De helliges sjeler blir himmelsk lys

Jeg vender stadig tilbake til de åndelige homiliene til den hellige Makarios. Som jeg har vært inne på tidligere, så har få tekster spilt en så stor rolle i den kristne mystikkens historie og hatt en slik økumenisk spredning som disse homiliene. Alle, fra Gregorios av Nyssa og Symeon den nye teologen til Arndt og Wesley, fra middelalderens fransiskanere til de russiske staretsene, fra senantikkens syriske munker til vår tids åndelige søkere - alle har de drukket av denne kilden. Det er spesielt det Makarios skriver om de utfordrende Jesusordene fra Matt 6,22-23 som opptar meg i disse dager. Det har nok sammenheng med det jeg skrev om på bloggen i går, om min egen hellighetslengsel og forberedelsene av Jesu brud før Brudgommen kommer. Men først til Jesu egne ord i Matt 6: "Øyet er kroppens lampe. Dersom øyet ditt er friskt, får hele kroppen lys. men dersom øyet er sykt, blir det mørkt i hele kroppen. Om nå lyset i deg er mørke, hvor dypt blir ikke da mørket." La oss nå lytte til Makarios. Jeg har oversatt dette fra en svensk utgave:

Herren selv sier til apostlene att de helliges sjeler blir himmelsk lys: 'Dere er verdens lys.' (Matt 5,14). Han selv gjorde dem til lys for att verden skulle få lys fra dem, og når man 'tenner en oljelampe setter man den ikke under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene.' (Matt 5,15) Han mener: Skjul ikke den gave som dere har fått av meg men gi den videre til den som vil ha den. Øyet er kroppens lampe, og hvis øynene er friske får hele kroppen lys. Men om noe skjer som formørker øyet blir det mørkt i hele kroppen. På samme måte har apostlene blitt satt som øyne og lys for hele verden. Herren formante dem: Om de står fast og ikke faller, dere som er kroppens lys, så blir hele verdens kropp opplyst. Men om dere som er lys blir i mørket, hvor mørkt blir det da ikke i verden. Når apostlene er blitt lys gjorde de tjeneste for de troende og opplyste deres hjerter med Åndens himmelske lys som de selv var blitt opplyst av.

Når du hører dette, se da på deg selv om du har tatt imot det lyset i din sjel, i gjerning og sannhet. Det er ikke bare ord som uttales men noe som virkelig hender i sjelen. Om du ikke tar imot men forblir fattig på slike åndelige goder så må du lide sorg og smerte og utstå en stadig møye når du er helt død fra riket. Som en såret må du rope iherdig til Herren og be inntrengende at du også skal bli verdig dette samme liv.

Makarios taler om at sjelen vår får den gunst av Herren at den blir "helt gjennomlyst av den ubeskrivelige skjønnheten og herligheten i Kristi ansikts lys og får del av Hellig Ånd og blir Guds bolig og hans trone. Den blir altigjennom øye, altigjennom lys, ansikt og ånd, når Kristus bereder den slik og leder og styrer og løfter den og på den måten pryder og smykker den med åndelig skjønnhet."

Alt dette er Den Hellige Ånds verk i oss. Jeg ber deg om å lese artikkelen om Åndens gjerning på bloggen her, hvor jeg siterer biskop Anderes Arborelius, om du ikke alt har lest den. Den forklarer på en forbilledlig måte hva som er Åndens gjerning i våre liv.

Legg ekstra godt merke til det Makarios skriver om apostlene her. De er blitt satt som øyne og lys for hele verden, sier han. Like aktuelt som det var for den første menighet, om ikke enda mer i vår tid, trenger vi å holde "urokkelig fast ved apostlenes lære" (Apgj 2,42) Om vi ikke holder fast ved den apostoliske overleveringen, blir det sannelig mørkt rundt oss og i oss. Da blir forvirringen stor, og mennesker ført vill. Men vi må alle passe på hva vi lar våre øyne se, hva vi lar påvirke oss - for vi må ikke glemme at djevelen omskaper seg til en lysets engel, og fra våre egne rekker er det forførelsene skal komme!