Broder Charles av Jesus og hans bønneundervisning

I går gav jeg lovnader om at jeg skulle fortsette å skrive om broder Charles av Jesus, en person som har hatt, og har en stor betydning for den veien jeg har gått sammen med Jesus. Det finnes noen slike personer, som lever i en slik nærhet til Gud og i en slik radikal etterfølgelse, at de setter djupe spor etter seg. Deres liv er et gjenskinn av Kristi herlighet og kjærlighet. En slik person var broder Charles av Jesus. To som har hjulpet meg til å se dette er Rene Voillaume og søster Magdaleine. Rene Volillaume var den første prior for den orden som broder Charles stiftet: Jesu små brødre, og søster Magdaleine er grunnleggeren av Jesu små søstre. Henne vil du få møte på bloggen senere. Begge to har latt seg inspirere av det eksempel som broder Charles har etterlatt seg. Ikke minst har Rene Voillaume latt seg inspirere av det bønnelivet som broder Charles levde. "Å be er i kjærlighet å tenke på Jesus," kunne broder Charles si, når han ble spurt om en definisjon på bønn. I sin bønneundervisning var broder Charles opptatt av at Jesu bønn først og fremst var Sønnens bønn.

På en virkelig måte, i sin menneskelighet, har Han bedt til sin Far på samme måte som vi ber til Ham. Vi ser også at Jesus drar seg tilbake til ensomheten for å be, ikke bare for å gi oss et eksempel, men fordi Han behøvde det som menneske. Men Hans bønn er også på guddommelig måte Sønnens, for Jesus levde som menneske sitt jordeliv som Faderens eneste sønn. "Vi kan bare stammenede tale om denne siden av Jesu bønn: den var i Hans menneskelige forstand og hjerte gjenklangen av den omhjertige kunnskap og kjærlighet som brøt fram fra selve treenighetens skjød," skriver Rene Voillaume om broder Charles og hans undervisning om Jesu bønneliv. Men det er hit Den Hellige Ånd også vil lede oss som ber. Han vil lære oss til å be under sønnekårets realiteter, og da er vi tilbake til det jeg har skrevet om vårt forhold til Gud som pappa, i den senere tiden. Apostelen Paulus skriver dette i Rom 8,15: "Dere har ikke fått den ånd som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått den Ånd barna har, den som gjør at vi roper: Abba, Far!"

I sin undervisning om bønn vendte broder Charles av Jesus stadig tilbake til Matt 4,10: "Herren din Gud skal du tilbe...." Da kunne han legge til:

Du selv er det, min Herre og min Gud, som taler disse ord. Det er det første ordet om bønnen som kommer fra din munn i evangeliene. Det er også hovedsaken, selve ærendet i vår bønn: Å tilbe, å kaste oss ned for Deg, kaste oss ned innfor Deg, som muld, som bare tjener til å finnes under dine føtter, men muld som tenker og som elsker Deg, som kysser og omfavner Dine føtter, og som smelter i kjærlighet og ærbødighet innfor Deg. Slik er min første plikt mot Deg Herre, Du min Gud, min Mester, min Skaper og Frelser, min Gud og min Brudgom!

Selve drivkraften, ja hele livet til broder Charles, dreide seg om Hans store og sterke kjærlighet til Jesus, Frelseren. Mer om dette senere.