En ny og moderne Benedikts regel del VII

7. Kombiner frihet og fellesskap

Gud har skapt hvert eneste menneske til et unikt individ, med karaktertrekk og talenter som ingen andre har, eller vil noensinne få, og med en hensikt i livet som ingen andre personer har eller vil få. Og hvert eneste menneske er blitt utstyrt av Gud fra skapelsen av med en fullstendig fri vilje, som aldri kan tvinges eller ignoreres. På samme måte er det også sant at hvert menneskelig individ er skapt av Gud til å leve i fellesskap med andre mennesker. Vi er ikke bare helt frie og unike, men vi er også helt avhengige av hverandre. Erfaringene som den menneskelige historien har vist oss, er at om vi ikke aksepterer fellesskapets gave, så mister vi også raskt gaven med å være et enkeltstående individ. Aksepterer vi ikke den menneskelige individualitetens gave så vil våre fellesskap svekkes og dø. Gjør det til kommunitetens oppgave å utruste de enkelte individer kommuniteten består av. Og la hvert eneste individ som kommuniteten består av, se det som sin oppgave å utruste fellesskapet som vedkommende er en del av. Det er ingen motsetning i dette. De som legger sterkest vekt på sin individualitet er alltid de som bygger de sterkeste fellesskapene. Og de sterkeste kommunitetene er alltid de som har de medlemmene som fastholder sin individualitet. Omfavn friheten som en mulighet til å tjene. Hvis du konsekvent vil gjøre det valget, så vil du kunne glede deg over sann frihet, for frihet består ikke i fraværet av å holde igjen, men ved å velge livgivende mål og ha muligheten til å oppnå de målene. Vokt dere hele tiden mot individualisme av alle slag. Ved å handle sammen kan dere forvandle verden. Men du vil gjøre verden bare mer fragmentert og voldelig hvis du slår deg sammen med de som idylliserer det isolerte individs selvstyre. Men vokt dere også mot alle former for kollektivisme. Den er en like stor trussel mot fremgangsrikt fellesskap som individualismen, og kan i sin tid ødelegge kommuniteten. Omfavn muligheten til å arbeide sammen, og se det som en gave, ikke som en byrde. La din kommunitet bli et eksempel for alle, i både Kirken og i verden, at enkelt personer blir mer fulle av kraft og mer frie, når de er befridd fra individualismens knusende byrde. Se på deg selv som celler i en kropp - små i seg selv når de ses alene, men essensielle når de ses i sammenheng med andre. (Fortsettes) Bildet er hentet fra kirkekaffen i en Mennonittkirke.