Indias og verdens bønneapostel

I dag vil jeg gjerne dele med deg noe om en av disse såkalte Gudsvennene, som virkelig forstod bønnens store betydning. Hans liv og hans tjeneste er virkelig en inspirasjon til etterfølgelse:

Enkelte kalte ham "mannen som aldri sover", andre "bønnens apostel", men for de fleste gikk han under navnet: "Bedende Hyde" eller "Bønne Hyde." John Hyde, som ble født 9. november i 1865 i Illinois i USA, var dette og mye, mye mer. I dagesvis, for ikke å si ukesvis kunne han ligge på sine kne for å be for India, og Punjab provinsen hvor han hadde sitt arbeid som misjonær. Eller for spesielle bønnebehov han hadde fått lagt på seg av Gud. Mennesker som så han bad i 30 dager og netter, eller 10 dager i strekk, eller liggende på sine knær i 36 timer uten å reise seg, ble ikke bare forundret og beveget over denne Gudsmannen, men de fikk også selv sine liv forandret. Hyde åpnet himmelen over dem. Mary Campbell, som i mer enn 45 år vandret omkring på Indias støvete veier, og oppsøkte alle landets provinser for å forkynne evangeliet, sa dette om sitt møte med John Hyde: "Vi ble aldri de samme igjen!"

John Hydes store forbilde var hans egen far, Smith. Denne stillferdige mannen var pastor i en presbyteriansk menighet, og sønnen lyttet til farens inntrengende bønner. I forbindelse med familieandaktene bad faren, ikke bare for familiens og menighetens behov, men for verdensmisjonen, og for bønnebehov han var kjent med. Eksemplets makt er stor, og sønnen la nøye merke til hvordan faren levde i bønn.

John Hyde gjorde det særdeles godt på skolen, ble professor og ble tilbudt en stilling som lærer ved det college han selv hadde gått. Men slik skulle det ikke bli. Det ble bibelskole i stedet og teologiske studier ved Presbyterian Seminary i Chicago. Til denne skolen kom det en dag en misjonær, og John Hyde ble sterkt grepet av hans undervisning. Gjennom denne misjonærens besøk fikk John Hyde kall til å reise til India, og han begynte målbevisst å be for sine medstudenter. Så tok han dem for seg en for en, og gikk lange turer med dem og talte med dem om misjonens sak. Bønnen og samtalene bar rik frukt. Når eksamen ble holdt våren 1892, så hadde 26 av 46 avgangsskoleelever bestemt seg for å reise ut som misjonærer, og alle viste til den innflytelsen som Hydes bønner og samtaler hadde hatt på dem!

Det er den walisiske pastoren og vekkelsesforkynneren Seth Joshua som en gang sa: "All bønn er skjult. Den pågår bak stengte dører." John Hyde var et slikt menneske som setter omgangen med Gud høyere, enn omgangen med mennesker. Han frydet seg over å kunne tilbringe tid alene sammen med Jesus. Det som karakteriserte hans liv best var hans villighet til å leve det skjulte livet i Gud. Han ønsket fremfor alt en anonym tilværelse, slik at han kunne bruke mesteparten av tiden sin i bønn. Gud hadde sønderknust ham, etter at han kom til India første gangen, og etter det hadde ikke John Hyde egne ambisjoner mer. Stoltheten hans var knust, og John Hyde ble kjent for sin ydmykhet og formbarhet. For ham ble det viktigste av alt: Guds rikes fremvekst. John Hyde var en av disse perlene som finnes dypt i jordens moll, og som må graves fram som den skatt de er. Ikke så synlige for mennesker, men synlige ved Nådens Trone.

John Hyde ble redskapet Gud bruke for den store vekkelsen som berørte Sialkot området i India i 1904, og som førte til at så mange mennesker ble vunnet for himmelen. Jes 62,6-7 ble ordene som formet hans kall og som han levde etter: "På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden!"

J. Pengwern Jones kan fortelle dette om John Hydes bønneliv: "Når jeg gikk for å legge meg fant jeg John Hyde på sine knær i bønn, og han var oppe grytidig for å be, så selv om jeg stod opp når solen rant, var Hyde der og bad før jeg eller noen andre hadde klart å komme oss opp av senga. Flere ganger om natten kunne vi se at lampen hans ble tent, og vi kunne se ham fordype seg i noe i Bibelen, og vi hørte ham be. Enkelte ganger så vi ham på sine knær hele dagen i bønn. Han ble et eksempel til etterfølgelse for oss alle."