Hellige kyss

"Hils hverandre med et hellig kyss," leser vi i Rom 16,16;1.Kor 16,20;2.Kor 13,12;1.Tess 5,26 og 1.Pet 5,14, hvor det står.: "kjærlighetens kyss." På denne måten innledet man nattverdfeiringen i den første menighet. Denne skikken med å utveksle fredskyss eller vennekyss er en del av vår jødiske arv, på lik linje med skriftlesningen, bønnene og nattverdfeiringen. Dette ble praktisert i synagogen på Jesu tid, og har sitt forbilde i beretningen i 1.Mos 33,4 hvor vi leser: "Men Esau sprang imot ham (Jakob) og slo armene om ham, kastet seg om halsen hans og kysset ham." Vi finner igjen denne utvekslingen av fredshilsen i Oldkirkens liturgier. Når Justin Martyr skal beskrive hvordan man feirer søndagsgudstjenesten i Rom rundt år 140 e.Kr, så skriver han: "Når vi er ferdige med bønnene, hilser vi hverandre med et kyss. Derpå bringes det ham, som er brødrenes forstander, brød og et et beger med vann og vin, og idet han tar det, sender han lov og pris til alle tings Far ved Sønnen og Den Hellige Ånds navn, og gjør en lengre takksigelse." (Apologien, LXV) I den kirkeordning som finnes hos Hippolyt, som er fra ca år 200 e.Kr, nevnes fredskysset gjentatte ganger i forbindelse med ulike gudstjenestelige handlinger, blant annet som innledning til nattverdfeiringen.

Vi finner igjen elementer fra de første kristnes nattverdfeiring i det brevet apostelen Paulus skriver til sin unge medarbeider Timoteus. I 2.Tim 4,22 leser vi: "Herren være med din ånd". Dette er det samme uttrykket som brukes i den såkalte katekumengudstjenesten. De som var katekumener var de som gikk i dåpsundervisning, og denne gudstjenesten begynner med at de formelle rammene ble fastslått. Når de ulike lesningene er gjort ferdig, svarer menigheten på prestens hilsen med å si: "Og med din ånd". Dette tilsvaret er også en anerkjennelse fra menighetens side på at presten er "rettelig kalt". I Timoteus' tilfelle beskrives hans kall i 1.Tim 4,14: "Forsøm ikke den nådegaven som du har, den du fikk på grunnlag av profetiske ord da eldsterådet la sine hender på deg." Ved siden av katekumenenes gudstjeneste, fantes også de troendes liurgi. Før feiringen av nattverden tok til ble det stilt krav til at det kristne fellesskapet var riktig beredt. Fredskysset eller vennekysset uttrykte at det var indre fred i forsamlingen. Denne skikken med å utveksle fredskysset eller fredshilsenen før frembæringen av brød og vin begrunnes i Oldkirken med henvisning til Jesu formaning i Bergprekenen: "Om du bærer din offergave fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven din ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din!" (Matt 5,23-24) Allerede i Didache eller De 12 apostlers lære, et skrift som er samtidig med Matteusevangeliet, anvendes Jesu ord som betingelse for rett nattverdfeiring:

"På Herrens dag skal dere komme sammen, bryte brød og feire eukaristi, etter først å ha bekjent deres synder, slik at deres offer kan være rent. Men la ingen som ligger i strid med sin bror komme sammen med dere, før de er forsonet, slik at ikke deres offer blir urent." (Didache XIV) Omkring år 380 e.Kr forklarer biskop Cyril av Jerusalem fredshilsenens betydning for de nydøpte slik: "Så roper diakonen høyt: 'Hils hverandre og la oss kysse hverandre', men forestill deg ikke at dette kyss er på lik linje med dem som vanligvis utveksles blant venner, når de møtes på torget. Dette er annerledes. Dette kyss sammensmelter sjelene med hverandre og oppmuntrer til helhjertet tilgivelse. Kyss er altså et tegn på at våre sjeler er forenet og med hverandre og ethvert minne om urett er fortrengt. Dette er hva Kristus mente," sier biskop Cyril og siterer Matt 5,23 flg. Han sier videre: "Dette kyss er således forsoning og av den grunn hellig, slik salige Paulus inntrengende formante: Hils hverandre med et hellig kyss."

Denne vakre fredshilsenen har jeg møtt da jeg har feiret nattverd med mine venner i Den nordisk katolske kirke, og den har velsignet meg inderlig.