Bjørn O.Hansen

La oss ikke forakte det profetiske ord - det er et lys som skinner i mørket, del 2

2009-12-21T00:06:00.003+01:00

Når Jesus talte om sin gjenkomst, brukte Han et bilde. Han talte om fikentreet, et slikt tre du ser på bildet her:

"Lær denne lignelsen fra fikentreet: Når grenene først er blitt myke og det kommer løv, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal også dere, når dere ser alt dette, vite at Han er nær ved for dørene!" (Matt 24,32-33)

Fikentreet er et bilde på Israel, og landet og folket er selve viseren på Guds endetidsklokke. Det fremste endetidstegn er Israels gjenopprettelse som nasjon. Vi leser dette hos profeten Esekiel:

"Men dere, Israels fjell, dere skal skyte grener og bære frukt for Mitt folk Israel, for det er like før de kommer. For sannelig, Jeg er med dere, og Jeg skal vende Meg til dere, og dere skal bli dyrket og tilsådd. Jeg skal la det bli mange mennesker på dere, hele Israels hus, alle sammen. Byene skal bli bebodd, og ruinene skal bygges opp igjen. Jeg skal la det bli mange av både mennesker og dyr på dere. De skal bli enda flere og være fruktbare. Jeg skal la dere være bebodd som i de eldste tider, og la dere få det bedre enn i de første tider. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren." (Esek 36,8-11)

Når Israel gjenoppstod som en nasjon i mai 1948, var ikke det en overraskelse for de som studerte det profetiske ord i Den Hellige Skrift. Dette var noe som det var profetert om en rekke steder. Blant annet hos Jesaja:

"Han skal sette opp et banner for folkeslagene og samle de bortdrevne av Israel, og de spredte a Juda skal Han føre sammen fra de fire verdenshjørner." (Jes 11,12)

Et banner er noe som sees, det er et signal, det drar til seg oppmerksomhet.

Hør! Herren har etablert Israel som et banner. Det gjorde Han når Han begynte å kalle jødene tilbake fra de fire verdenshjørner, tilbake til Eretz Israel.

I uken som gikk samtalte jeg med en som påstod at Gud hadde forkastet sitt gamle paktsfolk. Han var en kristen. Jeg spurte ham når dette skjedde? Om han vennligst kunne vise meg et skriftsted fra Det nye testamente hvor det klart og tydelig står at Guds løfte til dem om landet ikke lenger gjelder. Noe slikt kunne han selvsagt ikke vise til, ganske enkelt fordi et slikt vers ikke finnes i Det nye testamente. Det er jo det motsatte som står:

"Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte ... Gud har ikke forkastet sitt folk som Han tidligere har vedkjent seg." (Rom 11,1a og v.2a)

Gud gjenopprettet Israel i 1948. Det er et historisk faktum. Snart oppfylles alle de andre profetiene som ennå ikke er oppfylt. Jeg liker veldig godt det den internasjonalt anerkjente bibellæreren, Derek Prince, sa i 1973:

"Legg merke til dette, det kommer en dag da bibelske profetier vil være historie!"

(fortsettes)

Evangelist fra Skottland grunnla Brødrasamkoman på Færøyene

2009-12-20T19:31:00.004+01:00

I dag har jeg lest om William Gibson Sloan (bildet), evangelisten fra Skotland, som ble grunnleggeren av Brødrasamkoman på Færøyene. Dette er evangeliske menigheter som tilhører det som går under navnet Plymouth Brethren. Nå er jeg interessert i både Plymouth Brethren og Færøyene, så dette passet i grunnen veldig bra! Interessen for Færøyene er noe jeg deler med min kone, og vi håper begge en dag å komme dit. Jeg ble invitert for noen år siden, men sykdom gjorde det umulig for meg å reise.

Mens jeg leste om William Gibson Sloan oppdaget jeg at Brødremenigheten på Færøyene kan feire 130 års jubileum i år. Da ble nemlig den aller første Ebenezer Hall bygget i Torshavn. Brødremenigheten er forøvrig det nest største trossamfunnet på Færøyene, etter Folkekirken.

William Gibson Sloan ble født 4. september 1838 i Dalry i North Ayrshire i Skotland og han dør faktisk på sin fødselsdag i Torshavn i 1914. Han kom fra en katolsk bakgrunn, men kom tidlig i kontakt med Plymouth Brethren på hjemstedet. Begreper som "troende dåp" og "brødsbrytelse" ble aktuelle for ham, og etter en tid ble han døpt. Det skjedde etter at han reiste ut som misjonær for Traktatmisjonen til Shetland. Her kom han i kontakt med øyas baptister, ble som sagt døpt, og han feiret nattverdfellesskap med dem. Men han så aldri på seg selv som baptist.

I 1865 fikk han kall til å reise til Færøyene. Han hadde hørt om øya via fiskere på Shetland som hadde vært på Fæøyene. De kunne fortelle om det store behovet for evangelisk forkynnelse. Sloan virket også en tid på Orkenøyene. Færøyene var ingen enkel arbeidsmark for Sloan. Han møtte sterk motstand, blant annet fra sognepresten i Toshavn som holdt en serie foredrag hvor han advarte mot William Gibson Sloans forkynnelse. Avisenes leserbrevspalter var også fulle av angrep på Sloan fra andre prester og lutheranere.

Men i 1880 kom de første gjennombruddene ved at mennesker bøyde kne for Jesus, og lot seg døpe på sin bekjennelse. 12. november 1880 regnes som Brødreforsamlingenes fødselsdag da den første forsamlingen feiret nattverd for aller første gang. Etter denne dagen ble det grunnlagt forsamlinger en rekke steder på Færøyene, og Brødrasamkoman teller i dag oveer 30 forsamlinger. 12 prosent av befolkningen på Færøyene tilhører Brødremenigheten.

William Gibson Sloans giftet seg med Elsebeth Isaksen fra Geil, de fikk seks barn. Deres yngste sønn, Andrew, fulgte i sin fars fotspor og ble også evangelist på Færøyene. Elsebeth døde i 1939.

Brødremenigheten Ebenezer i Torshavn har egen nettside. Du finner den her:

http://www.ebenezer.fo/

La oss ikke forakte det profetiske ord - det er et lys som skinner i mørket, del 1

2009-12-20T10:41:00.005+01:00

Den kristne forsamlingen i Tessaloniki (bildet) var opptatt av det profetiske ord og Herrens gjenkomst. Fra den har vi mye å lære.

Evangeliet kom til Europa omkring år 49 etter Kristus. Den første kristne menigheten på europeisk jord ble grunnlagt i Filippi. Etter å ha blitt arrestert på falskt grunnlag, løslatt og senere bedt om å forlate byen, dro apostelen Paulus og hans medarbeider Silas 145 kilometer i sørvestlig retning og kom da til Tessaloniki. Evangelisten og kirkehistorikeren Lukas forteller at at Paulus "slik han pleide", gikk inn i synagogen, og tre sabbater på rad forkynte han at Jesus var den utlovede Messias. Du kan lese om dette i Apgj 17,1-3. Her grunnla så Paulus den andre store menigheten på det europeiske kontinentet.

Tessaloniki var oppkalt etter søsteren til en makedonsk konge i det fjerde århundre f.Kr. Den var hovedstad i sitt distrikt av den romerske provinsen Makedonia og hadde en naturlig havn. Byen lå ved den berømte Via Egnatia, en viktig romersk, militær hovedvei som gikk fra den vestlige kysten av Balkan til dagens Istanbul. Byen ble styrt av såkalte politarker. Dette var en embetsklasse som var helt spesiell for denne regionen. Lukas kaller dem for "byens dommere" i Apgj 17,6.

