Jeg kommer ikke til å glemme budskapet bønnekjempen Kjell Sjöberg gav oss i Raufoss Baptistkirke for en del år siden. Han snakket om at vi trenger en ny "pionerände" i våre forsamlinger. I disse dager leser jeg en del misjonsbiografier. Det er spennende og inspirerende lesning. Ikke minst blir jeg veldig grepet av det den vilje til å legge ned sine egne liv, for å nå andre mennesker med evangeliet, som disse pionerene var villige til. Vi snakker om forsakelser og lidelser. Vi snakker om år borte fra sine nærmeste familier og venner. Vi snakker om å leve på et minimum. Om tidlig død. Alt dette fordi de hadde en brann i sitt hjerte: å gi mennesker det de selv hadde fått, et nytt liv i Jesus. Jeg sitter igjen og tenker: Så få som er villige til å gjøre det samme idag. Stadig hører jeg folk si: Ikke alle er kalt til å reise ut som misjonærer, og jeg spør meg selv, hvor står det? Gav ikke Jesus en befaling: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler." (Matt 28,19) Når Hudson Taylor reiste rundt for å motivere og inspirere mennesker til innsats i Kina, sa han neppe: Det er bare noen få Gud har kalt til dette. I stedet la han nøden inn over de som lyttet. Han fortalte om alle de som ennå ikke har hørt evangeliet. Den samme nøden må gripe oss, og den samme nøden må vi legge tungt inn over andre! Det haster før Jesus kommer igjen, å vinne så mange som mulig for himmelen!
Hva er en pioner for noe?
En pioner går alltid først. En pioner går dit ingen andre vil gå. En pioner tror alltid på seier. En pioner fortsetter selv om det koster slit. En pioner bryter igjennom alle odds. Bitterhet og skuffelse fester seg ikke på ham. En pioner er besatt av å lykkes. En pioner søker alltid etter nye utfordringer.
Tro blir ikke hjemme!
"Bryt dere nytt land! For nå er tiden til å søke Herren, inntil Han kommer og lar rettferdighet regne over dere." (Hosea 10,12)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar