Stor er din trofasthet, del 1

 Sangen  'Stor er din trofasthet', skrevet av Thomas Chrisholm (1866-1960), hører med blant de sangene jeg oftest valgte når jeg ledet gudstjenestene i den kirkelige sammenhengen jeg tilhører. Det hender jeg nynner på den om dagen også.

En annen sang om Guds trofasthet lyder slik: 'Gud er trofast! Slik lød sangen blant Guds folk i fordums tid. Samme sang fra tider gangen toner klar som dagen lid. Han som før sitt folk velsignet er for oss den samme enn. Gud er trofast, Gud er trofast, syng det om, og om igjen!'

Det fortelles en historie som går 150 år tilbake i tid. Den tyske keiseren, Wilhelm II, spurte en gang sin rådgiver, Otto von Bismarck, om han kunne bevise Guds eksistens. Bismarck skal da ha svart uten å nøle: 'Jødene, Deres Majestet, jødene!'

I dag, mer enn noensinne, står det jødiske folk - og spesielt staten Israels mirakuløse gjenfødelse - som et sterkt vitnesbyrd om Guds eksistens! Den er en proklamasjon om at Gud holder ord. At han er trofast mot sine løfter. De er evige og uforanderlige. 14.mai 1948 gikk ordene i Jesaja 66,8 i sin bokstavelige oppfyllelse: "Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på en dag, eller blir et folk født på en gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner."

Det jødiske folkets historie, gjenopprettelsen av staten Israel, jødenes overlevelse fram til vår tid og løftene om deres framtid og håp står som et bevis på det profetiske ordets oppfyllelse. Som en gylden tråd gjennom hele Det gamle testamente, presenterer de hebraiske profetene en liste med helt spesifikke begivenheter for det jødiske folk, som skulle gå i oppfyllelse tusenvis av år frem i tid. I det Gud trekker forhenget til side og tillater Moses, Jesaja, Esekiel, Sakarja og flere andre å avsløre detaljene, ser vi en linje som går fra Abraham, Isak og Jakob og som bekrefter Guds evige løfter til Israels land og folk. Her passer det godt å sitere det profetiske ordet fra Jesaja 46,10: "...jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg."

Vi skal i kommende artikler se nærmere på hvordan Gud viser sin trofasthet i praksis mot det jødiske folk, som et eksempel for oss.

fortsettes