I den forvirringens og forførelsens tid vi lever i, er det en bønn som stiger opp fra mitt hjerte. Det er bønnen som profeten Habakkuk bad: "Herre, jeg har hørt budskapet om deg, jeg er forferdet. Herre, din gjerning - kall den til live i vår egen tid! Ja, kunngjør den i vår egen tid!" (Hab 3,2) Vi møter noe av den samme sterke lengselen etter å se Guds gjerninger, hos et av Korahs barn, hvor hans bønn er gjengitt i Salme 85,7: "Vil du ikke gjøre oss levende igjen, så ditt folk kan glede seg i deg?" Hva snakkes det om her? Behovet for vekkelse! Jeg ser ikke noe større behov innfor det nye året 2007! Andrew Murray, den sør-afrikanske pastoren, hellighetsforkynneren og oppbyggelsesforfatteren, stiller et viktig spørsmål: "Hva er det avgjørende forhold ved gjenopprettelse og vekkelse?" Og så svarer han: "Den helhjertede lengsel etter å ha sin sak i orden med Gud, å bli stående for Hans åsyn i en forvandlet relasjon." Jeg har brukt en del tid på å studere vekkelsen på Hebridene, vekkelsen som gikk over den lille øya Lewis, fra 1949-1952. Duncan Cambelll var et av Guds redskaper i denne sammenhengen. Cambell har sagt: "I vekkelse kommer Gud ned blant menneskene, og alle blir fanget inn i et overveldende Gudsnærvær." Ser du noe større behov enn dette, i Norge i dag? På det stedet hvor du bor? Min gode venn Günter Krallmann, en av de fremste kjennerne av vekkelses historie, nå bosatt på Ottestad, skriver følgende i sin bok: "Forbered deg på vekkelse": "Vekkelse kan beskrives som et gjennomgripende guddommelig nærvær, en ny sensitivitet overfor Gud griper folks bevissthet, Gud selv som stiger ned blant mennesker. Det kan også defineres som et guddommelig gjennombrudd, en ny pinse, åndsutgytelse eller ild fra himmelen. Blant kristne skaper den ekstraordinære intensiteten i Guds nærvær en dypere ærbødighet for Ham, den fornyer den første kjærlighet til Ham, skaper frisk hunger etter Hans ord, fordrer ny motivasjon til kommunikasjon til Ham, fremmer en dypere tiltro til Ham og den gjenoppretter gleden i Ham. Den levende sansitiviteten overfor Guds nærvær vekker de sovende, konfronterer de selvtilfredse, overbeviser om frafall, det åpner for en ny nådestid."
Videre skriver Krallmann: "Blant ikke-kristne fører bevisstheten om at Gud er virkelig, til at Hans rettmessige krav med ett blir mer reelle. Bibelsk sannhet baner seg vei inn i deres bevissthet, Den Hellige Ånd ransaker dypet av deres hjerter, en nød for deres egen frelse melder seg, de lengter etter omvendelse."
Günter Krallmann er ikke redd for å snakke om det mange kristne ikke våger, eller ønsker å snakke om i vår tid: synd. Han skriver: "En forståelse av syndens forferdelighet treffer troende og ikke-troende som aldri før. Men også en forståelse av Kristi rensende kraft. Vekkelse er et guddommelig verk. Likevel har Gud i sin store kjærlighet gitt mennesket æren av å spille en viktig rolle i dets fullbyrdelse."
Vil du være med på å be dette fram?
Sterkt, Bjørn Olav:
SvarSlett"Günter Krallmann er ikke redd for å snakke om det mange kristne ikke våger, eller ønsker å snakke om i vår tid: synd. Han skriver: "En forståelse av syndens forferdelighet treffer troende og ikke-troende som aldri før. Men også en forståelse av Kristi rensende kraft. Vekkelse er et guddommelig verk. Likevel har Gud i sin store kjærlighet gitt mennesket æren av å spille en viktig rolle i dets fullbyrdelse."
Noen sier de har funnet ut at en kristen befolkning er avhengig av vekkelser med jevne mellomrom. Hvis det går over femti år uten vekkelse vil folket miste sin tilknyttning til kristendommen og vil bli å som et "unådd folk".
SvarSlettJeg kom til å tenke på dette da en biskop (eller noe slikt)sa på radioen at vekkelsenes tider var over. Det fantes ikke lenger noe og fornye. Og jeg tror det er noe i det. De ytterst få som lever i de kristne miljøene vet ofte ikke hvor få de er.
Og selv er jeg faktisk ganske tilbakeholden med å omgås menighetskristne.Den rare blandingen av verdslighet og kristen tro skaper utrolige spenninger i meg. Min siste menighetstilknytning forårsaket søvnproblemer hjerteklapp og svimmelhet. Det forsvant på ett blunk da jeg meldte meg ut!
Alt for mange ærer Gud med munnen, men deres "virkelige guder", det vil si, det som vikelig har fanget deres sinn er alt fra fancy mobiltelefoner til sport, tvunderholdning, biler, hytta, båten og... ja, you name it.
Mange tror det snart går mot en ny midtøstenkrise som blir alle midtøstenkrisers store mor. Mange tror den er nært forestående. Jeg hørte Netanjau si på en israelsk nyhetskanal at verden sansynligvis hadde tre år på seg til å stoppe Iran. Etter dette vil situasjonen være helt ute av kontroll.
Kanskje Gud vil bruke denne andledningen til å vekke oss opp?
Det er som Bjørn O. Hansen sier. Det vi virkelig trenger nå er mennesker med spesielle nådegaver til å be. Og vi trenger mennesker som kan invie seg slik at de er forberedt på tiden som kommer. For det er ikke mange kristne igjen her i landet.
Takk for ditt innspill om dine egne erfaringer. Du fanger opp noe av tidsånden, som er viktig å forstå og være på vakt mot. La oss huske hverandre i våre bønner.
SvarSlett