Som bloggens lesere sikkert har oppdaget er jeg lidenskapelig interessert i å lese kirkehistorie. For tiden holder jeg på med å gjøre noen dypdykk i kirkehistorien til Eusebios av Cæsarrea. Han var en av Oldkirkens mest lærde menn og ansees å innlede den patristiske teologiens gullalder på trehundretallet. Fra Apostlenes gjerninger vet vi at det var i Antiokia at disiplene først ble kalt for kristne, jfr Apgj 11,26. Eusiebios siterer en hedensk historiker ved navn Filon. Denne Filon har skrevet en bok om den første kristne tiden med en svært interessant tittel: "Om det kontemplative livet og bederne", og der forteller Filon at de kristne gikk under navnet terapeuter og kvinnene terapeutider. Bakgrunnen for dette navnet var enten at de drev med det vi i dag vil kalle for indre helbredelse, - de skulle altså hjelpe mennesker med sjelens dype sår som en lege og helbrede mennesker fra deres onde lidelser og pleie dem - eller navnet kom av deres rene og oppriktige tjeneste og gudsfrykt. Eusebios skriver: "Det er ingen grunn for å utrede om Filon selv har gitt dem dette navn som tilkommer dem med rette eller om de selv kalte seg dette ettersom navnet "kristen" ennå ikke var kjent overalt."
Eusebios forteller videre om hvordan hjemmene til de kristne var innredet, og siterer igjen Filon. "I hvert hus finnes det et hellig rom, som kalles helligdom og er en avskilt plass, der de i ensomhet øver seg i det hellige livets hemmeligheter." Han forteller videre at dette ikke er et sted hvor man spiser og drikker, men et sted hvor man leser loven, profetenes budskap og synger lovsanger... Hele dagen fra morgen til kveld er for den en øvelse. De leser de hellige skriftene;" og så nevner Filon at de studerer fedrenes skrifter, studerer allegoriske fortellinger, og "skrifter av gamle menn, deres grunnleggere". Det er veldig interessant å se hvordan Eusebios utlegger dette som Filon har skrevet ned: "Dette synes å være skrevet av en som selv har hørt dem utlegge de hellige skriftene. De gamle forfatternes skrifter som han sier at de eide var trolig evangelier og apostlenes skrifter og kanskje visse utleggninger av profetene, slik som det finnes i Hebreerbrevet og i flere andre brev av Paulus." Filon forteller også at de ikke bare "hengir seg til meditasjon men forfatter også sanger og hymner til Guds ære", skrevet på vers og med "melodier i verdige rytmer."
For det første er det jo interessant at en samtidig historiker med den første kristne tiden, skriver en bok med navn: "Om det kontemplative livet og bederne", og at han skildrer hvordan de første kristne levde i stillhet, bønn og kontemplasjon ved å studere de hellige skriftene de hadde tilgang på. Det er tydelig at hvert hus hadde sitt eget "lønnkammer", et sted spesielt innredet for bønn. For det andre viser dette hvor stor vekt det ble lagt på bønn og på å leve det indre livet med Gud. Dette er altså skrevet av en ikke-troende. Han legger merke til deres liv og deres livsførsel, og han eller andre i hans samtid gir disse menneskene navnet terapeuter og bedere. Dette var altså karaktertrekk ved de første kristne. Noe å ta med seg inn i vår samtid.
Kirkehistorie er utrolig spennende.
SvarSlett