Vær velsignet!

Jeg holder på med et bibelstudium om hvilken virkning velsignelser og forbannelser har på våre liv. Kanskje kan dette bli til et nytt bokmanus neste år? Det er nemlig ikke likegyldig hva vi uttaler med vår munn. "Tungen har makt over død og liv, og de som gjerne bruker den, får nyte godt av dens frukt," leser vi i Ord 18,21. Etter at Gud har skapt mennesket i sitt bilde, så er den første handlingen Han gjør for mennesket, å velsigne det: "Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!" (1.Mos 1,28) Hva er en velsignelse? I Ordforklaringene til den nye reviderte oversettelsen av Det nye testamente kan vi lese denne veldig interessante forklaringen: "Å velsigne innebærer å formidle en guddommelig kraft som rommer goder på alle livets områder, både av materiell, men særlig av åndelig art. Velsignelsen er ikke bare en bønn eller et ønske, men et virkekraftig ord (min uthevelse) som gjør mennesket delaktig i Guds gode gaver. Å velsigne mennesker betyr å be om og dermed på virkekraftig vis meddele at Guds nåde og kraft skal hvile beskyttende over dem." Dette er veldig interessant. Å uttale en velsignelse er altså noe mer enn å be eller å ønske noe for andre, det er et virkekraftig ord som gjør at vi får del i noe helt konkret. Så når vi uttaler en velsignelse så formidler vi noe håndfast og konkret. På samme måte formidler vi også noe konkret når vi uttaler en forbannelse, og denne forbannelsen kan være virkekraftig i et annet menneskes liv. En uttalt velsignelse eller en uttalt forbannelse kan hvile over enkeltpersoner, hele samfunn og konkrete geografiske steder. Noen ganger kan dette påvirke generasjoner. Som Guds barn er vi ikke kalt til å forbanne, men til å velsigne. Velsignelsen fra Gud er del av vår arv. "Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse." (1.Pet 3,9) Jesus sier det slik: "Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen." (Matt 5,44-45a)

Det er veldig interessant å lese om hvordan velsignelsen ble nedbedt av en jordisk far til sine barn i Den gamle pakt. Ta deg tid til å lese patriarken Jakobs' velsignelser over sine sønner, i 1.Mos kapitel 48 og 49.

Går vi til 5.Mos 28,2 så kan vi lese om "alle disse velsignelsene som skal komme over deg og nå deg (legg merke til de ordene!), så sant du er lydig mot Herren din Gud," og så kan vi i de følgende versene se hva dette konkret innebærer: "Velsignet være du i byen og velsignet ute på marken! Velsignet være din livsfrukt og grøden av din jord, det dine husdyr bærer, avkommet av ditt storfe og tilkomsten av ditt småfe! Velsignet være din kurv og ditt bakstetrau! Velsignet være du når du kommer inn, og velsignet når du går ut! Når dine fiender reiser seg mot deg, vil Herren sørge for at de blir slått av deg. Drar de ut mot deg på en vei, skal de flykte for deg på sju veier. Herren skal by sin velsignelse være med deg i din matbod og i alt ditt arbeid. Herren din Gud vil velsigne deg i det landet han gir deg...." (5.Mos 28,3-8)

Velsignelse er altså noe konkret, og det får konkrete følger om du begynner å velsigne. Hjemme hos oss har vi begynt med å uttale velsignelser over hverandres liv. Det er spennende å se hva som følger med dette.