I den kristne forsamlingen i Tessaloniki fantes det både jøder og hedningekristne, og var dermed preget av etniske forskjeller. Og disse var opptatt av budskapet om Herrens gjenkomst. I det første brevet, som er skrevet omtrent samtidig som menigheten grunnlegges, ca år 50 e.Kr, skriver apostelen til dem:

"Men om tider og stunder, søsken, trenger dere ikke at det blir skrevet til dere. For dere vet selv meget godt at Herrens Dag kommer som en tyv om natten. For når noen sier: 'Fred og ingen fare,' da kommer en plutselig ødeleggelse over dem, som fødselsveene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe unna. Men dere, søsken, er ikke i mørket, så denne Dagen skulle komme over dere som en tyv. Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi tilhører ikke natten eller mørket. La oss derfor ikke sove, slik de andre gjør, men la oss våke og være edrue." (1.Tess 5,1-6)

De første kristne levde i forventningen om Herrens snarlige gjenkomst. Det er tydelig at nettopp forkynnelsen om Jesu gjenkomst, har preget den undervisningen, som apostelen har gitt til disse første kristne i Tessaloniki. De vet at Herrens Dag kan komme som en tyv om natten. Plutselig kan det skje.

Den samme forventingen som våre trossøsken i Tessaloniki hadde bør også vi ha. En forventning om at Jesus kommer igjen - og det kan skje plutselig.

(fortsettes)

Det blir mye underlig når vi ikke har Bibelen som vår autoritet

2009-12-20T00:26:00.003+01:00

De siste dagene har jeg hatt noen samtaler her på bloggen som har vært karakterisert av en ting: de vil ha minst mulig med Bibelen å gjøre. I følge dem er den gått ut på dato. Vi er heller ikke avhengige av den hva vår tro eller vår livsførsel angår. Det eneste vi må gjøre er å følge ånden eller kjærligheten. Så ordner alt seg, og da bli alt riktig.

Så feil kan det bli. Jeg skriver også bevisst ånden med liten å, for det er ikke Den Hellige Ånd vi snakker om. Det er heller en slags god følelse som bekrefter deres eget liv.

For Den Hellige Ånd vil aldri noensinne tale mot Guds skrevne ord. Det er jo Den Hellige Ånd som har "innåndet" Skriften, jfr 2.Tim 3,16. I frafalls- og forfallstider som vår er det viktigere enn noensinne å ha noe som er fast og sikkert, og sikrere enn Ordets klippegrunn er det ikke mulig å bygge livet sitt.

Jeg holder på å lese innledningen til Martyrs Mirror, en samling martyrhistorier fra menighetens grunnleggelse og frem til 1660. Det er en bok på hele 1158 sider, så julelektyren er sikret for i år! Innledningen av boken er skrevet av forfatteren Thieleman J. van Braght, og er datert 25. juli 1659. Altså for ganske nøyaktig 350 år siden.

Det som slår meg når jeg leser denne innledningen er at Thieleman siterer Bibelen svært ofte. Her er sitater fra både Det gamle- og Det nye testamente. Vi må huske at det ikke er lenge siden Bibelen ble mulig å lese for folk flest. Luthers oversettelse til tysk kom i 1522, King James i 1611. Thieleman øser av Skriften, han bygger alt han skriver på den.

Og slik har det vært. Vekkelseskristne har alltid holdt seg til Guds ord, og Guds ord alene. Og det har holdt og det holder.

Det må bli mye rart når man ikke anerkjenner Guds ord som autoritativt, og den grunnvoll alt må prøves på. Står det ikke Ordets prøve, er det neimen ikke mye verd. Uansett hvem som sa det.

De får håne og le av meg så mye de bare vil, jeg har valgt å sette Guds ord først og øverst. Så får livet mitt bli deretter. Det er en velsignelse å følge Guds ord.

Begravelsen etter Oral Roberts overføres direkte via GOD-TV

2009-12-19T17:32:00.003+01:00

GOD-TV vil sende direkte fra Oral Roberts (bilde) begravelse. Dette ble gjort kjent i dag. Sendeprogrammet for mandag 21. desember blir endret.

TV-selskapet overfører direkte fra Mabee center i Oklahoma som har plass til 11.000. Dette er en av bygningene tilhørende Oral Roberts University.

Overføringene begynner kl 3PM (EST) eller 8 AM (GMT).

Det er mulig å laste ned sendingene fra GOD-TV via Internett. Gå til deres webside for mer informasjon.

Den bibelske Maria het Miryam, del 3

2009-12-19T10:51:00.002+01:00

Miryam's herlige lovprisning som gjengis i Lukas 1,46-55 er gjennomsyret av henvisninger til Salmer og profetiske skrifter. Det viser hvor vel bevandret hun må ha vært i Skriften, preget som hun er av å vokse opp blant tsjadikker. Vi skal se litt nærmere på Miryams lovsang:

v.46-47:

"Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd har frydet seg i Gud, min Frelser."

Vi finner to paralleller til dette i Salmene:

"Min sjel skal rose deg i Herren. De ydmyke seg høre det og bli glade. Pris Herrens storhet sammen med meg, la oss sammen opphøye Hans navn!" (Salme 34,3-4)
"Og min sjel skal fylles med jubel i Herren. Den skal fryde seg i Hans frelse." (Salme 35,9)

Hos profetene finner vi følgende paralleller:

"Jeg vil glede meg stort i Herren, min sjel skal fryde deg i min Gud." (Jes 61,10) "... så vil jeg likevel fryde meg i Herren, jeg vil glede meg i min frelses Gud." (Hab 3,18)

v.48:

"For Han har sett til sin tjenestekvinnes ringe stand. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig."

En parallell i Salmene er denne:

"Han skal vende seg til de vergesløses bønn, og ikke forakte deres bønn." (Salme 102,18)

Vi finner også en parallell i 1.Mos 30,13: "Salig er jeg, for døtrene vil prise meg salig." Og i Mal 3,12: "Alle folkeslagene skal prise dere (Israel) salige."

v.49:

"For Han som er mektig, har gjort store ting for meg, og hellig er Hans navn."

Parallelle salmetekster her er:

"De skal prise Ditt store og fryktinngytende navn. Han er hellig." (Salme 99,3) "For Han har gitt løsepengen for sitt folk. For evig tid har Han satt opp sin pakt. Hellig og fryktinngytende er Hans navn." (Salme 111,9) "Ja, store ting har Herren gjort for oss, og vi er glade." (Salme 126,3)

Vi finner også parallelle tekster i Jes 60,16b: "Du skal kjenne at Jeg, Herren, er din Frelser, din Forløser, Jakobs Mektige." Esek 39,7a: "Mitt hellige navn skal Jeg gjøre kjent midt iblant Mitt folk, Israel." Jes 57,15: "For så sier Den Høye og Opphøyede, Han som troner for evig, Han som har navnet Hellig..."

(fortsettes)

Vellykket pastorkonferanse i Kharkiv regionen i Ukraina

2009-12-19T10:13:00.003+01:00

115 pastorer og diakoner fra Kharkiv regionen i Ukraina kom sammen til en konferanse i "Forklaringskirken" 12. desember. "Forklaringskirken", som har hentet sitt navn fra Jesu forklarelse på fjellet, er en svært vakker baptistkirke som ble bygget i byen Kharkiv for ikke så lenge siden.

