I de store åndelige tradisjonene har samtalen, ikke monologen, utgjort et viktig miljø hvor mennesket har modnet i sin tro og fått veiledning til den veien den enkelte er kalt til å gå. Vi skal ikke lete lenge i evangeliene før vi finner forbildene for dette. Oppe på åskammer og ved strender, langs støvete veier og ikke minst ved måltidene, i frisk seilas på sjøen og under fikentrær, tidlig om morgenen, ja faktisk i ly av nattemørket førte Jesus samtaler. Takket være de som deltok i disse samtalene, eller som bare lyttet til dem, er en stor del av Jesu undervisning om Guds rike blitt tatt vare på for ettertiden. Den gode samtalen er uovertruffen. Den er møteplass hvor erfaringer kan deles, spørsmål stilles og en dypere innsikt oppnås. Det handler ikke om å ha rett, det handler ikke om å overvinne den andre med sine argumenter. Det handler først og fremst om å lytte. I åndelig veiledningssamtaler handler det også om å dele levd liv med hverandre. Polemikk og polarisering hører ikke hjemme i den åndelige samtalen. Det betyr ikke at ikke de vanskelige spørsmålene stilles, og man deler ulike synspunkter. Tenk på samtalen Jesus hadde med kvinnen ved Sykars brønn, samtalen han hadde med Nikodemus, eller med Emmasvandrerne. Disse samtalene ble livsforvandlende, de loddet djupt.
Styrken i den åndelige samtalen ligger i det personlige. De samtalene jeg henviser til, var alle slike personlige samtaler. I slike samtaler ser man hverandre inn i øynene, og man ser kroppsspråket. Vi kommuniserer jo med mer enn ord.
I tidsskriftet Over Alt, som jeg er blitt redaktør av, skal vi i kommende nummere presentere åndelige samtaler. På nyåret vil du sannsynligvis stifte bekjentskap med en luthersk teolog og en ortodoks lekmann som er lærer i filosofi, samtale om neste års tema som er Kropp og Helhet. Jeg gleder meg til å lese innholdet av den samtalen.
Hvem kan du samtale med idag? Gud gir oss jo så mange muligheter. På bussen, i lunsjpausen, på legekontoret, på tur i skogen, i nabolaget. Hvorfor ikke invitere til en god kopp te med venner, og samtale om de store ordene som nåde, kjærlighet, liv, død, Gud? Det er utrolig hva den gode samtalen kan føre med seg.
Jeg skjønner ikke dette, Bjørn Olav. Hvordan klarer du å blogge fortere enn jeg klarer å lese, etter det du har vert igjennom?
SvarSlettI høst begynte jeg i sjelesorg i kapellet til Filadelfia, Oslo. Jeg hadde ikke store forventninger til sjelesørgeren. Men vi har funnet tonen godt, og hennes kompetanse overgikk det jeg hadde erfart tidligere. Så jeg gleder meg over de gode samtalene vi har fått, og kommer til å få.
I går hadde vi nådegavekurs i Storsalen, med Reidar Hillesund. Men det ble mere et kurs om nådegavene i funksjon, enn en overfladisk presentasjon av alle nådegavene.
Godt å høre fra deg, og at du høster gode erfaringer med sjelesorg og nådegavekurs! Dagene mine er veldig opp og ned. Er inne i en dårlig periode nå. Måtte til lege tidlig fredag morgen, har økt dosen på en av medisinene mine. Nettene er faktisk verst. Uten Guds hjelp og nåde, og manges forbønner vet jeg ikke hvor jeg hadde vært. Er glad jeg kan holde på med bloggingen, og skriver også på et bokmanus, og er takknemlig for de mange som leser bloggen daglig, eller ukentlig, og som sender respons, enten på selve bloggen eller på epost. Har ikke orket å svare så mye på telefon.
SvarSlett