Bibelen holder i liv og i død

Wallie Amos Criswell, bedre kjent som W.A Criswell, var pastor for First Baptist Church i Dallas Texas i hele 47 år. Hans betydning for Sørstatsbaptistene, og for bibeltroende verden over, er udiskutabel. Da han døde i 2002, ble han begravet med sin kjære bibel i sine hender (bildet til venstre). Criswell preket systematisk vers for vers hele Bibelen igjennom, år etter år, og hans forsamling vokste til å bli en av de største menighetene i USA. "Kristi ansikt er vannmerket på hver side i Guds hellige bok. Bibelen eksisterer for å åpenbare Ham," skriver Criswell i boken "På klippegrunn", som utkom på Den Kristne Bokklubben for en del år siden. For W.A. Criswell var Bibelen Guds autoritative, inspirerte, ufeilbarlige og evig gyldige Guds ord. Ingenting kom opp mot Bibelen. "Som en dykker som henter juveler fra havets dyp, men stadig er på jakt etter flere, for de fins der, oppdager leseren av Bibelen stadig nye skatter. Det er med Bibelen som med enkens olje eller den andre enkens melkrukke. Ressursene varte, de tømtes aldri. Bibelen blir heller aldri oppbrukt. Akkurat som Israel fikk manna hver eneste dag i ørkenen, så bryter Guds Ånd stadig livets brød for dem som hungrer og tørster etter rettferdighet. Som brødene og fiskene i vår Herres hender ble ble mer enn nok mat til å mette en veldig menneskemengde, slik er Guds ord melk og honning mer enn nok til å tilfredstille hver eneste menneskesjels sult. Det er alltid nok igjen til hver eneste ny generasjon," skriver Criswell i sin bok.

Pastor Criswell forteller en illustrerende historie i boken "På klippegrunn", som gjør at noen hver av oss burde tenke oss om. Hør bare: "Vår kirke ligger tvers overfor den store KFUM bygningen i sentrum av Dallas. En dag gikk en mann inn i resepsjonen her, og følgende samtale utspant seg mellom ham og mannen i resepsjonen: "Jeg synes De sa det var en baptistkirke tvers over gaten." "Det er da også en baptistkirke," svarte resepsjonisten. "Nei, det er ingen baptistkirke, det er en episkopal kirke," sa den besøkende. "Hvorfor mener De at det er en episkopalkirke og ikke en baptistkirke?" "Jo, nå har jeg stått utenfor og sett på at f0lk går ut fra 11-gudstjenesten, og hver eneste en av dem har en bønnebok i hånden." Mannen i resepsjonen lo. "Nei, der tar De nok feil," sa han, "det er ikke bønnebøker, men bibler!" Dette er karakteristisk for menighetenb. Vi tar alle med oss Bibelen når vi går til møter."

Der har vi kanskje noe å lære? Tar du med deg Bibelen din når du går på møte?