Pastorene og diakonene fra mange baptistmenigheter i regionen, kom sammen denne dagen for å lytte til undervisning, be sammen og lovprise Gud. Mange steder i Ukraina er det vekkelse for tiden. Og det er behov for lederne i de ulike menighetene for å komme sammen, slik at de kan drøfte veien videre. Rapportene fra samlingen i Forklarelseskirken tyder på at denne dagen fikk stor betydning for mange av deltagerne. I forbindelse med dagskonferansen ble det også foretatt en rekke valg til ulike tjenester.

Evangeliska Frikyrkan i Sverige støtter pionerarbeid i Paraguay

2009-12-19T09:45:00.004+01:00

Det er ikke så ofte vi får nyheter fra Paraguay. I dette fattige søramerikanske landet, som har den mest homogene befolkningen i Sør-Amerika - 90 prosent er mestiser - finnes det bare 4,5 prosent evangeliske kristne. Evangeliska Frikyrkan i Sverige (en sammenslutning av Örebromissionen, Fribaptistene og Helgelsesförbundet) støtter et pionerarbeidet i hovedstaden Asuncion.

I midten av november i år var representanter for samarbeidspartneren i Paraguay på besøk i Sverige for aller første gang. Leotir og hans kone Ilaini Popp representerer Convencion de las Iglesias Bautista Betel (CIBB), Denne sammenslutingen av baptistkirker i Paraguay har drevet sitt arbeid i landet siden 1970-tallet og har 20 medlemskirker i sammenslutningen. Disse 20 medlemskirkene har tilsammen 1400 medlemmer. Evangeliska Frikyrkan støtter dette arbeidet med ledertrening og pionermisjon for å grunnlegge nye menigheter.

I 2010 vil et svensk misjonærpar, Roger og Judith Korsgren med sine barn, reise til Asuncion. Sammen med en nasjonal pastor skal de grunnlegge en ny menighet der.

Du vil kunne lese rapporter fra dette arbeidet her på denne bloggen i tiden fremover. La oss huske våre trossøsken i Paraguay i forbønn, og la oss be spesielt for nybrottsarbeidet i Asuncion.

Bildet er fra en av baptistmenighetene tilknyttet sammenslutningen CIBB.

Kjærlighetsmåltidet og nattverden er uløselig knyttet sammen

2009-12-19T00:27:00.006+01:00

En god venn av meg har utfordret meg til å skrive om mitt nattverdsyn. Nå har jeg publisert ganske mange artikler på denne bloggen om nattverden eller brødsbrytelsen, og det kommer sikkert flere. For dette er noe som opptar meg ganske mye.

I dag, mens jeg har tenkt en del på noen av de spørsmålene som min venn stiller, har jeg også tenkt på n0e jeg har skrevet om ved flere anledninger, nemlig dette: Nattverden, slik vi feirer den i dag, er tatt ut av sin rette sammenheng, og gjort til noe som er Det nye testamente fremmed. Nattverdfeiringen i Det nye testamente er så langt jeg kan se knyttet til Agapemåltidet, eller Kjærlighetsmåltidet. Slik ble nattverden feiret frem til tiden for biskop Cyprian. Han døde i år 258 etter Kristus. På hans tid ble nattverden, eller eukaristin, feiret fastende om morgenen, og Agapemåltidet senere på kvelden, og da som et måltid ment for de fattige. Kirkemøtet i Laodikea i 363-364 forbød praksisen med å holde kjærlighetsfester i menighetene.

Men utgangspunktet er helt annerledes: Nattverden ble feiret som en del av Agapemåltidet. De første kristne ville også ha sett rart på deg om du tilbød dem en spesiell oblat, til dette bruk.

Praksisen med Agapemåltid er beskrevet i 1.Kor 11,17-34, og i Judas v. 12. Biskop Ignatios av Antiokia nevner Agapemåltidet i brevet til smyrerne. Det er konsensus blant bibelforskerne at den kristne forsamlingen i Korint kom sammen på kvelden til et måltid mat, og at denne måltidet ble avsluttet med at man brøt brødet og holdt takkebønn.

Vi vet ikke så mye om hva som skjedde med Agapemåltidet etter at kirkemøtet i Laodikea forbød praksisen, men vi kjenner til at noen av de anabaptistiske gruppene som nettopp hadde som mål å vende tilbake til en nytestamentlig praksis, kom sammen for å spise og bryte brødet sammen. En annen gruppe var kretsen rundt grev Zinzendorf; moravianerne. Gjennom dem introduserte også John Wesley agapemåltidet for de første metodistene, men praksisen ble ikke fulgt opp i noen særlig grad.

Her i Norge er det Edin Løvås som skal ha æren for å ha gjeninnført denne nytestamentlige praksisen. Han har til og med skrevet en liten bok om kjærlighetsmåltidet, med gode tips om hvordan det kan feires. Interesserte kan henvende seg til Sandomstiftelsen og kjøpe heftet gjennom dem.

Jeg skulle ønske flere menigheter kunne finne frem igjen til denne praksisen. Det ville kunne skape et bedre fellesskap. Det er utrolig hvor mye godt som kan deles mellom trossøsken rundt et bord! Og så får man også se hvordan nattverden nettopp knyttes til Kristi legeme. Nattverden er også et fellesskapsmåltid.

"Velsignelsens beger som vi velsigner, er ikke det samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er ikke det samfunn med Kristi kropp. For vi er ett brød og en kropp, selv om vi er mange. For vi har alle del i dette ene brødet." (1.Kor 10,16-17)

Fresken viser Agapemåltidet i tidlig kristen tid.

Storkrig i Israel innen 10 måneder?

2009-12-18T14:46:00.003+01:00

Uavhengige sikkerhetsanalytikere spår storkrig i Israel i løpet av 10 måneder. Israel kan bli angrepet på fem-seks fronter.

Det er sikkerhetsanalytikeren Jisrael Neeman som skriver dette på nettstedet "Mideast on Target". Han mener Netanjahu nå står overfor to alternativer:

Enten stå alene eller bli del av en vestallianse. Prisen for det siste vil være fatal: et endelig ja til PLO staten. Omkostningene ved å stå alene? En krig mot Israel som vil bli ført på fem-seks fronter!

I følge Neeman står Israel overfor seks store utfordringer:

1. Iran utgjør den største og mest truende av dem. Sannsynligheten er stor for at de allerede har eller er nær ved å få sin egen atombombe.

2.Hizbollah i Libanon er en annen stor utfordring. Siden krigen i 2006 har de rukket å bygge seg opp igjen kansje mange ganger så sterkt.

3. Hamas trusselen fra Gaza er svært reell. Den siste tiden har vi sett at de prøver ut nye raketter mot sivilbefolkningen i blant annet Sderot. Hvorfor er det så få protester mot dette?

4. Syria er det store usikkerhetsmomentet. Vil de engasjere seg i en ny storkrig? I såfall vi det bli svært farlig for Israel. Det er ut for å være en viss sannsynlighetsovervekt for en syrisk deltagelse.

5. General Daytons veltrente Fatah-styrke i Judea/Samaria. På papiret skal den slå ned på Hamas. Men den kan også raskt kaste seg inn sammen med de andre fiendene i Israels nabolag i en Arafat-lignende terrorkrig.

6. Den siste utfordringen kan komme fra en Hamas-fraksjon i de samme to områdene. Vi har allerede sett en slik gruppe oppstå nylig, som ble nedkjempet av Hamas. Men det kan eksistere flere, og de kan stå frem i en gitt situasjon.

I løpet av disse 10 månedene, som analytikerne mener er en sannsynlig tid for en eventuell ny krig, kan Israel bli angrepet på fem-seks fronter. I tillegg til disse har man jo også grupper inne i Jerusalem, i Ramallah og andre byer med tungt bevæpede menn og kvinner.

Det er ingen grunn til å slappe av på bønneengasjementet for Israel!

I Timbuktu, Mali og Niger vinnes mennesker en for en

2009-12-18T12:59:00.005+01:00

Når man leser enkelte rapporter fra evangeliske kampanjer i Afrika, leser man gjerne om et stort antall som er blitt frelst. Det er ikke alltid like lett å forholde seg til alle disse store antall, og det er dessverre ikke alltid de stemmer med virkeligheten heller. Det er en viss forskjell på å rekke opp hånden og fremsi en bønn, og det å la seg døpe og bli en del av en lokal forsamling.

Derfor var det så befriende å lese rapporten fra pastor Ibrahim Ag Mohamed. Han underholdes av Metropolian Tabernacle i London, som C.H Spurgeon var pastor for. Pastor Ibrahim Ag Mohamad er utdannet ved London Reformed Baptist Seminary, og har tilsynsansvar for Gao Evangelical Baptist Church, som også når mennesker med evangeliet i Timbuktu (bildet), og Niger gjennom radioarbeid.

I siste nr av Sword and Trowel som utgis av Metropolitan Tabernacle forteller pastor Ibrahim at han hadde med seg en gruppe kristne fra den sørlige delen av Mali, for å lære av de kristne i Gao hvordan de skulle nå ut til den muslimske befolkningen med evangeliet. Evangeliseringsaksjonen pågikk i tiden 7.-12. september, altså under Ramadam. Kanskje ikke det beste utgangspunktet, men hver dag ble team på tre og fire sendt ut for å invitere folk til et evangelisk kveldsmøte. 600 invitasjoner ble delt ut, og folk kom kveld etter kveld for å lytte til forkynnelsen. To av disse ble frelst. En ung kvinne med muslimsk bakgrunn og en mann med animistisk bakgrunn. Denne mannen hadde medlemmer av baptistmenigheten i Goa vitnet for i 15 år!

Det sier litt om trofastheten til medlemmer av baptistmenigheten i Goa, og det sier noe om hvor vanskelig det av og til er å bryte igjennom vantroen i enkelte menneskers liv. Noen må gå en lang vei før de når frem til sannhets erkjennelse. Det er viktig at vi ikke gir opp. Jeg tenker på ordene i Forkynneren 11,1: "Kast ditt brød på vannet! Mange dager etter skal du finne det igjen."

Baptistmeigheten i Goa ledes nå av to lokale pastorer, av Mossa og Samuel, og noen diakoner. Pastor Ibrahim har et tilsynsansvar. Han arbeider nå i Polen med et nyplantingsarbeid. Antall mennesker som kommer til møtene har vokst fra 11 til 30.

- Homofile ikke utsatt for mer vold enn andre

2009-12-18T09:59:00.003+01:00

Så er det slått hull på et av homoaktivistenes mest brukte argumenter: Homofile gutter er ikke mer utsatt for vold enn hetrofile.

For to år siden konkluderte en norsk rapport at med at hele fire av 10 homofile gutter utsettes for grov vold. Nå hevder forskere at rapporten fra 2007 ikke stemmer.

Senest denne uka skrev en som kommenterer på denne bloggen at "som homofil mottar jeg stadig drapstrussler." Det er ille, og slik skal det ikke være. Men da jeg kan fortelle at jeg ofte mottar trussler og sjikane fra mennesker som tilhører eller sympatiserer med de homofile, får jeg ingen reaksjon tilbake. Det er liksom helt greit det, at bibletroende mobbes, sjikaneres og truses for sine standpunkter. Det er de homofile som lider, basta! Kanskje svaret er at det finnes mennesker på begge sider som gjør ting som ikke bør være akseptabelt? Når vi ser hvordan presten som av samvittighetsgrunner ikke ville døpe et barn som hadde lebiske foreldre, så er det merkelig at ikke homobevegelsen går i seg selv og tar avstand fra slik. Men kanskje det ikke passer helt: For da vil det bildet som er skapt at det bare er homofile som utsettes som trakassering, sjikane og vold bli ødelagt. Myten må opprettholdes. Det handler om masse penger og det handler om status.

Spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen i 2007 var for unyanserte. Dermed ble svarene feil. Flott at forskere kan være så redelige at de kan innrømme feil.

For mere om dette, se:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=580962

http://www.vl.no/samfunn/article4766817.ece

Den bibelske Maria het Miryam, del 1

2009-12-17T11:47:00.004+01:00

I advent- og juletider fokuseres det mye på Maria, Jesu mor. Hvem var hun - egentlig? Stemmer bildet av henne, slik det fremstilles både i religiøs og profan sammenheng, med Det nye testamente? I den forrige artikkelserien tok jeg for meg Romerkirkens syn på henne, som på en rekke punkter må avvises som vranglære. I denne serien skal vi se nærmere på Marias jødiske bakgrunn - eller Miryam, som er hennes hebraiske navn.

Vi skal ikke lese mye i evangeliene før vi oppdager at Miryam er en ung jødisk jente, som kan lange avsnitt av de hebraiske skriftene utenat. Hun tilber Jahve, og setter helt og fullt lit til Herrens trofasthet og de evige løfter som ble gitt til Abraham og hans etterkommere. Hun lever helt i tråd med Loven.

I Lukasevangeliet, som portretterer henne aller best, beskrives hun som en jødinne med bakgrunn som tzaddikim, og som lærer opp sin sønn blant tzaddikim, det vil si blant lojale rettferdige jøder.

La oss se litt nærmere på det miljøet Miryam befant seg i. To av de som er nært knyttet til henne er Sakarja og Elisabeth, eller Zecharyah og Elisheva, på hebraisk. Om dem heter det i Lukas 1,6: "Og de var begge rettferdige for Gud, og de vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter." Ordet rettferdig på hebraisk er "tsjaddik". Dette ordet er både et substantiv og et adjektiv. Som adjektiv betyr det "rettferdig" eller "rettvis". Å bli "tsjaddik" betyr da at man erklæres rettferdig, man blir rettferdiggjort eller godkjent av Gud. Som substantiv er "tsjaddik" et menenske som lever rettferdig. Det er et menneske som trofast følger og lever etter Guds ord og lov.

Disse to, Zecharyah og Elisheva, er ingen hvemsomhelst.

Zecharyah var prest av Levi stamme. Hans hustru, Elisheva, kom fra Arons døtre. Disse to lever altså helt i pakt med sine hebraiske røtter. De er rettferdige mennesker, slik som Noah var det i sin generasjon. Om ham heter det i 1.Mos 6,8-9: "Men Noah fant nåde for Herrens øyne... Noah var en rettferdig mann, han var ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud.2

Zecharyah og Elisheva hørte med blant dem Bibelen beskriver som "en rest", de som hadde skilt seg ut, og levde med og for Gud, i en nasjon som vendte seg vekk fra Gud. Disse to er det som blir far og mor til døperen Johannes, mannen som skal kalle Israel som nasjon tilbake til Gud. Døperen Johannes ble fostret opp blant tsadikker, han fikk møte Gud gjennom Skriftene og gjennom ensomheten, stillheten og bønnen Judeas ødemarker. Det er i dette miljøet at også Miryam befinner seg, og som Jesus senere vokser opp i.

