Abraham - Guds venn, Romsdalsfjellene og blåbærskogen

Noen dager i fjellene i Romsdalen har gjort godt. Stillheten som finnes i fjellet er noe jeg setter mer og mer pris på. Tid til å arbeide med et nytt bokmanus, denne gang om Abraham og hans dype vennskap med Gud, ble det også. Foreløpig er boken på planleggingsstadiet, men innholdet har levd i meg i mange år nå, og venter bare på å komme på papiret. Abraham inntar nemlig en meget fremtredende plass i Guds folks hisrorie. Navnet hans forekommer hele 70 ganger i Det nye testamente. I Jes 41,8 kalles Abraham for Guds venn: "Og du Israel, min tjener! Jakob som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham." Jeg vet ikke noe finere å bli kalt enn Guds venn. I Rom 4,16-17 kalles han "de troendes far", så det er klart vi har mye å lære av hans vandring med Gud i dette dype vennskapet som de hadde sammen. En av de som fikk avgjørende betydning for mitt åndelige liv var Vineyard-pastoren Brent Rue. Denne høyreiste amerikaneren besøkte Norge flere ganger, før han døde av kreft for noen år siden. Jeg har korrespondert med hans hustru flere ganger, og hun kunne fortelle meg at Brent studerte Abrahams liv inngående i den siste tiden han hadde igjen å leve. Han måtte få tak på noen av hemmelighetene, til vennskapet som Abraham hadde med Herren, og dele det med så mange som mulig før han selv reiste hjem til himmelen. Jeg har skrevet om Brent Rue i min første bok, "Ved stille vann", som utkom i andre opplag denne sommeren. www.frihet.no Boken min om Abraham vil bli en slags åndelig selvbiografi, og jeg kommer til å bruke noe av tiden min, i stillheten i bønnekoia, til å skrive den. Bønnekoia er forøvrig oppkalt etter stedet Mamre, hvor nettopp Abraham får himmelsk besøk!

I morgen tidlig skal jeg gjøre noe annet som jeg stortrives med på denne årstiden, nemlig bærplukking! Jeg simpelthen elsker det. Skogen står nå fulle av blåbær, og myrene bugner av multer. Og snart kommer tyttebæra! De klare septemberdagene med tyttebærplukking er så fantastiske. Jeg glemmer ikke nyhetsbrevene fra Kjell Sjøberg, Skandinavias bønneapostel. I hvert nyhetsbrev sto reiseruta hans, og du kunne lese om alle de spennende stedene rundt om i verden som han skulle besøke: Kuala Lumpur, Kina, Mexico, Spania, Irak, Israel.. og så stod det i månedskiftet august/september: bærtur! Jeg forstod ham så godt. Det er det fineste med alt, gå med spann, en liten ryggsekk med niste og te, og ha dype samtaler med Gud, eller bare be Jesusbønnen.