Blant fastetidens tekster hører Matteus 4,1-11 med parallelltekster i Mark 1,12-13 og Luk 4,1-13. Jeg har forundret meg mange ganger over det faktum at det er Den Hellige Ånd som fører Jesus ut i ørkenen, for at Han der skal fristes av den onde. Jeg har spurt mange ganger om hvorfor? I dag kom jeg over en tekst av Maximus Bekjenneren som belyser dette. Maximus Bekjenneren (580-662) var sekretær for keiser Heraklios i Konstantinopel, men forlot denne stillingen og gikk i kloster. Han ble den ledende teologen i striden om Kristi to viljer som splittet kirken på 600-tallet. Maximus holdt fast ved troen på at det hos Kristus finnes både en menneskelig og en guddommelig vilje. Han måtte bøte med sitt liv for å ha nektet å inngå kompromiss. Det sjette økumeniske konsilet i 680-681 gav ham rett. Her følger teksten til Maximus Bekjenneren:
Man kan se fem årsaker til at Gud tillater djevelen å angripe oss: For det første, for at vi gjennom angrep og motangrep skal oppøve vår evne til å skille mellom godt og ondt. For det andre, for at hjertet gjennom kampen skal bli bevart rent og stadig mer uinntagelig. For det tredje, for at vi skal unngå hovmod og lære ydmykhet når vi gjør fremskritt i det gode. For det fjerde, for å innpode i oss en innstendig avsky mot det onde, ved at vi få lære å kjenne det. For det femte, og viktigste, for at vi skal vinne en indre frihet og forbli i vissheten om så vel vår egen svakhet som styrken hos Ham som er kommet til vår hjelp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar