Da jeg la meg i går kveld ble jeg liggende å tenke på noen ord, jeg hadde lest i Evangeliet etter Johannes. Det handlet om dette å ære Gud. Jeg tror det er i Westminister katekismen det står at menneskets egentlige mål og hensikt er "å ære Gud og alltid glede seg over Ham", og verset hos Johannes lyder slik: "Hvordan kan dere tro, dere som tar ære av hverandre? Og den ære som er av den eneste Gud, den søker dere ikke." (Joh 5,44) Flere steder hos Johannes møter vi det samme: "for at alle skal ære Sønnen, slik som de ærer Faderen" (Joh 5,23), "den som søker hans ære som har sendt meg, er sannferdig, og det er ikke urettferdighet i ham." (Joh 7,18) I forbindelse med at noen jøder anklager Jesus ham for å være besatt, sier Han: "Jeg er ikke besatt. Men jeg ærer min Far og dere vanærer meg... Dersom jeg ærer meg selv, da er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg." (Joh 8,49 og vers 54) Går vi videre til kapitel 12, skriver Johannes om disse som trodde på Jesus, men de våget ikke å bekjenne Hans navn og vedstå seg at de fulgte etter Ham: "Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt fra synagogen. For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud." Og så i Joh 17, hvor vi finner den såkalte yppersteprestlige bønnen som Jesus bærer frem for Faderen, så ser vi hva som var selve drivkraften i Jesu liv og gjerning: "Jeg har herliggjort deg på jorden IDET jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre." Det er det samme som vi finner igjen hos Paulus i Fil 1,20-21: "Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må BLI ÆRET ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død. For meg er livet Kristus og døden en vinning."
Dette er noe jeg ber mye om for mitt eget liv for tiden. At jeg må være en som tilber den ene sanne Gud i ånd og sannhet, med mine ord, og med mitt liv. I gode og onde dager, i trengsler, i nød, i angst, når sykdommen slår meg helt ut. Når de gode dagene er her, og jeg kan gå lange turer i skog og fjell. Når mennesker lyver om meg, setter ut falske rykter, forbanner meg og taler ille om meg blant andre. Da ber jeg om at Gud må gjøre hele meg til en tilbeder, en som ærer Gud. Jeg gråter over mine synder, og min tilkortkommenhet. Men jeg er så takknemlig for at jeg kan bøye meg ved korsets fot, og bekjenne mine synder og oppleve Guds nådige tilgivelse til å leve videre. Når vi ærer Gud, og lever etter Hans ord, så vedstår Han seg også oss, og sørger for rettferdighet til slutt.
Det er Dietrich Bonhoeffer, martyren fra de siste krigsdagene under 2.verdenskrig, som har skrevet: "Alt vi sier og gjør handler egentlig bare om at Kristus skal bli æret blant mennesker."
Nødvendige ord, og ikke enkelt å leve opp til. Paulus' ord i Romerne 7. kom til meg:
SvarSlett18 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. 19 Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. 20 Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 21 Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. 22 Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Altså tjener jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.
Men så kommer løsningen ! ,
i Rom.8 :
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.
Nåden og sannheten gjør det vi ikke makter.
Måtte du ha en god dag !
Odd