Jeg er enig med Ulf Ekman i at det kommer en nattverdvekkelse snart! Vi må returnere til den nytestamentlige gudstjenestefeiringen, og der hører nattverden med. Tiden er høyst moden til å studere hva Bibelen sier om nattverden, eller eukaristin, som er et annet ord som brukes om dette hellige måltidet. Eukaristi er ett svært gammelt gresk ord som betyr "takksigelse" og som har vært brukt om nattverden helt fra begynnelsen av. Det går tilbake til de ord som Jesus brukte da Han tok et brød, takket Gud og brøt det og gav det til disiplene. Går vi til Apostlenes gjerninger, ser vi at nattverdfeiringen var veldig sentral i de første kristne forsamlingene. Og fordi dette var en så sentral ting, må det ha vært mye undervisning som er blitt gitt, slik at forsamlingenes medlemmer skulle forstå hvorfor nattverden og feiringen av den er så viktig. I dag derimot er det lite, eller ingen slik grunnleggende undervisning som gis. Mange vet rett og slett ikke hvorfor vi feirer nattverden, eller hva dette måltidet innebærer og hvilken betydning det har for mitt kristenliv. Nattverden kom til å bli feiret fra den aller tidligste tid som en del av søndagsgudstjenestens tilbedelse. På Herrens dag, det vil si på den første dag i uken, den dagen da Jesus hadde oppstått fra de døde, begynte man - ofte i smug på grunn av forfølgelser - å samles for å tilbe den Oppstandne.Justin Martyr, død år 165 etter Kristus, skriver i sitt forsvar for de kristne hva de egentlig gjorde. Han skriver til den romerske keiseren Antonius Pius (138-161 e.Kr): "På den dag som kalles solens dag samles vi alle, fra byene og fra omlandet. Vi leser fra apostlenes skrifter så lenge som tiden strekker til. Når oppleseren slutter holder biskopen en tale, og oppmuntrer ivrig til å etterfølge disse herlige ord. Deretter reiser vi oss alle og ber, og når vi har avsluttet bønnen, blir brød, vin og vann båret fram. Biskopen frembærer bønner og takksigelser, og folket svarer med "amen". Etterpå deles de velsignende gavene ut og tas imot av hver og en, og til de som ikke er tilstede, sendes de ut med diakonene."
Dette er en beskrivelse av en gudstjeneste slik den ble feiret fra tidlig 100 - tallet, ikke så mange år etter de 12 apostlenes død. Det er faktisk det tidligste vitnesbyrdet vi har om hvordan en nytestamentlig gudstjeneste ble feiret.Vi ser at nattverden feires og har sin selvklare plass sammen med forkynnelsen av Ordet.
Det mest sentrale som skjer i nattverden kan forklares med et eneste teologisk ord: realpresens. Kort sagt betyr det at man trodde virkelig på Jesu "virkelige nærvær" i nattverden. Det er veldig interessant at vi må forflytte oss helt til visse deler av reformasjonstiden på 1500-tallet og til opplysningstiden på 1700-tallet, før man begynner å diskutere dette, og tanken på at Jesus ikke skulle være virkelig nærværende i brødet og vinen, dukker opp. I de første forsamlingene var det ingen tvil om at Jesus virkelig var til stede i brødet og vinen. Om dette skriver Justin Martyr: "Fordi dette brød og vin er blitt eukaristi (takksigelse) kaller vi denne føde eukaristi, og ingen kan ta del i den hvis han ikke tror at det vi underviser er sant, har tatt imot dåpen til syndernes forlatelse og pånyttfødelse og lever for å holde det Kristus har lært. For det er ikke som vanlig brød og vanlig drikke vi tar imot dette men som Jesus Kristus vår Frelser... Så har vi lært at brødet som er velsignet gjennom hans Ords bønn ... er det kjøtt og blod av den Jesus som ble gjort til kjød."
Heisann. Vi har snakket litt før om nattverden. Nå hadde jeg bare lyst til å si noe i tilknyttning til endetiden og nattverden (Kommer snart med en bok med tittelen: Endetid). De jødiske bryllupstradisjoner er grunnlag for bildebruken i Bibelen om endetiden. Når brudgommen hadde fått sitt ja fra bruden (eller kanskje faren til bruden) og de hadde blitt enige om en pris for medgiften, ble forlovelsen stadfestet ved at de to unge drakk av et beger med vin. Deretter dro brudgommen for å gjøre i stand et rom til sin brud hjemme hos sin far.
