Alt står og faller på vårt bibelsyn

"Konservative kristne står i dag foran et vannskille når det gjelder Bibelens inspirasjon og autoritet... Blant konservative kristne er det flere og flere som begynner å tvile på Bibelens ufeilbarlighet, og slik etterhvert helt undergraver grunnlaget for dens autoritet. Men denne utviklingen skjer veldig langsomt, nesten usynlig. På samme måte som snøflakene som ligger side ved side på toppen av fjellet, kan de forskjellige moderne syn på Bibelens autoritet ved første øyekast kunne se like akseptable ut. Men på samme måten som når snøen på vannskillet smelter, vil resultatene også her ligge tusenvis av kilometer fra hverandre når utgangspunktene for de forskjellige syn får utvikle seg konsekvent. Det som i starten ser ut til å være bare små nyanser, blir etter hvert av aller største betydning. Det får stor betydning, som en kan vente seg, for ting som gjelder teologi, læresetninger og åndelige spørsmål. Men også for ting som har med vårt daglige kristne liv å gjøre og for hvordan vi kristne forholder oss til verden rundt oss. Med andre ord, når vi oppgir noe av Bibelens ufeilbarlighet og autoritet, vil dette etter hvert få stor betydning for teologien og også for alle ting som har med en kristens liv å gjøre.

På en måte er problemet med Bibelens autoritet et temmelig nytt fenomen. Fram til for ca 200 år siden trodde hver eneste kristen at Bibelen var ufeilbarlig. Dette gjaldt både før og etter reformasjonen. Problemet med kirken før reformasjonen var ikke at den ikke trodde at Bibelen var ufeilbarlig, men at den lot alle slags ubibelske ideer og overtro få gro opp i kirken. Disse ideene ble så plassert ved siden av Bibelen eller til og med over den, slik at Bibelens autoritet og lære ble underordnet ubibelske læresetninger. Dette førte så til ubibelsk lære og praksis som igjen forårsaket reformasjonen. Men legg merke til at problemet var ikke at kirken før reformasjonen ikke trodde på Bibelens ufeilbarlighet; problemet var at den ikke praktiserte Bibelens ufeilbarlighet, fordi den underordnet Bibelen sine egne feilbarlige læresetninger. Det er altså viktig å forstå at, frem til for kort tid siden, var det å tro på Bibelens ufeilbarlighet og det å kalle seg en kristen to sider av samme sak. Hvis du var en kristen så stolte du fullt og fast på Guds ord. Hvis du ikke trodde på Bibelen, så påstod du heller ikke at du var en kristen. Det var ingen, fram til for ca 200 år siden, som sa: Jeg er en kristen, men samtidig tror jeg at Bibelen er full av feil. Det som skjer på dette området blant kristne idag, ville ha vært helt uforståelig for dem som var kristne tidligere og det er også uforståelig for mange Bibel-troende kristne idag.

I dag er det to grunner til å være streng og ikke inngå kompromisser når det gjelder Bibelens ufeilbarlighet. Først og fremst fordi det er den eneste måten å være tro mot det Bibelen lærer om seg selv, mot det Jesus sier om Bibelen og mot det kirken har trodd gjennom alle tider. Dette alene skulle være god nok grunn, men i dag er det også en annen grunn til å holde strengt på Bibelens ufeilbarlighet: Fordi vi har vanskelige tider framfor oss, for oss selv og for våre åndelige og kjødelige barn. Og uten et sterkt syn på Bibelen som vårt fundament, vil vi ikke være sterke nok til å stå imot alle vanskeligheter som vil komme. Hvis ikke Bibelen er uten feil, ikke bare når den taler om frelse, men også når den taler om historien og verden, har vi ikke noe grunnlag for å svare på spørsmål hvordan universet oppsto og ser ut og hvorfor mennesket er så unikt og verdifullt. Vi vil heller ikke ha moralske absolutter eller sikkerhet om at vi er frelst, og neste generasjon kristne vil ikke ha noenting igjen å stå på. Våre åndelige og kjødelige barn vil få overlevert et sviktende fundament som de ikke kan bygge sin tro eller sitt liv på." (Francis A. Schaeffer i The Great Evangelical Disaster/på norsk: Skjebnetime. Ansgar forlag 1986)