Mariahuset - et spørsmål om menneskeverd

I Erling Skjalgsonsgate 2 i Oslo ligger det et unikt hus som kalles Mariahuset. Siden jeg tidligere på bloggen har skrevet om det kristne fellesskapet, vil jeg gjerne gjøre leserne oppmerksomme på dette husets eksistens. For de som bor der, har nemlig noe vesentlig å si om hva sant kristent fellesskapet egentlig handler om. Mariahuset "er et økumenisk fellesskap hvor utviklingshemmede og såkalte normale menneske lever sammen", sies det på web-sideen deres. I den pågående debatten om hva slags menighet som er mest i tråd med urkirken, har jeg ikke sett noen, som har understreket at en sann menighet, også må inkludere de som i menneskelige øyne er for ingenting å regne. Jeg har tidligere sitert biskop emeritus, Martin Lönnebo. Han er far til Jonas, som er en alvorlig utviklingshemmet gutt. "Han er min beste lærer," sier den forhenværende biskopen i Linkjöping. "Det viktigste faget hans, som han stadig underviser i, er: 'Hva er det å være et menneske?' Han gjør det uten ord. Og derfor må jeg til slutt tie."

Mariahuset oppstod i møte med Jean Vanier. I 1964 flyttet kanadieren og universitetslæreren Jean Vanier sammen med to utviklingshemmede menn: Raphael Simi og Philippe Saux. Dette skjedde i den lille byen Trosly - Breuil nord for Paris. Disse tre menn og landsbyens prest, Pater Thomas Philippe, som bodde like i nærheten, var begynnelsen til l' Arche bevegelsen (Arken - bevegelsen). Ønsket var å skape et hjem i saligprisningenes ånd. For Jean Vanier og pater Thomas Philippe innebar dette å flytte mennesker som var utstøtte inn i sentrum av sine liv. L' Arche - bevegelsen har etterhvert blitt et stort nettverk av lignende hjem spredt over hele verden.

Psykolog og forfatter Wera Sæther bodde et halvt år i Trosly - Breuil og ble inspirert til å starte et fellesskap i Oslo med utspring i l' Arche. Sammen med Bodil Sødal startet hun Mariahuset i 1975. Bodil Sødal lever fortsatt i Mariahuset.

Mariahuset er ikke formelt tilknyttet Arken - bevegelsen (l' Arche -bevegelsen), men er nært knyttet til denne og lever fortsatt utfra samme visjon.

Mariahuset er et lite fellesskap. På nåværende tidspunkt er det fem mennesker som lever sammen, hvorav tre er utviklingshemmede. De bor i et hus i Oslo, et hus hvor de spiser, sover, ber, synger, gråter, hviler, danser og ler, et hus hvor de lever et enkelt hverdagsliv. Noen mennesker kommer utenfra og har sitt arbeid i Mariahuset. De er også med på å bære fellesskapet. Andre kommer som venner. Noen av dem har tidligere bodd i fellesskapet. Noen er utviklingshemmede. Alle er på sin måte med på å bære fellesskapet. Det er et økumenisk fellesskap, består av protestanter, katolikker og mennesker som ikke har formell kirketilhørighet.

Mariahuset utfordrer meg. Blant annet til å tenke igjennom hva slags syn på menneskeverdet som jeg har.For en tid tilbake så jeg en logi for en menighet i USA. Logoen viste en gruppe mennesker rundt Jesus. Her var unge, gamle, barn, fargede og en person som satt i en rullestol. Denne enkle logoen sier i grunnen alt om hva sant menighetsliv egentlig dreier seg om.