Kvinnelige prester? Om manns og kvinnerollen del III

Som jeg nevnte allerede i den første artikkelen, vil det gå litt tid mellom hver gang jeg publiserer en ny artikkel i denne serien. Takk for de mange epostene som er kommet i sakens anledning! La meg begynne med å si at Jesu innstilling til kvinnen slik den fremstilles i evangeliene var revolusjonerende, om man sammenligner med jødedommen og den hellenistiske kulturen på den tiden. Han gir henne samme rettigheter som mannen hadde og stiller henne inn under de samme krav som mannen. Likeverdet blir understreket. Både Det nye testamente og Oldkirken beskriver kvinner i en rekke tjenester i forsamlingen. Både Jesus selv og apostelen Paulus hadde kvinner i sitt følge og gav dem undervisning. Ser vi på Rom 16 og 1.Kor 11 og 14 vil vi finne en rekke kvinner som hilses som medarbeidere, og vi vil se at kvinner har utfoldet seg i gudstjenestefellesskapet med profetiske gaver. Det er åpenbart at kvinner har hatt ulike lederoppgaver og deltatt i både opplæring og undervisning, ikke minst overfor barn og kvinner. I 1.Tim 5 gir apostelen Paulus rettledning når det gjelder forsamlingens enker. Deres tjeneste er knyttet opp til diakonale oppgaver. Det finnes likhetspunkter i kravene til dissse og Kirkens tilsynsmenn og eldste. "Bare den som har fylt seksti år, kan innskrives blant menighetens enker. Hun må ha vært èn manns hustru, være kjent for sine gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet og vasket de kristnes føtter, ha gitt hjelp til dem som er i nød, og i det hele lagt vinn på å gjøre godt." I Apgj 18 møter vi ekteparet Priskilla og Akvilas. Disse møter disippelen Apollos, og ekteparet som har en tjeneste sammen, tar seg av hans manglede kunnskap i den kristne tros grunnsannheter: "De tok seg av ham og gav ham grundigere kjennskap til Guds vei." (Apgj 18,26)

Ikke hyrde eller eldstetjeneste

Men i Det nye testamente vil du ikke finne noen kvinne som hyrde eller i en tjeneste som eldste. Det nye testamente pålegger menighetene å innsette kvalifiserte menn til hyrdetjenesten. Det er ulike årsaker til dette. Hyrdeembedet skal ivareta en åndelig farsfunksjon i menigheten. Oppgaven som er betrodd hyrden er å lede hjorden, bygge den opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og vokte den mot vranglære. "Han må holde seg til det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han både er i stand til å rettlede etter den sunne lære og til å gjendrive påstandene til dem som sier imot." (Tit 1,9) I Apgj 20 leser vi at apostelen Paulus sender bud til menigheten i Efesos, og kaller til seg menighetens eldste. Til dem sier han blant annet: "Ta vare på dere selv og på hele den hjord som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for. Vær hyrder for Guds menighet.." (Apgj 20,17flg) Apostelen Paulus understreker i sin undervisning at mannen er gitt en hode-funksjon i sitt hjem, og på tilsvarende vis også i menigheten. Det er interessant å legge merke til at primærbildet for menigheten i Det nye testamente er bildet av et hjem. "Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?" (1.Tim 2,5) Dette sier han i forbindelse med forskriftene for tilsynsembedet.

Jesus valgte 12 menn, og vi følger linjen videre i valget av Mattias som erstatter Judas, se Apgj 1,15flg. Det samme skjer når de eldste innsettes i hver by (Tit 1,5 og Apgj 14,23) Disse skulle være skikkede menn, og de skulle tjene i et embede som må sees i forlengelsen av apostlenes tjeneste. Peter kaller jo seg selv for "medeldste" i 1.Pet 5,1.

Apostler og biskoper

Det nye testamentes undervisning viser oss at Jesus utvelger 12 menn og innsetter dem til aposteltjenesten. Han innsetter dem til tjeneste for Kirken, og disse 12 står i en særstilling. Apostelembedets overordentlig viktige rolle fremgår blant annet av Jesu ord om Kirken og apostolatet i Matt 16,18: "Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den."

At Jesus med hensikt har forbeholdt apostlenes embede for menn, det som siden, i følge Det nye testamente og de etterapostoliske skriftene er ført videre og delt opp i ulike tjenester, kan man også forstå av den rolle disse fikk spille i betydningsfulle sammenhenger, som f.eks ved innstiftelsen av nattverden.

Ved Jesu siste måltid var ingen andre enn Jesu 12 apostler tilstede. Dette til tross for at de mest ansette kvinnene i Jesu nærmeste disippelskare, deriblant Jesu mor, befant seg i Jerusalem og hadde fulgt ham dit helt fra Galilea. Dette var jo i utgangspunkt et jødisk påskemåltid, som både kvinner og barn hadde adgang til. Ikke ved noe annet av de mange måltidene vi leser om i Det nye testamente gjør han denne avgrensningen. Hvorfor? Jo dette: Apostlene skulle forvalte det mysterium som ble overgitt dem under dette måltidet, når Jesus innstifter nattverden. Jesus overlater til de 12 fire viktige ting: nattverden, dåpen, læren og nøkkelmakten. Dette gir så apostelene videre til de som innsettes i menigheten som biskoper og eldste.

At det i den første kirke fantes en overlevering, som klart viser at Jesus gav påbud om dette embedet og underviste om det, viser Klemens brev, fra omkring år 90 etter Kristus. Her heter det:

"også våre apostler visste gjennom vår Herre Jesus Kristus at det skulle oppstå strid om biskopembedet. Derfor innsatte de de ovenfor nevnte i embedet, da de i forveien hadde fått nøye beskjed om dette, og gav videre anvisning på at andre prøvede menn skulle overta deres tjeneste når de døde." (Klemens 44,1 flg) Apostlene hadde, i følge Klemens, på forhånd mottatt de grunnleggende prinsippene om embedet fra Jesus. Det er interessant å merke seg at Klemens varsler om at det kommer til å stå strid om biskopembedet! Striden om dette pågår den dag i dag.