En jøde finner den oppstandne Messias

I går leste jeg en veldig interessant artikkel i Karmel Israel-Nytt om Moshe Immanuel Ben-Maeïr, en messiansk jøde som nå er hjemme hos Herren. I sin ungdom gikk Ben-Maeïr på rabbinerskole i Jerusalem. En kveld han var på hjemvei etter dagens studier, så han en bok med hebraisk skrift som lå i rennesteinen. Han ble interessert i å se nærmere hva dette var for noe, fordi for Ben-Maeïr var hebraisk skrift hellig skrift. Han tok derfor opp boken, stakk den i lommen, og åpnet den først når han var kommet hjem på sin hybel. De første linjene i den fillette og sølete boken lød slik: "Jesus Messias', Davids sønns, Abrahams sønns, ættetavle..." Boken var altså et hebraisk Nytestamente. David og Abraham var kjente skikkelser i i Ben-Maeïrs studier. Han leste videre, hele det første kapitlet, og fortsatte med økende interesse å lese kapitel to. Siste verset i dette kapitlet lyder slik: "Da han (Josef) kom dit (nemlig til Galilea), bosatte han seg (sammen med Maria og barnet) i en by som heter Nasaret, for at det skulle bli oppfylt det som var talt ved profetene, at han skulle kalles en nasareer." Bibellæreren Johan Henrik Jørgensen, som forteller om Ben-Maeïr i denne kronikken i Karmel Israel-Nytt, skriver: "Da han var kommet så langt i sin beretning, fortsatte han omtrent slik: 'Plutselig - og ut fra dette ord - åpenbarte Den Hellige Ånd for mitt jødiske hjerte at Han, Jeshua, sannelig var Israels Messias, Frelseren som skulle komme, og som vi fremdeles venter på. Og dette skjedde ikke ved medvirkning av noen som helst menneskelige agenter, for jeg var helt alene på mitt rom. Men Den Hellige Ånd gjorde ordet - det profetiske ord - levende for mitt hjerte, og der og da bøyde jeg mine knær og tok imot Ham som min Messias, min Herre og min Frelser.'

Netzer

Jørgensen skriver at det er underlig at Den Hellige Ånd kunne bruke nettopp dette ordet til å overbevise et menneske om at Jesus er Messias. Men for Ben-Maeïr som var jøde og studerte den hebraiske grunntekst var det annerledes. Ordet Nasaret er nemlig avledet av ordet Netzer, som er brukt som et profetisk bilde på Messias i Jes 11,1: "Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd (hebraisk netzer) fra hans røtter skal bære frukt." Han Jesus, er dette skudd (Netzer) fra Isais rotstubb, som skulle bære frukt. For Ben-Maeïr rant lyset i det øyeblikk han leste disse ord - Jes 11,1 og Matt 2,23 - kastet gjensidig lys over hverandre. Fra da av var Ben-Maeïr ikke i tvil om at Jes 11,1 var det profetord Den Hellige Ånd viser til i Matt 2,23, når det der sies at Han - ifølge profetordet - skulle kalles en nasareer (fordi Han altså er nevnt som Netzer i Jes 11,1!)

Slik kan altså Den Hellige Ånd åpenbare Kristus for en jøde som gransker De hellige Skrifter. Fariseeren og apostelen Paulus skriver til forsamlingen i Korint og sier der: "Vi gjør ikke som Moses, som la et dekke over ansiktet, for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som svant. Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir leset. Men når de omvender seg til Herren, blir dekket fjernet." (2.Kor 3,13-16) La oss gå sammen om å be at mange flere av Guds utvalgte folk får dekket tatt bort, slik at de kan se Kristus! Historien om Moshe Immanuel Ben-Maeïr inspirerer til det. Dagens bloggbilde er hentet fra Gravhagen i Jerusalem. Her har jeg hatt privilegiet å sitte flere ganger, og gå inn og ut av Den tomme grav. Det er det stedet i Jerusalem og Israel, ved siden av Getsemane, som betyr mest for meg. En stund i stillhet og bønn her glemmer du aldri. Jeg ber om at jeg skal få anledning til å komme tilbake hit en dag, om Gud skulle gi oss nåde og økonomi til det.