Kristus setter sitt segl på Bibelen

Noen stille dager i sykesengen gjør at jeg har funnet frem igjen noen riktig gode, gamle bøker jeg vil lese på nytt. Den ene er en bok av den kjente bibellæreren, Erich Sauer: "Evangeliets morgenrøde. En vandring gjennom den gammeltestamentlige åpenbaringshistorien". I innledningen til denne boken skriver Sauer noe som også er av avgjørende betydning å forstå i den forvirringens tid vi lever i. Hør bare:

"Frelseshistorien står og faller, nei, den står, med den Herre Jesu Kristi autoritet. Det er et uimotståelig faktum at Kristus har bekjent seg til nettopp de mest omstridte deler av Det gamle testamente, f.eks at Adam og Eva er historiske personer (Matt 19,8;Joh 8,44), at syndfloden var virkelig (Matt 24,37-38), og at profeten Jonas' forunderlige opplevelse fant sted (Matt 12,39-40) Mest påfallende bekjenner han seg til Daniels bok; nettopp fra denne bok, som idag blir så sterkt angrepet av vantroen, henter han hovedbetegnelsen på sin egen person (Menneskesønnen, Dan 7,13-14 og Matt 26,64) - ja, han forbinder seg med denne bok ved den eneste ed han avlegger i sitt liv (Matt 26,63-64; Dan 7,13-14). Og hva framtiden angår, venter han sin personlige gjenkomst i herlighet (Matt 24,27-31) og den bokstavelige opprettelse av det gudsrike profetene hadde forutsagt (Matt 19,28; Matt 25,31flg og Apgj 1,6-7) Det samme gjør hans apostler. 3808 ganger vitner Det gamle testamente, den Herre Jesu bibel (Joh 5,39 og 10,35): Så sier Herren! For Kristus, det personlig levende Ord (Joh 1,1 og 14 og Åp 19,13) var allerede en tøddel, en jota av det skrevne ord mer verd enn hele universets stjerneverdener og solsystemer! "For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen." (Matt 5,18, jfr 24,35 og Joh 10,35). Og Paulus, hans største apostel, bekjenner: "Jeg tror på alt det som er skrevet i loven og profetene." (Apgj 24,14) Troen på Den hellige skrifts åpenbaringskarakter og dens urokkelige autoritet er derfor ingen åndløs bokstavdyrkelse, ingen småskåren, ukristelige bokstavtrelldom, men har frelseshistoriens største ånder, ja Kristus, Guds Sønn selv, på sin side."