Padre Pio - en mann helt oppslukt av Guds nærvær

Når man leser om padre Pio av Pietrelcina (1887-1968), kan man ikke unngå å bli sugd inn i et ildhav innfor Den Hellige Gud. Han kan best beskrives som en mann som jaktet på Gud, som hadde en sterk lidenskapelig lengsel etter Gud selv. Han forstod at hans potensiale til utvikling som menneske lå i en alltid mer intensiv forening med Kristus. Det finnes ekstraordinære kvinner og menn som lever ekstraordinære liv. De skiller seg fra mengden gjennom sine eksepsjonelle liv og kall. De utmerker seg og vokser i hellighet på en slik måte at det vekker vår forundring. Padre Pio var en av dem. Man kan ikke si at han var en mann av sin tid, men en mann for alle tider. Dette sier jeg, til tross for at han på mange måter, står som en motsetning til alt det vår tid holder for viktig eller attraktivt. Han var fattig på menneskelig gods, han levde avholdende i en tid som er så kroppsfiksert, han var nøysom og økonomisk med sitt språk og sløste ikke med sine ord. Han var fremmed for en verden som eksponerer mennesker. Han bevarte barndommens åpenhet og uskyld og valgte sine venner med klokskap og omsorg. Han oppmuntret alltid andre til å hvile i Guds hender og overlate sine liv til den lidende Kristus. Hans kjærlighet til Gud og hans tro på den elskede Fadererens omsorg for sine barn, var hans ledestjerne. Hans budskap var: Søk oppad, søk Kristus, søk Gud.

Padre Pio hører med blant de som bærer Kristi sårmerker. Han bar stigma, han bar Kristi fem sårmerker på sin egen kropp. Og led på grunn av det. Mange mennesker søkte hans åndelige råd, og han lyttet i timesvis, til tross for stor legemlig skrøpelighet til tider. Så bevisst som han var på Guds nærvær, kunne han fange menneskets hjerte, og se hva som som plaget dem og hva de skjulte. Så kunne han veilede dem gjennom Guds ord, be for dem og velsigne dem, og sette dem fri. Han er uten tvil en av vår tids store åndelige skikkelser. Jeg føler meg beriket ved å lese en biografi om hans liv, som jeg holder på med i disse dager, og jeg takker Gud for at Han oppreiser ulike tjenestegaver til sin Kirke på jord. At vi trenger dem er det ingen som helst tvil om.