Martin Luthers gode råd for en stille stund med Gud

Walter Trobisch var pionermisjonær i Afrika i en årrekke. Han har skrevet mange bøker, blant annet en bok om Martin Luthers stille stund. Jeg synes det materialet Trobisch presenterer i sin bok, er så interessant, med tanke på veiledning for mennesker som ønsker å få hjelp til sin stille stund med Gud, at jeg gjengir Luthers gode råd her. Det er viktig å få med seg at de rådene Luther gir er til hans barberer, som het Peter Beskendorf. En gang den berømte doktoren i teologi kom på besøk for å få barbert seg, spurte Beskendorf: "Si meg, hvordan ber du?" Luther synes spørsmålet var så viktig, at han dro hjem og skrev et 40 siders brev til sin venn! Det ble trykket og publisert i 1535, med tittelen: "En enkel måte å be på, til en god venn." Brevet til Peter Beskendorf begynner slik: "Kjære Mester Peter. Jeg skal fortelle hvordan jeg selv ber. Måtte Herren sørge for at du og alle andre gjør det bedre enn meg!" Så fortsetter han med å si: "En god og klok barberer må ha sine tanker, sitt sinn og sine øyne konsentrert om barberkniven og skjegget, og ikke glemme hvor han er når han barberer. Hvis han holder på med å snakke, og se seg rundt eller tenker på noe annet, kan han komme i skade for å skjære en manns munn eller nese, eller til og med hans strupe... Det finnes et ordspråk som sier: Den som tenker på mange ting, tenker på ingenting og oppnår ingenting godt. Hvor mye mer må ikke bønn helt og holdent gå gjennom hjertet hvis det skal være en god bønn."

Så følger Martin Luthers gode råd, hentet fra hans eget bønneliv. Av plasshensyn er disse rådene forkortet ned her på denne bloggen. Språket, slik jeg har oversatt det fra boken til Trobisch, er også lettere modernisert:

Det er en god ting å la bønn være det første man gjør om morgenen og det siste man gjør før natten faller på. Vokt deg selv mot slike falske og forførende tanker som hvisker: Vent litt. Om en time eller så skal jeg be. Jeg må bare fullføre det jeg holder på med. Når vi tenker slike tanker så beveger vi oss bort fra bønnen, til å holde på med andre ting som tar all vår oppmerksomhet så lenge at det blir for sent å be den dagen.

Vi må vokte oss så vi ikke innbiller oss at andre ting er viktigere enn å be, for slik er det ikke. Tror vi det kan vi bli dovne, sløve, kalde og utslitte. Mens djevelen som er rundt oss er verken doven eller ligger på latsiden.

Så forteller Luther sin gode venn at han bruker De 10 bud som bønnemodell. Han har for seg bud etter bud, og ut av disse tenker han på hva Herren ønsker av ham. Så gjør han dette om til et takkeemne, en bekjennelse og sist men ikke minst, et bønneemne. Etter å ha gått igjennom De 10 bud på denne måten, hvor han tar seg god tid til hvert enkelt av dem, tar han for seg Fadervår og ber den igjennom vers for vers. Han stanser ganske enkelt ved hvert utsagn i denne bønnen og gjør den personlig. Når Luther har bedt seg igjennom Fadervår på denne måten, ber han Den apostoliske trosbekjennelsen ledd for ledd, på samme personlige måte.

Så man ser at den godeste Luther tok ikke lettvint på sitt personlige bønneliv! Han var systematisk og nøyeregnede. Men han sier også, i dette personlige brevet, at " ikke ta på deg for mye slik at din ånd blir sliten." Dette sier han i forbindelse med de råd han gir når det gjelder lesning av Den Hellige Skrift:

"Det kan være nok å bare gripe en del av et bibelvers, eller for den saks skyld bare noen ord, når disse ordene griper tak i ditt hjerte og tenner en gnist..."

Mot slutten av dette brevet til Beskendorf skriver Luther:
"Jeg skal gjenta det jeg har sagt til deg om Fadervår. Hvis Helligånden skulle komme når disse tanker er i ditt sinn og begynne å tale til ditt hjerte, og gi deg rike og opplyste tanker, pass da på å gi Ham ære, la de tankene du er opptatt med ligge, bli stille og lytt til Han som kan tale bedre enn deg, og grip tak i det Helligånden sier og skriv det ned, så vil du oppleve mirakler som David sier: 'Åpne mine øyne, så jeg kan utforske underfulle sannheter fra Din lov.' Salme 119,18."