For å konkretisere litt mer om hva jeg mener med nødvendigheten av lærebevissthet, kan jeg fortelle litt om min egen bakgrunn. Selv om jeg som baptist har holdt meg til mottoet fra reformasjonen: "Troen alene", så har baptister alltid anerkjent tidlige trosutsagn som "Den nikenske trosbekjennelsen", definisjonen som kom fra Kalkedon og "Den apostoliske trosbekjennelsen" som sanne vitnesbyrd om den kristne tro. I den kirkelige tradisjon som jeg kommer fra, holder man fast ved troen på den treenige Gud, og deler derfor grunnleggende trossannheter med andre kristne kirker; som: Guds gjerning som skaper; menneskets falne natur; Jesus som sann Gud og sant menneske; Han som er åpenbart i et menneske; forløsningen gjennom Kristi liv, forsoningsdød og oppstandelse; Den Hellige Ånds kraft til å forvandle både personlig og sosialt liv; og den endegyldige oppfyllelsen av Guds plan. Ikke noe av dette er selvsagt i dag, og mye av det jeg har nevnt her, er det strid om. Vi trenger derfor en ny lærebevissthet. Den Europeiske Baptistfederasjonen utarbeidet mellom 1992-93 en felles trosbekjennelse for baptistene i Europa. Dette dokumentet er et svært nyttig hjelpemiddel for å tenke igjennom hva man tror. Den Europeiske Baptistføderasjonen er en del av Baptistenes Verdensallianse, som ble stiftet i 1905. Denne alliansen knytter sammen 38 millioner baptister som menighetsmedlemmer, og totalt omlang 80 millioner troende, i forsamlinger i mer enn 150 land over hele verden. Det er et anseelig antall mennesker. Man kan ikke bygge et slikt fellesskap på en læremessig bevisstløshet!
Geir Lie sier til meg: Det som konstituerer menighet, er fellesskap. Jesus ba om at vi måtte være ett, for at verden skulle tro.
SvarSlettRett lære fører til fellesskap og enhet, slik at mennesker kommer til tro på Jesus. Rett lære har mer med liv å gjøre, enn med teorier.
Vi behøver ikke lærere som sitter med nesetippen ned i bøker. Vi behøver lærere som vandrer med de kristne inn i rett liv.