Jesu kamp i Getsemane del II

Det er ytterst vanskelig for oss å fullt ut forstå den kampen Jesus utkjempet i Getsemane. Han som hadde ubegrenset adgang til Faderen, opplevde nå at Hans Far nå skjuler seg for sin Sønn. Og det er også vanskelig for oss å fatte hvor vanskelig det må ha vært for Gud å gjøre sitt hjerte hardt mot Jesus. Men Han gjorde det, for oss. Lidelsen i Getsemane var forferdelig, og ufattelig.

Bønnemennesket Anna Katharina Emmerich, fikk under bønn åpenbart noe av Jesu lidelse. I den boken hun skrev om dette, sier hun: "Vi kan tenke oss at Satan kanskje her full av hån har latt Jesus se de utallige synder Han ville ta på seg. Hvor redselsfullt må det ikke ha vært for Jesus da Han i denne stund måtte smake alle synders avskyelighet, deres byrde og straff helt fra det første menneskes fall og like til verdens ende." Og Jesus led alt dette, uten å være en synder som vi. Han var jo Guds Sønn, som ikke visste av synd, men ble gjort til synd for oss. Anna Katharia Emmerich skriver videre: "Da Satan førte våre synder frem for Jesu øyne i Getsemane, hadde han til hensikt å plage Ham. Jesus har nok utstøtt et rop i sitt hjerte ved synet av syndens ufattelige gru. Satan pinte Jesus idet han til og med anklaget Ham for å være årsaken til synden, den samme beskyldningen som fariseerne hadde rettet mot Ham tidligere. Satan bebreidet Jesus for å ha skapt uorden og forvirring ved å splitte familier og ta freden fra dem. Han beskyldte Jesus også for å ha vært opphav til strid ved at Han ikke hadde opprettholdt de gamle skikker og dermed hadde ført så mye uro inn i alt religiøst liv og i folkets liv i det hele. Jesus fikk også skylden for barnemordet i Betlehem, og Satan gjorde Ham ansvarlig for foreldrenes lidelse, fordi de ble nødt til å flykte til Egypt. Mange andre klager ble også rettet mot Ham."

Det er en setning fra Evangeliet etter Markus som griper meg så sterkt: "Simon, sover du?" (Mark 14,37) Jeg kjenner slik på sorgen i de ordene. Den dype skuffelsen. Peter som hadde lovet å stå sammen med Jesus, koste hva det koste ville. Og nå, nå sover han. Jesus visste at han kom til å gjøre det, men likevel. Skuffelsen og sorgen hos Jesus er til å ta og føle på. Disiplene var ikke i stand til å våke sammen med Jesus en eneste time. Det sier noe om vårt kjøds skrøpelighet. Jesus sier det selv her: "Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig." (Matt 26,41) Og Guds ord advarer oss: "Derfor må den som tror at han står, passe seg så han ikke faller." (1.Kor 10,12)

(fortsettes)