Benedicte - den velsignede

Det er nesten utrolig å tenke på, men i dag er det 20 år siden vår datter Benedicte ble født. I forrige uke fylte min bror 60 år, og neste år er jeg selv 50! Jeg husker enda den spesielle lykkefølelsen når fødselen endelig var over, og May Sissel og jeg hadde blitt foreldre for første gang. Det var nesten ikke til å tro. Husker jeg måtte kjøre meg en lang biltur etterpå, hvor jeg i pur glede jublet og takket Gud for Hans store godhet mot oss. Vi hadde ønsket oss barn så lenge, og endelig var det vår tur til å bli mor og far. Og hvilken skjønn unge vi hadde fått. Vi hadde egentlig tenkt å kalle henne for Tonje, men det skulle bli Benedicte - som betyr "den velsignede". Og velsignet har hun vært fra første stund, og en velsignelse for oss. Nå skal dagen feires. Først med frokost sammen med mor, så med Joachim og jeg senere i dag. Når jeg ringte Benedicte i dag tidlig sa jeg at det må være litt rart å ikke være tenåring lenger, men en voksen ung dame! Synes ikke det er så veldig lenge siden jeg var 20 år selv, men jeg hører jo nå til den vel voksne generasjonen, attpåtil født i det forrige århundre! Det er et ord jeg stadig vender tilbake til og som er blitt en landingplass i mitt eget liv. Ordet finner du i Salme 31,16: "Mine tider er i din hånd." Dette gir stor trygghet for ens eget liv. Jesus har selv sagt noe om dette å være i Guds hender. Hør bare: "Mine sauer hører min røst; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Men Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen skal rive dem ut av min Fars hånd." (Joh 10,27-29) Det er mangt og mye som kan hende oss i vårt liv, og Benedicte har møtt mange utfordringer og vet hvordan sykdom kan sette begrensninger og være utfordrende. Men uansett hva som skjer, når vi er i Guds hender, så er vi trygge. Når vi overlater oss selv i Guds hender, så kan ikke den onde røre oss. Ingen er større og mektigere enn vår Far i himmelen! Da kan vi gå inn i fremtiden trøstig skritt for skritt, for det er en som har gått foran oss, og merket stien vi går. "Herreveldet er på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste." (Jes 9,6) Som far er jeg begrenset, men Benedictes himmelske Far er ubegrenset. "Skulle noe være for vanskelig for ham?" Nei, ingenting er for vanskelig for Gud. "For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken i det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." (Rom 8,38-39) Benedicte er så glad i Israel og Guds løftesfolk, og drømmer om å få komme tilbake dit. Hun har vært der tre ganger. Den ene gangen fikk hun en tur i gave av en for oss helt ukjent person. Da var hun sammen med mange andre ungdommer på Løvhyttefesten i Jerusalem. I fjor var hun sammen med mamma og red på kameler i Sinaiørkenen. Hun elsker å reise, og har fått opplevd litt av hvert på disse 20 årene: På Fillippinene, Shetland, Russland, i Spania, Frankrike, Nederland, Belgia, Estland og i Sverige og Danmark. Hvor turen går i år, vet vi ikke, men hun lurer på om hun ikke skal bli med mamma til Bulgaria eller Kroatia. Hvis det ikke blir Israel likevel da. Gratulerer med dagen - og for å bruke navnet du gav deg selv, når du var riktig liten: Dittemor. Det var jo ikke så lett å si Benedicte.