen tro også var det anabaptistene strebet etter under den protestantiske reformasjonen'.

I forbindelse med det siste landsmøtet til Sørstatsbaptistene var det en av delegatene som spurte Barry McCarty: 'Barry, når skal du bli sørstatsbaptist?'

Til dette svarten McCarty: 'Vel, det kan bli snarere enn du tror'.

Gjennom årene har Barry McCarty opplevd en voksende kjærlighet til Sørstatsbaptistene. Det begynte med en voksende takknemlighet for 'The Baptist Faith and Message', som en bekjennelse av sunn bibelsk lære.

'Det hele begynte for 15 år siden når Sørstatsbaptistene antok denne bekjennelsen som sitt trosdokument. Jeg hadde mange samtaler med Paige Patterson, som var president den gangen, om hvordan det skulle presenteres for delegatene som den den gangen kom sammen i Orlando', forteller Barry McCarty, som selv har en sterk tro på Bibelens ufeilbarlighet.

Selv tok han seg tid til å lese denne troserklæringen grundig. Han synes den oppsummerer den kristne tro på en forbilledlig måte. Han gir uttrykk for at han spesielt verdsetter de klare uttalelsene om 'frelse av nåde gjennom tro alene', noe som også bekrefter troende dåp som et bibelsk vitnesbyrd om frelsende tro som en del av Kristi gjerning.

McCarty er også opptatt av at 'akkurat nå er det ingen som taler til vår kultur om moralske spørsmål så klart og med en slik bibelsk integritet som Sørstatsbaptistene'. Heller ikke er så mange opptatt av de fortapte i denne verden, som Sørstatsbaptistene.

Søndag 16. august ble Barry McCarty og hans kone Pat døpt og lagt til menigheten: Sherwood Baptist Church i Albany, Georgia.

SISTE: Saeed Abedini utsatt for brutalt angrep av fengselsvaktene i cellen sin

I følge velinformerte kilder har den amerikansk-iranske pastoren, Saeed Abedini (bildet), som soner en dom på åtte års fengsel i Iran, vært utsatt for et aggressivt angrep fra fangevoktere inne i fengselscellen sin. The American Center for Law and Justice, sier at Abedinis helsetilstand er svært bekymringsfull.

Svært lite informasjon har lekket ut om Saeed Abedini den siste måneden. Hans slektninger i Iran, som pleier å besøke ham, er for tiden ikke i Iran, og iranske myndigheter har avvist alle forespørsler fra Saeed Abedini om å få snakke med sin kone, Naghmeh, på telefon. Som kjent bor hun og ekteparets to barn i USA.

Saaed Abedini sitter for tiden i høyrisikofengselet Rajai Shahr. Angrepet fra fengselsvaktene skjedde i forrige uke.

Det har vært gjort gjentatte forsøk på å få president Obama til å ta fengslingen av Abedini opp med Irans øverste ledelse i forbindelse med forhandlingene med Iran om deres atomprogram, men det ser ut som om USA har ofret Saeed Abedini på alteret. Det er ikke kjent at amerikanske myndigheter har gjort noe for å benytte dette muligheten til å få satt Abedini, som er amerikansk statsborger, fri.

Jeg oppfordrer bloggens lesere til å fortsette å be for pastor Abedini, hans kone og deres to barn.

Avhopper fra Nord-Korea: Tro inntil døden

Kim Eun Jin (bildet), klarte å flykte fra Nord-Korea i 2005 og er nå bosatt i Seoul, hovedstaden i Sør-Korea. I et intervju nylig sa hun at Nord-Korea er det farligste stedet på jord å være en kristen.

Hun er en av mange avhoppere fra Nord-Korea som forteller de samme grusomme historiene fra dette lukkede landet.

Kristne i Nord-Korea blir tvunget til å tilbe Gud i djupeste hemmelighet. Myndighetene i Nord-Korea sier at det finnes ingen Gud, og at den eneste som skal tilbes er landets ubestridte leder.

I intervjuet forteller Kim at hun er født i Pyongyang, hovedstaden i Nord-Korea, i en kristen familie. Selv om religionsfrihet er garantert i den nord-koreanske grunnloven er dette bare en illusjon. Familien måtte holde sin kristne tro strengt hemmelig.

Tusenvis av kristne er internert i fangeleire. Det finnes mange hemmelige troende. Når de blir avslørt blir de fengslet, torturert eller de rett og slett forsvinner. Flere er blitt henrettet offentlig, til skrekk og advarsel for andre.

'Men menigheten overlever ikke bare, den vokser', forteller Kim Eun Jin.

I følge beregninger fra US' Central Intelligence Agency, er omtrent to prosent - eller 480.000 - av den nord-koreanske befolkningen kristen.

Kim forteller at hun møttes med familien hver lørdag kveld, i et lite rom innerst i leiligheten.

