En tid for engler

Så er jeg hjemme igjen fra Feiringklinikken. Oppholdet ble avbrutt av overlegen på rehabiliteringsavdelingen idag. Jeg må komme meg igjen, og gjenvinne krefter, og planen er at jeg på et senere tidspunkt, skal tilbake for å fortsette det spesielt tilrettelagte opplegget. På den ene siden er det vanskelig å avbryte, fordi jeg har vært så innstilt på at jeg skulle klare å gjennomføre opplegget. På den andre siden har jeg nesten ikke krefter igjen etter det kirurgiske inngrepet, medsinene jeg tar gjør også sitt. Da er det kanskje like greit å kaste inn håndkleet, og innse at man ingen krefter har, og er helt avhengig av Herrens. Samtidig som man våger å være sårbar. Å være sårbar er en tilstand av åpenhet. Noe blottlegges, og vi står nakne igjen i et åpent landskap, uten å flykte fra det. Når vi er sårbare, stritter vi ikke imot lenger, vi sier ja til det som er. Vi åpner en dør inn til en ny intimitet med Herren selv, og med stillheten. Om jeg finner noen som kan være sammen med meg, for jeg kan ikke være alene, så skal jeg forsøke å komme meg ut for å plukke tyttebær. Vet ikke om noe som er så flott som det, på denne tiden av året. Og så skal jeg tilbringe tid i bønnekoia mi. Det ser jeg veldig fram til. En nærmere titt på primstaven viser oss at 21. september var det Mikkelsmess, minnedagen for erkeengelen Mikael, mens 2. oktober var minnedagen for verneenglene. Med andre ord er vi inne i en periode av det liturgiske året hvor Kirken stadig minner oss på englene. Det er et ord av Jesus som har kommet til meg disse dagene. "Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt." (Matt 18,10) Tenk at vi alle har en skytsengel, som følger oss fra vugge til grav. Ja, ikke bare det: vi lever både med den jordiske og den himmelske kirken. Jeg synes avslutningsbønnene som bes i forbindelse med morgenbønnene, slik de bes i følge den ortodokse tradisjonen, er så vakre og innholdsmettede: "Herre Jesus Kristus, Guds Sønn hør .... våre fromme og gudbærende fedres og alle de helliges forbønner og miskunn Deg over oss!"

Ikonet som viser erke-engelen Mikael og erke-engelen Gabriel, er også et kjært bilde og la sine øyne hvile på, og takke for det oppdrag disse to guddommelige vesener er satt til å utføre, ikke minst i endens tid.