Du kan ikke skille Miryam fra hennes jødiske bakgrunn. Det er de som gjør det, og da kan man lett ende opp med en Maria, som har lite eller ingenting til felles med den virkelige Miryam, Jesu mor.

Tegningen er en kunstners fremstilling av Jesus og Hans mor, Miryam.

(fortsettes)

Den bibelske Maria het Miryam, del 2

2009-12-18T00:22:00.003+01:00

Noe av det som griper meg med Miryam - eller Maria, hun som ble Jesu mor, er det vi kan lese om henne i Lukas 1,38:

"Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenestekvinne! La det skje meg etter Ditt ord."

Dette kan vi alle lære noe av. Hennes totale overgivelse til Gud, hennes villighet til å gjøre det Han ber henne om. For hun er jo Hans tjenerinne. Så annerledes mange av oss reagerer i møte med Gud i dag. "Rollene" er byttet om! Gud er blitt en som oppfyller våre ønsker, og som vi i enkelte tilfeller bestemmer over, særlig når vi ikke liker det Han har sagt i sitt eget ord. Da endrer vi dette etter eget forgodtbefinnende.

Det er interessant å se hva Miryam gjør etter englebesøket. Hun oppsøker Elisabeth. Der står i Lukas at hun "dro i hast opp til høylandet, til en by i Juda, og hun kom inn i huset til Sakarja og hilste på Elisabeth." (Luk 1,39) På hebraisk blir Elisabeth til Elisheva, eller Eli sheva, som betyr "Gud har lovet - eller sverget ved ed". Med andre ord: Gud er trofast mot sin pakt. Elisheva er gift med Sakarja, eller på hebraisk Zecharyah. Hans navn betyr: "Herren husker" eller "erindrer". Det vil si: Gud glemmer ikke de løfter Han har gitt. Fra disse to er det Miryam henter styrke. Husk: hun var en ugift tenåringsjente som var trolovet og som var med barn!

Den andre hun henter styrke fra er Hanna. En kvinne som levde 2000 år før Miryam, men det er tydelig å se ved å lese Marias lovsang, at hun har hentet styrke og inspirasjon fra Skriftens ord om Hanna.

I 1.Sam 2,1 leser vi: "Hanna ba og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren. Mitt horn er opphøyet i Herren, min munn er åpnet vidt opp mot mine fiender, for jeg gleder meg i Din frelse."

I Luk 1,46 leser vi dette om Miryam: "Min sjel opphøyer Herren, og min ånd har frydet seg i Gud, min Frelser."

Dette er viktig å få med seg om vi skal forstå hvem den bibelske Miryam er. Ikke den Maria som enkelte har laget henne til. Merk deg følgende:

I Luk 1,48 heter det: "For Han har sett til sin tjenestekvinnes ringe stand. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig."

Disse ordene må ikke tas ut av sin sammenheng. Vi bør også merke oss vers 51 og 54: "Han har vist sin styrke med sin arm. Han har spredt dem som er stolte i sitt hjertes tanke." "Han tok seg av sin tjener Israel, for å minne om sin miskunn..." Det er altså ikke til seg selv hun henleder oppmerksomheten, men hun retter den mot Israels Gud. Vi priser Miryam salig fordi hun viser hen til Jahve, og senere til Gud inkarnert i kjød, Sønnen, Jesus Kristus. Lyskasteren settes ikke mot henne, men mot Ham!

(fortsettes)

Nye rakettangrep mot sivilbefolkningen i Sderot

2009-12-17T09:42:00.003+01:00

For første gang bruker nå militante islamske grupper på Gaza raketter produsert i Russland mot sivilbefolkningen i Sderot. Raketten som går under navnet SSK (bildet) er blitt brukt i kampene i Afghanistan og Irak. Det er tydelig at de militante islamske gruppene på Gaza nå er tilført mer våpen og mer avanserte våpen. Hvor får de pengene fra til å kjøpe alt dette dyre utstyret? Er det ingen som spør om det av norske myndigheter?

For andre gang denne uka er Sderot angrepet med raketter. Dette til tross for at Hamas og andre terroristgrupper har sagt at rakettangrepene skulle stanse. Ingen er blitt skadet i angrepene.

Rakettangrepene skjer samtidig med at Iran driver med prøveskyting av en ny langdistanserakett, og Hamas fastslår at de aldri vil komme til å anerkjenne Israel. Lederen for Hamas, Ismail Haniyeh, sier bevegelsen vil frigjøre det han kaller "det historiske Palestina". Det interessante er jo at det aldri har eksistrert noe Palestina, og det finnes heller ingen palestinsk historie eller noe palestinsk folk.

Det var under en tale på 22-årsdagen for grunnleggingen av bevegelsen mandag sa Haniyeh at det ikke er nok å ha kontroll over Gaza. Hamas tok makten på Gazastripen i juni 2007, etter å ha vunnet palestinske valg året før.

– Hele Palestina, fra Middelhavet til elva Jordan, er ett islamsk land der det ikke er snakk om å gi fra seg noe i forhandlinger. Vi vil aldri anerkjenne staten Israel, sa Haniyeh til en stor folkemengde som viftet med grønne Hamas-flagg.

- Målet er frigjøring av Palestina, middelet er motstandskamp og Jerusalem er vår hovedstad. Flyktningene er en del av vårt folk og må få vende hjem, og krigsfangene er palestinske helter som vi jobber hardt for å få satt fri, fortsatte Hamas-lederen.

Det er ingen tvil om at Israel går svært urolige tider i møte.

Se:
http://www.dagbladet.no/2009/12/17/nyheter/utenriks/israel/gaza/hamas/9550265/

Hanukkah, lysfesten - til minne om et mirakel

2009-12-17T00:42:00.006+01:00

I snart åtte dager har jødene feiret Hanukkah eller Chanukah - lysfesten. Denne høytiden er ikke en del av Herrens høytider som omtales i 3.Mos 23, men den omtales i Det nye testamente. Det er tydelig at Jesus feiret den. Vi leser om dette i Johannesevangeliet. Her kalles denne festen for "festen til minne om templets innvielse". Vi leser at den "ble nå holdt i Jerusalem, og det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos buegang ..." (Joh 10,22-23)

Lysfesten varer i åtte dager, med begynnelse den 25 Kishev i følge den bibelske kalenderen. I år var dette 11. desember, selve festen tar til på kvelden, og varer altså frem til førstkommende fredag på kvelden. Chanukkah er hebraisk for "innvielse".

Denne lysfesten eller innvielsen har sin bakgrunn i noe som hendte under Makkabeertiden, og som profeten Daniel profeterte om. Den greske herskeren Antiochus Epiphanes beseiret jødene og innførte dødsstaff for omskjærelse, sabbatsfeiring og lesning av Torahen. Hensikten var å tilintetgjøre det jødiske folket og dermed hindre at Messias skulle bli født. Antiochus Epiphanes innførte gresk kultur i Jerusalem og vanhelliget templet. Han sørget blant annet for å få slaktet en gris på Guds alter, og stenket blodet i Det aller helligste. Det er verd å merke seg at Jesus bruker denne grufulle bespottelsen mot Gud som et forbilde på den Antikrist som skal komme. I Matt 24,15 sier Jesus: "Når dere ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted - den som leser, han forstå det - da må de som er i Judea, flykte opp til fjellene..."