SvarSlettSett i lys av dette med endetiden og nattverden, så handler det om hvordan vi i nattverden bekrefter eller annonserer vår forlovelse med Kristus, etter å ha gitt ham vårt ja. Det siste Jesus gjør sammen med sine disipler, før Han betaler prisen for å få oss, er at Han feirer nattverden med dem. Så vet vi at Han senere dro for å gjøre i stand et sted for oss, inntil Han kommer igjen. I nattverdsfeiringen ligger en forventing om Jesu gjenkomst.
Dette setter nattverden inn i et endetidsperspektiv som er interessant - synes jeg.
Noe mange ikke får med seg, er at Luther, og hele den verdensvide lutherske Kirke også står for den bokstavlige realpresensen.
SvarSlettLuthers uenighet med Kirken var kun angående om brødet, og vinen vedvarende forandret substans til Jesu blod og legeme i det øyeblikk konsekrasjonen skjer.
Luther avviste da heller ikke dette, men sa simpelthen at det kan vi ikke vite noe om.
Den største, og eneste uenighet av betydning når det angår nattverden er øst- og Vestkirkens (med litt større rom for mystikk i østkirken) syn på nattverden som en offerhandling profetert i GT.
En del lutheranere, og andre utvekster vil ikke dele nattverd da de ser på denne offerhandlingen som direkte blasfemisk.
Hva synes foresten du om synet på nattverden som en offerhandling der man symbolsk, eller reelt sett ofrer Jesus som det virkelige lyteløse lam til soning for våre synder Bjørn Olav Hansen?
Hei Larss (mea maxima culpa)!
SvarSlettAt nattverden omtales som et offermåltid, kan lett misforstås, og en må være varsom hvordan man ordlegger seg. Den nye pakten bygger på Jesu fullstendige og evige offer på Golgata kors. Dette offer kan aldri gjentas. "For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud...Han gikk heller ikke inn dit for å bære fram seg selv som offer flere ganger, slik øverstepresten år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget. I så fall måtte han ha lidd mange ganger helt fra verdens grunnvoll ble lagt. Men nå har han åpenbart seg en gang for alle ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.Slik alle mennesker må dø en gang og siden komme for dommen, slik er også Kristus ofret en gang for å være syndene for de mange.." (Hebr 9,14b og v 25-28)
I den første menighet bar man fram brød og vin som offer til Herren for at det skulle brukes i eukaristin (takksigelsen). Man ofret av sine livsmiddel,sin lovsang og hele sitt liv. Den første menighet så hele livet som et offer og en åndelig gudstjeneste, der vi som et hellig presteskap stadig skal bære frem offer for Gud. Forbønnen, både personlig og i gudstjenestene, steg opp som røkelse innfor Herrens alter hele tiden, jfr Åp 5,8. Den nye paktens troende utfører sin prestlige tjeneste innfor Herrens ansikt,og når vi feirer Herrens måltid da forsvinner tid og rom, og jord og himmel smelter sammen. Den oppstandne Kristus er nærværende, og de troendes bønner når inn i himmelen og himmelen er nærværende på jorda. Og rundt omkring oss, finnes de lovprisende engelene og skyen av vitner som har gått foran oss. Jesu fullkomne offer aktualiseres stadig ved nattverdfeiringen. Her henter vi åndelig styrke til den daglige vandringen med Ham, representert gjennom brødet og vinen. Vi mottar offeret i takknemlighet, og ofrer takksigelse tilbake.
Jeg tror at vi mottar vår frelser Jesu Kristi legeme og blod under brødets og vinens skikkelse. I den såkalte Utrechterklæringen heter det blant annet: "Nattverdfeiringen er verken en kontinuerlig gjentakelse eller en fornyelse av det soningsoffer som Kristus én gang for alle gjorde på korset, men den eukaristiske feiringens offerkarakter består i at den er en vedvarende ihukommelse av det (offer som ble gitt på korset), og den handling ved hvilken på jorden gjøres virkelig nærværende det ene offer som Kristus frembærer i himmelen, i følge Hebreerbrevet 9:11f, til frelse for den forløste menneskehet, idet han trer frem for oss i Guds nærvær (Heb. 9:24)."
Håper jeg besvare spørsmålet ditt.
Ellers er Ulf Magne Løvdals synspunkter svært interessante. Det har fortsatt svært mye å hente ved grundigere studier av våre jødiske røtter, og du bringer her viktige synspunkter. Ved nattverdinnstiftelsen knyttet Jesus forbindelsen mellom det jødiske påskemåltidet og den messianske fest, gjestbudet for alle folk. Feiringen av nattverden har også det eskatologiske over seg. Dette er noe vi skal feire "inntil Han kommer". Det urkristne maran-ata ropet, "Vår Herre kommer", ble brukt i feiringen av nattverden i de første menighetene. Det var et bønnerop om Herrens komme, både i nattverdmåltidet, og i betydningen av at Herren kommer.