Stor er din trofasthet, del 2

 Vår reise starter med at Gud introduserer seg selv for et menneske som en dag skal bli kalt Troens far og Guds venn, og som jødenes stamfar. Fra Abraham ville Gud la føde fram et folk for seg selv: "Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse." (1.Mos 12,2) Se også 5.Mos 7,6.

Gjennom Abrahams etterkommere, skulle deres relasjon med Gud, deres historie, deres profeter og deres skrifter, introdusere Gud for nasjonene. Gud ga også Kana'ans land, fra Nilen til Eufrat til Abrahams ætt som en arv: "Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå dine øyne og se ut fra stedet der du står - mot nord, mot syd, mot øst og mot vest! For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt for alle tider. Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Hvis et menneske er i stand til å telle jordens støv, så skal også din ætt kunne telles. Stå opp og dra gjennom landet så langt og så bredt som det er! For deg vil jeg gi det." "Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elv, floden Frat." (1.Mos 15,18)

Denne arven ble sikret som en betingelsesløs pakt som opprettholdes av Gud, ikke mennesker: "Herren åpenbarte seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt, men bli boende i det land jeg sier deg. Opphold deg som fremmed her i landet. Jeg vil være med deg og velsigne deg! For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse land, og jeg skal holde den ed jeg har lovt Abraham, din far. Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land. Og i din ætt skal alle jordens folk velsignes." (1.Mos 26,2-4)

Gud åpenbarer videre for Abraham at hans etterkommere skulle være slaver i Egypt i 400 år ( se 1.Mos 15,13). Deretter skulle det komme en dom over Egypt, og Israels befrielse fire generasjoner senere.

Begge disse profetiene ble oppfylt ned til minste detalj.

40 år etter at de hadde forlatt Egypt, sto en nasjon av tidligere slaver på utsiden av Det lovede land, klar til å gjøre sin entre. Rett før han ga over lederskapet til Josva profeterte Moses og forutså et opprør og at israelittene ville falle for avgudsdyrkelse:  - se 5.Mos 52,15-21. Dette opprøret ville få en konsekvens som er beskrevet i 5.Mos 28,64-67: "Herren skal sprede deg blant alle folkene fra jordens ene ende til den andre. Der skal du dyrke andre guder, som verken du eller dine fedre har kjent, stokk og stein. Blant disse folk skal du aldri ha ro. Det skal ingen hvile være for din fot. Herren skal der gi deg et bevende hjerte og uttærte øyne og en vansmektende sjel. Ditt liv skal henge i et hår. Du skal engstes natt og dag og aldri være sikker på ditt liv. Om morgenen skal du si: Var det bare kveld! Om kvelden skal du si: Var det bare morgen! - for den angst du kjenner i ditt hjerte, og for det syn du ser med dine øyne."

fortsettes