Jesusbønnen del II - Viktigheten av stillhet

Her fortsetter foredraget om Jesusbønnen. Det er viktig at du leser del I før du leser del II. Del I finner du gjengitt tidligere i dag:

Men hvordan skal vi begynne, hvordan skal vi nå dette nivået, vi som er vant med å bruke så mange ord når vi ber, vi som ikke er vant med å lytte, men som stadig må komme med handlelista vår til Gud, alle de navnene og alle de behovene som Herren allerede er så veldig godt kjent med? Hvordan skal vi, i stedet for bare å tale til Gud, be på en slik måte at Gud taler til oss? Det er her Jesusbønnen kommer inn.

Den indre uavlatelige gjentagelsen av Jesusbønnen, er den ubrytelige, aldri opphørende påkallelsen av Jesu Kristi guddommelige navn med leppene, sinnet og hjertet, samtidig som vi forestiller oss Hans åndelige nærvær. Det er påkallelsen av Hans miskunn, under enhver beskjeftigelse, på alle steder og til alle tider. Simeon den nye teologen (949-1022) har sagt dette om Jesusbønnen: "Sett deg ned i ensomhet og vær taus, bøy hodet, lukk øynene, sku med tanker inn i hjertet, senk sinnet, det vil si tanken - fra hodet og ned i hjertet. Si følgende med åndedrettet: Herre Jesus Kristus, forbarm deg over meg! Du kan si det med leppene eller bare inne i deg. Legg vinn på å jage tankene bort, vær rolig og tålmodig, og gjenta denne øvelsen ofte."

Å påkalle Jesunavnet er en ytterst enkel bønn. Den er tilgjengelig for enhver kristen, men samtidig leder den fram til kontemplasjonens djupeste mysterier. Bønnens ytre form lærer man seg fort, men bønnens innhold blir man ikke ferdig med på denne siden av himmelen.

Alt har sin begynnelse i stillheten. Guds skapende ord gikk ut fra stillheten, og har vendt tilbake til stillheten. Den tidligere biskopen i Linkjöping, Marin Lönnebo, har skrevet følgende: "Å hellige taushet, du er havet omkring Guds trone, det evig hvilende og lyttende." Derfor er djup stillhet den absolutte forutsetning for Gudserfaring. Du finner ikke Gud i ståket, larmen og de mange ord. Han finnes i "den stille susen", og Han sier selv at Han "bor i det dunkle". Stillhet er en betingelse for å kunne be riktig, og stillhet er jo også en frukt av bønnen, for jo mer du ber, jo større blir stillheten i deg. Det er min erfaring etter å ha gått i bønnens skole i mer enn 30 år. Jeg bruker mer tid på stillhet nå, og mindre tid på bønn med masse ord, enn det jeg har gjort gjennom alle disse årene i samlivet med Jesus. Og det takket være Jesusbønnen.

Vi lever i en tid med mange inntrykk, så mange ord å forholde seg til. All støyen, stresset, aktivitetsjaget, har gjort oss fremmede for Guds stemme. Dette samtidig med at så mange av oss lengter med smerte og med en stor grad av desperasjon etter å høre fra Gud, ikke bare om Gud. Mer enn noe annet trenger vi derfor å søke stillheten. Vi må lære oss hemmeligheten i å leve i Guds nærhet med vårt hverdagsliv.

Og det tar tid å bli kjent med Gud, men når vi kommer inn i dette djupe, nære forholdet til Herren, så vil vi kunne ha fellesskap med Ham selv om dagene er aldri så innholdsmettede. Hjalmar Ekström, den kontemplative skomakeren i Helsingborg, har skrevet følgende: "Når livets tilskikkelser gjør at oppgavene hoper seg opp, slik at man knapt nok rekker en eneste stumd med ytre stillhet i dagens løp, da sørger Gud like fullt for at den indre stillheten blir bevart djupt inne i oss, der intet av det ytre kan trenge inn." Men før vi kan nå dette nivået som Ekström taler om, i vår vandring med Gud, må vi ha lært Gud å kjenne. Og skal vi lære Gud å kjenne, må vi lære stillheten å kjenne.

Vi må derfor lære oss til at selve øyeblikket er hellig. I øyeblikket finnes Guds nærvær, derfor er daglig stillhet, en uunnværlig øvelse i åndelig utvikling. Jeg finner det utfordrende og tankevekkende at vi ikke finner et ord av Jesus før han fylte 30 år, og når Han trer inn i sin tjeneste taler Han og fatter seg i korthet. Vi ser også at Han stadig søkte seg ut i ødemarken, i ørkenen, for å pleie sitt fellesskap med Gud og leve i Herrens nærhet. Jesu ord kommer fra stillheten, de er født i omgangen med Hans himmelske Far. det er interessant å legge merke til at da Jesus innleder sin tjeneste, innleder Han den med 40 dagers taushet.