En bønn og fastetid

I forbindelse med askeonsdag i går, ble jeg sittende å tenke en stund på hvor fattige vi i den vestlige protestantiske kirke er. For noen dager siden, skrev en kristen dagsavis, om alle ordene som brukes i forbindelse med forberedelsen til fastetiden. Hovedsaken i den artikkelen var hvor befriende det var at vi ikke fulgte disse reglene lenger. Jeg ble litt trist da jeg leste den. For den artikkelen mer enn understreket det jeg innledet med, vår fattigdom. Jeg er takknemlig, ikke bare for årstidens rytme, men også for kirkeårets rytme. Mer og mer setter jeg prisen på å leve i denne syklusen som kirkeåret gir oss muligheten til. De færreste av de jeg kjenner bryr seg noe om askeonsdagens innhold, heller ikke fastetidens. Jeg tenker på hva de går glipp av, av velsignelser som ligger skjult i disse dagenes innhold. Noen benytter riktignok en fastebøsse fra Kirkens Nødhjelp, men fastetid er noe langt mer enn det! I disse dager pågår det både en 40 dagers bønn- og fastekampanje for Norge, og en internasjonal bønn- og fastekampanje hvor vi blant annet skal be for Israel og den muslimske verden. Det er interessant at begge disse dagene løper parallellt med kirkens fastetid. Tenk om vi kunne vende tilbake til kirkens eldgamle tradisjoner når det gjelder dette. La denne fastetiden bli en forberedelse til påsken, som munner ut i påskens glade budskap, om Jesu oppstandelse. La fastetiden bli en tid for bot og bekjennelse av egne, og folkets synder. Vi trenger å be fram nye forløpere som Døperen Johannes, som kan rope ut også til dagens kristenhet: "Vend om, for himmelriket er kommet nær!" (Matt 3,2) Tegnet du deg ikke med askekorset på din panne i går, kanskje du skulle gjøre det idag, og innvie deg selv for fastetiden? Kanskje du, i likhet med meg, ikke kan faste fra mat på grunn av sykdom, men kan spise enklere, eller faste fra TV, aviser eller annet som opptar din tid, og bruke denne tiden på å søke Herren i bønn? Det kan utgjøre hele forskjellen!