En far og hans fem sønner besluttet seg for å gå imot de ugudelige påbudene. De ville lyde Guds ord mer enn mennesker. Dette utløste et opprør som førte til at Antiochus og alle hans styrker ble drevet ut av Israel. Men templet lå igjen i ruiner.

Da jødene hadde reist tempelet sitt, og skulle innvie det ved å brenne lys, oppdaget de at det kun var lampeolje til en dag. På mirakuløst vis lot Gud lampen brenne i åtte dager. Dette minnes jødene i dag ved å brenne lys i den åttearmede hanukka-staken, som kalles for «hanukkia». Lysene velsignes og tennes om kvelden, ved solnedgang. Første kveld tennes det ett lys, neste kveld to lys, tredje kveld tennes det tre lys og så videre frem til åttende kveld da alle åtte lysene tennes. Hannukka-lysene er til velsignelse, pynt og glede, men man har ikke lov å bruke dem til andre praktiske formål, som å lyse opp et rom, eller å tenne andre lys. Derfor har de fleste moderne menoraher en niende arm der det settes et lys til praktisk bruk. Det lyset kalles for «shamash» (שׁמשׁ, sol). Etter lystenningen er det vanlig å synge Hannukka-sanger, først og fremst sangene «Hanerut halalu» (הנרת הללו, lysene lovsynger) og «Maoz Tzur» (מעוז צור, Den sterke klippe).

Lysfesten er også en gledens fest, ikke minst lages det og serveres det mange gode kaker. De kan å lage fest, jødene! Der har vi mye å lære.

I verden - men ikke av verden, del 5

2009-12-17T00:05:00.002+01:00

De siste dagene har jeg gått og sunget på en salme fra 1600-tallet. Teksten er tysk, melodien fra Hallingdal. Du kjenner den sikkert. Den passer så godt nå i advent.

Eg veit i himmerik ei borg,
ho skin som soli klåre
der er kje synder eller sorg,
der er kje gråd og tåre.

Der inne bur Guds eigen son
i herlegdom og æra,
han er min trøyst og trygge von,
hjå honom eg skal vera.

Men visst eg veit, ein morgon renn
då dødens natt skal enda
Min lekam opp or gravi stend
og evig fryd får kjenna.

Me takker deg til evig tid,
Gud Fader, alle saman,
for du er oss så mild og blid
i Jesus Kristus! Amen.

Teksten passer i grunnen veldig godt til bibelordet fra Fil 3,20: "Men vårt borgerskap er i Himmelen, og derfra venter vi også stadig på Frelseren, Herren Jesus Kristus."

Hvis kristne er borgere av Himmelen, så er vi jo fremmede her på jorden! Er vi borgere av et annet rike, så er vi også forpliktet til å leve etter de ordninger som finnes for dette riket. Vår lydighet til Herren Jesus Kristus gjør oss til fremmede i denne verden.

Vi ser hvordan denne forståelsen av å være borgere av Guds rike, skaper problemer for de første kristne. Vi leser om dette i Apostlenes gjerninger kapitel 17:

"Disse som har snudd verden opp ned, er også kommet hit. Jason har hatt dem hos seg, og de virker alle i strid med keiserens påbud og sier at det er en annen som er konge - Jesus." (v.6-7)

Den største og endelige adskillelsen vil bare for evig. Vi leser om dette i Åpenbaringen:

"Deretter så jeg en stor, hvit trone og Ham som satt på den. Jorden og himmelen flyktet for Hans åsyn. Og det ble ikke funnet noe sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå framfor Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er Livets Bok. Og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Og havet ga fra seg de døde som var i det, og Døden og Dødsriket ga tilbake de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. Deretter ble Døden og Dødsriket kastet i ildsjøen. Dette er dem annen død. Og hver den som ikke ble funnet innskrevet i Livets Bok, ble kastet i ildsjøen." (Åp 20,11-15)

(fortsettes)

En trosgeneral dør 91 år gammel

2009-12-15T23:11:00.005+01:00

Oral Roberts døde i dag, 91 år gammel. En legende innen den pinsekarismatiske trosfamilien er dermed forfremmet til herligheten. Gjennom årene holdt han mer enn 300 helbredelseskampanjer i mer enn 35 land på seks kontinenter. Det er anslått at Oral Roberts la hendene og ba for mer enn to millioner mennesker til helbredelse. Og mange opplevde Guds mirakuløse kraft gjennom denne mannens tjeneste.

Helt frem til noen få uker siden har han holdt det gående. I helgen ble han lagt inn på det lokale sykehuset etter et fall, og en påbegynnende lungebetennelse. Lungebetennelsen forverret seg og det var denne Roberts døde av.

Oral Roberts har satt spor etter seg. TV-evangelisten bygget sitt eget universitet og skole for utdannelse av leger. Universitetet har i dag 4000 elever. 17 år gammel holdt han selv på å dø av turberkulose, men opplevde Guds helbredende kraft og ble selv en som ba for syke.

Jeg stiftet tidlig bekjentskap med Oral Roberts sin tjeneste. En av de første bøkene jeg leste som nyfrelst var "Kallet", hans selvbiografi. Den var viktig for meg den gangen, og gav inspirasjon til å leve helhjertet for Jesus. Senere kom en annen bok av Roberts til å bety mye, i dansk utgave: "Udsædstroens under". Den leste jeg så mange ganger at alle bladene løsnet. Boken gav nye perspektiver når det gjelder det å så penger inn i Guds rike. For noen år siden opplevde jeg at Gud ba meg om å lese opp igjen en bok Oral Roberts hadde skrevet om tungetalen, og jeg kjente meg ledet til å be Gud tenne ilden på nytt i mitt liv. Gud svarte på den bønnen. Gjennom Oral Robets sin tjeneste opplevde jeg å få et nytt syn på Gud: En Gud som fortsatt gjør under!

Jeg har nok gjennom årenes løp endret syn på en del av den teologien Oral Roberts sto for, men det hindrer ikke at jeg ser hvordan Gud reiste denne mannen opp og utfordret oss alle til å tro Gud for store ting. Kontroversiell var han i sin tid, og motgang fikk man mye av. En datter døde i en flyulykke i 1977, hans eldste sønn Ronald døde 1982. Hans elskede kone gjennom mange år, Evelyn døde i 2005.

Se her for mer stoff om Oral Roberts:
http://charlotteglaze.com/private/orlegacy/

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=197107

http://www.vl.no/folk/article4762616.ece

Lengselen etter Gud

2009-12-16T10:12:00.002+01:00

Før jeg tar natten har jeg de siste dagene lest et lite stykke fra den siste boken til Bror Roger, grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten Taize: "A glimmer of Happiness". Fra denne henter jeg følgende, som jeg har forsøkt å oversette:

"Så langt bakover i historien vi kan gå, har utallige troende kjent, gjennom bønn, at Gud bringer lys innenfra.

Allerede før Kristus, uttrykte en troende sin lengsel:

'I min sjel lengter jeg etter Deg om natten. Ja, i min ånd, i mitt indre, søker jeg Deg med iver." (Jes 26,9)

Åre århundrer etter Kristus, skrev den hellige Augustin: 'En lengsel som roper ut til Gud er allerede bønn. Hvis du ønsker å be uavbrutt, må du ikke slutte å lengte.'

Lengselen etter fellesskap med Gud er lagt ned i menneskets hjerte siden tidens morgengry. Dette fellesskapets mysterium berører det mest intime i oss, vår værelses innerste djup.

Og vi kan si til Kristus: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord." (Joh 6,68)

I verden - men ikke av verden, del 4

2009-12-16T00:24:00.004+01:00

Om ikke mennesket gir frivillig gjensvar på Guds kall til å leve adskilt, kan ikke fellesskap med Gud re-etableres. Dette er ikke gode og politisk korrekte toner i dagens teologiske debatt. Men det er likevel sant. Apostelen Paulus skriver i 2.Kor 6,14-18:

"Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet med lovløshet? Og hvilket samfunn har lyset med mørket? Og hvilken samklang er det mellom Kristus og Belias? Eller hvilken delaktighet har en troende med en ikketroende? Og hvilken enighet er det mellom Guds tempel og avguder? For dere er Den levende Guds tempel. Som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og vandre iblant dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk. Derfor: Kom ut fra dem og vær atskilt, sier Herren. Rør ikke ved det som er urent, så skal Jeg ta imot dere. Og Jeg vil være Far for dere, og dere skal være Mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige."

Når hørte du en preken over disse ordene sist?

Vi kan ikke unnslippe det faktum at det å tilhøre Gud betyr å adskille seg fra verden. Apostelen Johannes skriver: "Hvis noen elsker verden, er vår Fars kjærlighet ikke i ham." (1.Joh 2,15)

Guds perfekte hellighet og rettferdighet får oss til å si som mennene fra Bet-Sjemesh: "Hvem kan bli stående for Herrens ansikt?" Svaret på det spørsmålet finner vi i Salme 24,4: "Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin sjel til løgn og som ikke sverget falskt."

Når vi leser slike ord som Davids i Salme 24 er det naturlig å spørre seg selv: Hvem kan møte disse kvalifikasjonene? Utenfor det helliggjørende verk som Kristus gjør i våre liv, kan ingen! Men skal vi oppleve dette helliggjørelsens verk i våre liv så må vi være villige til å skille oss fra all synd og verdslighet!

"Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire, noen til ære og noen til vanære. Om noen da renser seg fra disse sistnevnte kar, skal han selv være et kar til ære, hellighet og nyttig for Mesteren, gjort i stand til all god gjerning." (2.Tim 2,20-21)

Gud tolererer ikke en halvveis adskillelse. Jesus sa: "Dere kan ikke tjene både Gud og mammon." (Matt 6,24) Du finner det samme uttrykt i Jak 4,4: "Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud." Og i Ef 5,11: "Og ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men avslør dem heller."

Kan det sies klarere? Jeg må spørre meg selv hva dette betyr konkret i mitt eget liv. Trenger du å stille deg det samme spørsmålet?

(fortsettes)

Bildet: Fra en Taize-gudstjeneste, hvor deltagerne samles rundt korset.

Radikalt og utfordrende om bønn

2009-12-15T11:41:00.004+01:00

Jeg holder på å lese en av de aller mest utfordrende bøker jeg har lest noensinne. Shane Claiborne og Jonathan Wilson-Hartgrove's bok: "Bli det du ber." Dette er en helt annerledes bok om bønn enn noe av det du ellers har lest i emnet. Garantert! De to slår fast: "Bønn er viktig. Men det er like viktig at vi svarer på kallet om selv å bli det vi ber om." De siterer en venn av dem, John Perkins, som har sagt: "Når du ser at noen behøver en rullestolrampe, ikke sett deg ned og be om det! Bygg den selv."

Bønn kan bli en from undskyldning om å handle. Vi har vel alle møtt de som sier: "La oss be over det," og du vet at det er det samme som å si: "Vi gjør ingenting med det!"

Denne boken vil ryste deg ut av bekvemmeligheten. Så du er herved advart. Men den bringer oss tilbake til den autentiske livet de første kristne levde, og vi stifter bekjentskap med menn og kvinner gjennom kirkens historie, som utgjorde en forskjell. Det levde etter det benediktinske prinsippet: ora et labora. Be og arbeid. Det går nemlig hånd i hånd. Her lærer du å be Fadervår på radikal måte, og her stifter du virkelig bekjentskap med Guds rikes prinsipper slik vi finner dem nedskrevet i Bergprekenen.

Det som gjør denne boken ekstra spennende er at det er disse to, Shane Claiborne og Jonathan Wilson-Hartgrove som skriver den. Disse to er ingen teoretikere, de lever det de forkynner. Og det også til gangs. Shane Claiborne har vi vært så heldige å stifte bekjentskap med her i Norge, både ved hans besøk på Menighetsfakultetet og på Korsvei-festivalen, mens Jonathan Wilson-Hartgrove for mange er et helt nytt bekjentskap. Han er en del av Rutba-kommuniteten i Durham, en liten urban kommunitet og er leder for det som kalles School for Conversion.

Trenger du å se endring i livet ditt. Da er dette boken for deg! Synes du at du har det helt greit. Da er dette boken for deg!

Om du ikke får den til jul, sørg for at du kjøper den rett på nyåret. 2010 kommer ikke til å bli det samme som 2009 for deg, om du leser denne boken og gjør som den sier!

Den er utgitt av Luther forlag. Og nei jeg får ikke noen penger for å reklamere for den. Jeg har til og med kjøpt den for egne penger. Den koster 249,- men det er småpenger innholdet tatt i betraktning.

Nytt nettverk vil arbeide for at svenske baptister vender tilbake til vekkelsesarven

2009-12-15T09:53:00.004+01:00

Endelig er det positive nyheter vi kan melde fra Sverige, og attpåtil blant svenske baptister!

I går ble "Nettverk for klassisk baptisme og kristen tro" stiftet i Göteborg. Bak initiativet står et 20-talls ledere fra noen baptistforsamlinger i det sørvestre Sverige. Nettverket vil løfte fram den klassiske vekkelsesarven. Det lyder som god musikk i mine ører!

Nettverket er blitt grunnlagt som en reaksjon på "den uholdbare situasjonen som gradvis har oppstått gjennom samfunnsledelsens håndtering av evangeliet, bibelsyn og bibelord," heter det i en pressemelding. Og her legges det til:

"Det histiorisk kjente har av svenske baptistsamfunnets ledelse blitt forvandlet til noe ugjenkjennelig."

Nettverket anklager ledelsen i det svenske baptistsamfunnet for å være uklare:

"Samtidsideologier uten evangelisk grunn har mer og mer fått feste seg og fått en røst hos ledende baptist ansvarlige."

Det nye nettverket mener det svenske baptistsamfunnet har utviklet seg mer og mer til å bli lik den kirke den en gang brøt ut av.

Vi kommer til å følge utviklingen i dette nettverket med spenning, og ber om at de må lykkes i å føre de svenske baptistene tilbake til utgangspunktet: en klippefast tro på Guds ord.

Se også:http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=197033

I verden - men ikke av verden, del 3

2009-12-15T00:06:00.003+01:00

Det eksisterte et samfunn mellom Gud og Adam og Eva som var helt unikt. 1.Mos 3,8: "Og de hørte Gud Herren som vandret i hagen da dagen var blitt sval." (Norsk Bibel 88) Syndefallet forårsaket et brudd i denne relasjonen, det oppsto et gap mellom Gud på den ene siden og mennesket på den andre. Som et resultat av de første menneskers fall er alle mennesker under synd. Jesaja sier det slik i Jes 53,6: "Vi fòr alle vill som får. Vi vendte oss hver til sin vei..." Apostelen Paulus beskriver den samme tragedie i Rom 3,11-12 og v.23: "Det er ikke èn som er forstandig. Det er ikke èn som søker Gud. De har alle bøyd av. Alle sammen er de blitt fordervet. Det er ingen som gjør godt, bei, ikke en eneste... for alle har syndet, og mangler Guds ære."

Vi finner det samme igjen litt senere i Romerbrevet: "Derfor, slik som synden kom inn i verden ved ett menneske og døden ved synden, og døden slik trengte seg inn til alle mennesker, fordi de alle syndet ..." (Rom 5,12) Den åndelige død som oppstod i Edens hage er det samme som å bli adskilt fra Gud, Han som er selve livets kilde. På grunn av det første menneskets opprør mot Gud, fikk syndefallet blant annet de følge at mennesket har plassert seg under Satans herredømme. Vi leser om dette i Ef 2,1-2: "... dere som var døde i deres overtredelser og synder, de som dere en gang vandret im, etter tidsånden i denne verden, etter fyrsten over luftens makt, den ånd som nå er virksom i ulydighetens barn."

Faktum er at om mennesket skal komme i kontakt med Gud igjen, må det adskille seg fra denne innflytelsen som satans herrevelde representerer! Mennesket må bli født på ny. Jesus sier det slik:

"Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike." (Joh 3,3)

Når vi bli født på ny, det vil si når vi tar imot Jesus som vår Frelser og gjør Ham til Herre i våre liv, da går vi over fra satans rike til Guds rike, fra mørke til lys. Vi skifter med andre ord borgerskap. Vårt borgerskap er nå i himmelen!

I Tit 2,14 heter det:

"Han (Jesus) som ga seg selv for oss, for at Han skulle kjøpe oss fri fra all urettferdighet og rense for seg selv et eiendomsfolk, som har iver etter å gjøre gode gjerninger."

Kristus gav seg selv for å bane veien for et folk som skulle bli Hans egne. 1.Peter 2,9 definerer dette folket for oss slik:

"Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, så dere skal forkynne Hans underfulle storverk, Han som kalte dere ut av mørket og inn i sitt underfulle lys."

Legg merke til dette: et eiendomsfolk. Som kristne er vi Guds spesielle eiendom, fordi Kristi blod har kjøpt oss! Vi er dyrt kjøpt. Jesus gav sitt liv for hver eneste en av oss, og Han kjøpte oss fri fra satans herrevelde. Vi er nå Hans eiendom.

(fortsettes)

Profetiene går i oppfyllelse - 30 år siden de første jødiske bosetningene i Judea og Samaria

2009-12-14T14:30:00.003+01:00

I dag har jeg tenkt en del på den mektige profetien i Jeremia kapitel 31. Om de planene Gud har for Samaria og Judea, og som vi begynner å se oppfyllelsen av rett for våre øyne! Jeremia profeterer om en tid hvor Gud skal samle jødene fra landet i Nord, og fra alle landene hvor de er spredt og samle dem i Eretz Israel. La oss lese de profetiske ordene først:

"Herren har vist seg for meg fra den eldste tid og sagt: Ja, med evig kjærlighet har Jeg elsket deg. Derfor har Jeg latt Min miskunn mot deg vare. Igjen skal Jeg bygge deg opp, og du skal bli bygd opp igjen, du jomfru, Israel. Du skal igjen bli prydet med dine tamburiner, og gå ut i dansen med dem som gleder seg. Du skal igjen plante vingårder på Samarias fjell. De som planter skal plante og spise av dem som vanlig mat. For det skal komme en dag da vaktmennene skal rope på Efraimfjellet: Stå opp, og la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud. For så sier Herren: Bryt ut i jubel for Jakob med glede og rop med fryd over den fremste blant folkeslagene. Forkynn, lovpris og si: Herre, frels Ditt folk, Israels rest! Se, Jeg skal føre dem fra landet i nord og samle dem fra jordens ytterste ender. Blant dem er det både blinde og lamme, en kvinne som er med barn og en som har fødselsveer. Sammen er de en stor folkemengde som vender tilbake. Gråtende skal de komme, og mens de ber om nåde, skal Jeg lede dem. Jeg vil la dem komme til elver med rennende vann, på en rett vei hvor de ikke skal snuble. For Jeg er Far for Israel, og Efriam er Min førstefødte." (Jer 31,3-9)

Det er i år 30 år siden de første jødiske beboelsene så dagens lys i Judea og Samaria. Vel og merke etter den moderne staten Israels grunnleggelse. Jødiske bosetninger på Golan-høydene, på Gaza-stripen og i Jordandalen - som ble frigjort i forbindelse med den såkalte Seksdagerskrigen i 1967 - begynte å dukke opp i 1970-årene da 53 nye jødiske beboelser ble opprettet. Til sammenligning kan jeg opplyse at i resten av Israel ble det bygget 34 i samme tidsrom.

Jødiske bosetninger i det jødiske kjerneområdet Judea og Samaria, det som kalles Vestbredden, begynte først etter 1975. Det var regjeringen til Rabin som tillot at det ble bygget ulike leire i Ofra og Maale Adumim, såvel som militære utposter i Tekoa og Kochav Hashachar og en sivil utpost i Kadum/Elon More. Disse og et dusin flere ble senere til ordentlige beboelser eller landsbyer.

Hillel Fendel skriver i bladet Israels Røst, som utgis av Gro Faye-Hanssen Wenske, at "mellom 1977 og 1985 ble det bygget opp 89 jødiske beboelser i de befridde områder. I løpet av denne tiden ble det opprettet dem regionale forvaltniger som samlet byene i grupper. De regionale råd, som da ble bygget var: Benjamin, nord for Jerusalem; Shomron, hele Samarias område som begynte syd for Ariel til beboelsene i nord nær den arabiske byen Jenin; Gush Etzion, syd for Jerusalem; de sydlige Hebron-bergene ennå lenger syd, og Gush Katif på Gasa-stripen."

Det er gledelig å merke seg at befolkningstilveksten øker i Judea og Samaria, og overgår de andre delene av Israel - helt etter de profetiske ordene! I den første halvdelen av 2006 økte den jødiske befolkningen med tre prosent i disse områdene, som er nesten tre gager så mye som i resten av landet. Nå teller innbyggertallet i Judea og Samaria over 300.000 sammenlignet med 30.000 i 1995.

Baptistkirke i Sverige påtent i kveld

2009-12-13T22:47:00.004+01:00

OPPDATERING finner du mot slutten av artikkelen:
Baptistkirken i Munktorp i Västmanland i Sverige ble påtent på i kveld. Politiet har arrestert en person som de holder mistenkt for å ha tent på kirken. Det var ved 17.30-tiden at politiet og brannvesenet ble varslet om brannen. Brannvesenet kom raskt til kirken og fikk kontroll over brannen.

Det foreligger på dette tidspunktet ingen opplysninger om hvilke skader som kirken påført er påført. Politiet ser på brannen som en mulig mordbrann. Det er heller ikke gitt noen opplysninger om gjerningsmannen. Men vedkommende ble pågrepet av politiet klokken kvart over syv i kveld.

Se også:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=196923

Det er en 16 år gammel gutt som er innbrakt til politiet mistenkt for å ha tent på kirken. Selve kirkebygget har fått mindre skader. Også i 2008 ble denne kirken utsatt for brann. Den da nybygde kirken fikk skader for 1,3 milloner kroner og måtte totalrenoveres.