Vi minnes Den hellige Gregor av Nyssa

I Østkirken feires i dag minnet om Den hellige Gregor av Nyssa (359-394), en av de såkalte "kapadokiske fedre": Basilius av Caresarea, Gregor av Nazianz og alstå Gregor av Nyssa. Kapadokia ligger i det moderne Tyrkia. Han var den tredje av ialt 10 barn, og vokste opp i en gudfryktig familie. Både hans bestemor, Macrina, og hans foreldre, Basil og Emelia, og hans brødre og søster, Basilius av Caesarea, eller Basil den store som han også kalles, Peter av Sebaste, og Macrina, er alle anerkjent som helgener av Kirken. Gregor av Nyssa er en av de store veilederne i det indre livets landskap. Han spilte en avgjørende rolle ved Kirkemøtet i Konstantinopel i 381 da treenighetslæren ble formulert. Ble overtalt av sin bror Basilius til å bli biskop i Nyssa i Kapadokia, men hadde sin største styrke på den åndelige erfarings område. Forfatter av betydelige oppbyggelsesskrifter. På svensk finnes Mose liv (Artos). Hans bror, Basilius av Caesarea (330-379) ble på 370-tallet biskop i Caesarea hvorfra han øvet et markant lederskap i Kirken i hele Lille-Asia. Ble klosterlivets arkitekt i Øst-Kirken og engasjerte seg sterkt for de fattige og syke. I dag skal vi, for å hedre minnet om Gregor av Nyssa sitere noe han har skrevet:

KRISTUS I OSS

Paulus viser oss hvilken kraft som ligger i Kristi navn når han kaller Ham Guds kraft og visdom, vår fred, det lys som ingen kan nærme seg, vår helliggjørelse og gjenløsning, vår yppersteprest, vårt påskelam, våre sjelers forsoning, en "utstråling av Guds herlighet og bildet av Hans vesen", den som har skapt alle tidsaldre, åndelig mat og drikke, klippen og vannet, grunnvollen for vår tro, hjørnesteinen, den usynlige Guds bilde, en veldig Gud, hodet for legemet som er kirken, den førstefødte blant mange brødre, en megler mellom Gud og mennesker, en enbåren sønn kronet med ære og herlighet, herlighetens herre, alle tings opphav, rettferdighetens herre, og dertil også fredsfyrste, konge over alt og den som har herrevelde over et rike uten grenser.

Når alt dette legges sammen og betydningen i de ulike navn hentes fram, gir det en viss forestilling om den forunderlige betydningen av navnet Kristus og Hans majestet, som ikke kan utlegges med ord. Ved Guds godhet har vi som kalles "kristne" fått den ære å dele Hans navn, som er det største, viktigste og mest opphøyde av alle navn. Av dette følger at alle de titler som uttrykker navnets betydning skal ha sitt motstykke i oss. Hvis vi ikke skal fremstå som løgnere når vi kaller oss kristne, må vi vitne om Kristus med vårt liv.

(Fra Kysse spor. Daglig lesning fra den tidlige kristne kirken. Luther forlag 2002, side 41)