For flere hundre år siden ble det utgitt en bok i Frankrike med tittelen: "L'Abbaye Sans Murs". På norsk blir det noe slikt som: "Klosteret uten murer."Boken utkom i en tid hvor det var forventet at de som følte seg dratt mot det å leve nær Herren, gikk i kloster. Denne boken derimot oppmuntret mennesker til å fordype sitt åndelige liv, samtidig som de fullt ut tok del i det hverdagslige liv. Hvordan er det mulig? Grunnleggeren av L'Arche, de kristne bofellesskapene for funksjonshemmede og funksjonsfriske, er inne på noe av hemmeligheten når han skriver i en av sine bøker følgende: "Hvis vi ser husarbeid og matlaging som noe som bare må gjøres, så blir vi slitne og irritable, og vi vil ikke være i stand til å se alt det vakre rundt oss. Men hvis vi oppdager at vi lever med Gud, og våre brødre og søstre, gjennom det som må gjøres akkurat i dette øyeblikk, blir vi fredfulle mennesker. Vi slutter å drømme om framtiden, vi tar oss tid til å leve." Ofte er det slik at vi deler livet vårt inn i en åndelig del, og ordinær del. Av slikt blir det bare problemer! Livet vårt er et hele. Ignatius av Loyola har sagt: "Det at man vender seg i retning av Gud er en bønn." Med andre ord, bønn er noe langt mer, enn bare våre ord. Helt fra livets unnfangelse er vi omgitt av Guds nærvær, men forholdet vårt til Gud er noe som utvikles gradvis og folder seg ut som en blomst, når sola skinner på den. Vår kapasitet til å tre inn i et nært forhold til Gud, øker med bevisstheten om at Han er nærværende og at vi kan møte Ham i hverdagene våre. Det skjer noe med oss når vi blir oss bevisst dette nærværet. Både i forhold til Gud, og i forhold til hverandre. Når vi overgir oss til Gud, og lever i lyset med våre liv, så leder dette til et mer intimt forhold med Gud selv. Broder Charles av Jesus sa det slik: "I det øyeblikket jeg oppdaget at Gud eksisterer, så visste jeg at jeg ikke kunne gjøre noe annet enn å leve for Ham alene."
Johannes av Korset har sagt: "Faderen talte et ord fra evighet av, og Han talte det i stillhet, og det er i stillheten at vi hører det." Midt i vår hverdagslige travelhet må vi be om at Gud gir oss vår daglige stillhet. Det kan skje midt i hverdagens pulserende liv.
Hei!
SvarSlettDette var en fantastisk blogg. Den beste jeg er kommet over til nå. Det var nesten som jeg merket det fredfulle helt inn i stuen :-)
Selv har jeg "nettopp" oppdaget det kontemplative livet. Kanskje kan jeg kalle meg en trett karismatiker på vei over i hvilen...
Jeg har skrevet noen artikler om kontemplasjon på bloggen min også.
Jeg har lagt deg til blandt "blogglenkjene" mine. Håper det er ok...
Tusen takk, Bjørn Olav!
SvarSlettDu skriver så vakkert om livet med Gud at jeg ikke kan annet enn å la meg begeistre.
Jeg fant bloggen din ved en tilfeldighet da jeg søkte på mitt eget navn i google(noe så patetisk). Men det var lykke i søket, for her der det mange lesbare artikler som trekker meg ut av hverdagslivets stress og inn i en hvile, eller skal vi si, som bringer hvilen inn i hverdagslivet.
Roy-Olav.
SvarSlettTakk for hyggelig hilsen. Jeg er så glad for at du har oppdaget det kontemplative livet. Her finnes det mange skatter. Sender deg en epost vedr Tidebønnsboken + Poustinia. Jeg skal med interesse lese dine artikler!
Bjørn Olav.
Tenk å ha så flott et navn! Takk for hyggelige ord.