Jesu største gjerning

Idag har jeg hentet frem en tekst av karmelittmunken Wilfrid Stinissen som jeg synes er så aktuell at den bør leses av alle som leser bloggen min!

Hvis man ikke har sett Jesus på korset, sett Ham dø og stå opp igjen, så vet man ikke noe vesentlig om Ham. Alle Jesu undere og gjerninger er tvetydige og kan lett misforstås for den som ikke har sett Ham fullføre sin korsvei. Det er på korset Han utfører sin fremste gjerning. Det er ikke nok å beskrive Jesu undergjerninger nøye og historisk korrekt. Alt dette blir ufullstendig og misvisende hvis det ikke får de riktige proporsjonene i lyset fra korset.

Vi skal ikke tro så lett at vi forstår Jesus. Hans hemmelighet kan vi bare lære å kjenne hvis vi følger Ham til korset. I vår tid er det mange som svermer for Jesus. Men de som ikke er villige til å følge Ham på veien til korset , viser med det at de slett ikke vet hvem Han er.

Mange vil gjøre Jesus til en stor befrier, en engasjert opprører eller grunnleggeren av et jordisk paradis. Blant "fromme" kristne finner vi folk som bruker Jesu helbredelser som bevis på at Gud ikke vil sykdom, og at det er nok å be med tro for å bli hjulpet. Eller enda verre: hvis man ikke blir helbredet, er det et tegn på manglende tro.

Evangeliet lærer oss noe annet om Jesus. Han er ikke menneskehetens velgjører først og fremst ved sine under, men ved sin død på korset. Og for disiplene finnes det ingen annen vei enn den Mesteren gikk. (Fra "I Guds Tid", Verbum 1994, side 64)