'Vi måtte være musestille. Vi hvisket sammen når vi ba, sang salmer eller leste fra Bibelen. Ofte dekket vi til våre hoder slik at det skulle være minst mulig lyd'.

Kim ble ofte bedt om å holde seg utenfor leiligheten disse lørdagskveldene, slik at hun kunne varsle om det kom noen når resten av familien ba sammen. På disse møtene deltok også noen få venner.

'Vi hadde en Bibel hjemme. Bestemoren min, som var blitt en troende under tiden for det japanske imperiet, eide en kinesisk Bibel. Hun oversatte Bibelen for hånd til koreansk på små lapper. På den måten leste vi Bibelen, og vi fant styrke.

Ble oppdaget
I 1994 oppdaget de nord-koreanske myndighetene at faren til Kim drev en undergrunnsmenighet. Faren, og en onkel av henne, ble arrestert og endte opp i en av Nord-Koreas seks arbeidsleire.

'Faren min var skredder inne i byen, og politiet mistenkte at noe var på ferde. Vi tror at de plasserte avlyttingsutstyr inne i butikken og på klærne hans. Den dagen far ble arrestert var jeg på skolen, og jeg kommer aldri til å glemme den dagen. Han gav meg en god klem, som han pleide, og sa at jeg måtte være forsiktig. Ved frokost hver eneste morgen sa han at en dag ville myndighetene dukke opp og arrestere oss fordi vi var kristne. Han snakket om den prisen vi måtte betale en dag for vår tro. Vi husker at han sa ofte: Selv om jeg vil stå ansikt til ansikt med døden, vil jeg velge Jesus'.

Kim tviler på om faren fremdeles lever. Hun sier det slik:

'Alle vet hva som skjer når agenter fra myndighetene griper kristne. De kommer aldri ut av det levende'.

Hun legger til med tårer:

'Jeg vet at min far er i himmelen og ber for Nord-Korea og for min familie'.

Man antar at så mange som 200.000 mennesker befinner seg i arbeidsleire i Nord-Korea, og at 30.000 av disse er kristne.

Ber du for dem?

Glimt fra Israel

Her kommer noen glimt fra Israel. Bildet viser pastor Faud Sakhnini, som fyller 90 år i år, sammen med sin kone Rose og et menighetsmedlem på en utflukt menigheten hadde lørdag.          

Faud Sakhnini har vært pastor for The Nasaret Baptist Church siden 1960! Snakk om trofasthet.

Dette er den eldste baptistmenigheten i Israel, og har vært modermenighet for mange andre menigheter i Galileaområdet. Pioneren for baptistenes arbeid i Israel var den nå avdøde, pastor Shukri Mousa Bishouti. Han kom fra Safaed i det øvrige Galilea, og hadde bakgrunn fra den gresk-ortodokse kirken. Etter å ha fullført sine studier startet han opp et menighetsarbeid i Nasaret. Et menighetsbygg ble reist i 1926 og innviet til Herren. Etter at Mousa hadde trukket seg tilbake fra aktivt menighetsarbeid på grunn av alder, holdt menigheten på å måtte legge ned sin virksomhet. Årsaken var at det ikke fantes lokale ledere til å ta over. Sørstatsbaptistene kom dem til hjelp, og i 1950 kom Dwight L. Baker til Nasaret som utsending fra Sørstatsbaptistene.

På denne tiden arbeidet Faud Sakhnini som lærer for en skole menigheten drev i Nasaret. Siden Baker ikke kunne arabisk, ble Faud Sakhnini en svært viktig medarbeider, og det var de to som reorganiserte menigheten.

Denne baptistmenigheten har helt siden starten hatt et ønske om å plante nye menigheter i Galilea, og som et resultat av dette arbeidet er følgende menigheter blitt grunnlagt: Baptistmenigheten i Yafa i Nararet, i Kana i Galilea, i Turan, Rama og Akko. Flere av dem er blitt startet av unge mennesker fra modermenigheten i Nasaret, som har begynt et pionerarbeid.

Fire personer som har gått på møtene i Baptistmenigheten i Kana ble døpt denne helgen. Dåpsforretter var lederen for Sammenslutningen av Baptister i Israel, Hani Billan. En av de som ble døpt var hans sønn Naaman. De ble døpt ved døperstedet i Jordan.

Baptistmenigheten i Kana i Galilea har nylig hatt sin årskonferanse, med stor oppslutning.

La oss huske våre trossøsken i Israel i våre forbønner. Vi har kontakt med en annen baptistmenighet i Nasaret - Hjemmet til Jesus kongen - som ledes av pastor Saleem Shalash. Jeg kommer tilbake med mer fra hans menighet på et senere tidspunkt.

Foto: Baptists in Israel/Facebook.