Bekjennelse av våre synder

En lære som går ut på at vi ikke lenger skal bekjenne våre synder for Gud, sprer nå om seg i en del menigheter. Jeg hørte senest om dette i går. Fra prekestolen hadde pastoren i en middels stor frimenighet her til lands sagt at man ikke lenger skal bekjenne sine synder for Gud, fordi det ikke lenger er noen synder å bekjenne. Synd bekjennes eventuelt bare for mennesker man har gjort noe i forhold til.

Det er ikke vanskelig å se hvor snedig og farlig denne villedende undervisningen er. Selv om det er sant at vi er rettferdiggjort i Kristus, er de flestes erfaring at jo mer de lærer Den allmektige Gud å kjenne, jo mer de oppholder seg i Guds nærhet, jo mer kjenner man behov for å bekjenne sine synder!Tenk bare på Peters erfaring med Jesus: "Gå fra meg, for jeg er en syndig mann." (Luk 5,8) Og når Johannes får et møte med Den oppstandne og himmelfarne Jesus på klippeøya Patmos, og opplever det rene lyset som følger med denne åpenbaringen, så faller Johannes til jorden i avmakt. "Og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft. Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som en død..." (Åp 1,16-17) Apostelen Johannes er jo veldig klar med hensyn til dette som har med vår synd og våre synder å gjøre. Inspirert av Guds hellige Ånd skriver han: "Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss." (1.Joh 1,10) Så går Johannes videre og skriver: "Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde (altså er det fortsatt en mulighet for det, selv om man er blitt en kristen og blitt rettferdiggjort i Kristus). Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for VÅRE, men også for hele verdens." (1.Joh 2,1-2)

Det er også interessant å se på hva Johannes skriver i kapitel 1. "Og dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham. Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. DERSOM VI SIER AT VI IKKE HAR SYND; DA BEDRAR VI OSS SELV, OG SANNHETEN ER IKKE I OSS. Dersom vi BEKJENNER våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." Her snakkes det om å vandre i lyset. Hvilket lys? Guds lys. Av avdekkes av dette lyset tror du? Alt som er i mørket i våre liv. Finnes det mørke i våre liv? Prøv deg selv i lyset av Gal 5,16-21: "Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. For det kjøttet vil, står imot Ånden, og det Ånden vil, står imot det kjøttet vil. Disse ligger i strid med hverandre, så dere er ikke i stand til å gjøre det dere vil. Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike." Og la oss ta med Hebr 3,12: "Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud."

At vi i vårt ytre oppfører oss som en kristen, rettferdiggjør ikke vår indre urenhet. 98 prosent hellighet er ikke nok! Da er det fortsatt to prosent urenhet. Og som skrevet: Jo mer du lever med Gud, jo mer vil Guds hellige Ånd overbevise deg om din synd, og du vil kjenne befrielsen når du bekjenner den og mottar syndernes forlatelse. Når vi sår en tanke, høster vi en handling. Når vi sår en handling, høster vi en vane. Sår vi en vane, høster vi en karakter. Vi må la Guds hellige Ånd forme Kristi bilde i oss. Gjør Han det, vil vi oppdage at det ikke bare er en ting, men mange ting Ånden vil peke på, og som vi må ta et oppgjør med av synd i våre liv. Vi må vokte oss vel at vi ikke blir villedet til å tro at vi ikke lenger har synd i våre liv. Både Bibelen og erfaringene våre sier nemlig noe helt annet.