tag:blogger.com,1999:blog-20618124.post2484452215035372601..comments2007-02-15T14:13:25.878+01:00Bjørn Olavhttp://www.blogger.com/profile/18136058944986138570bolahans@online.noBlogger2125tag:blogger.com,1999:blog-20618124.post-76078472680547618042007-02-15T14:13:00.000+01:002007-02-15T14:13:00.000+01:00Tusen hjertelig takk for dette bidraget! Det berørte meg sterkt. Jeg kjenner meg så godt i denne opplevelsen til den unge jenta og hennes bestemor. Har selv gjort lignende erfaringer. Gud velsigne den anonyme skribenten!Bjørn Olavhttp://www.blogger.com/profile/18136058944986138570noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-20618124.post-21661347195048520792007-02-15T12:32:00.000+01:002007-02-15T12:32:00.000+01:00Det er så mye ord i kristne sammenkomster og i kirken, at selve ORDET. Jesus Kristus forsv inner for oss. Til og med når vi ber, er det for mye ord. ja vi skal legge alt fram for Herren, men vi behøver mer stillhet og la Ordet få tale til oss. En ung jente som var mentalt tilbakestående hadde fått et bilde av sin Bestemor. Et bilde av Jesus i glans og herlighet. Bestemor hadde brukt å ta jenta med seg inn på soverommet hver kveld , og så stillte de seg opp forann bildet, og sa de får ordene: Takk Jesus. De gjorde korsets tegn og av og til sang Bestemor en liten barnesang for henne. Da jenta flyttet på institusjon senere var bildet det første hun pakket ned. Hun fortsatte med å møte Jesus hver kveld før hun la seg. Hjelperne hennes sa at det strålte av henne når hun var ferdig med sin bønn. Min konklusjon av dette og selvopplevde erfaringer, er at symboler kan være en meget god hjelp. En behøver ikke være katolsk for å bruke de gaver Gud har gitt oss.Anonymousnoreply@blogger.com