Bedende mennesker

For noen dager siden skrev jeg om Bede. Han har skrevet noe om Augustin, som jeg synes er veldig interessant. Bede beskriver hvordan Augustin og hans følgesvenner, blir sendt fra Rom i den hensikt å gi evangeliet videre til England. De ankom Canterbury i år 597, og den engelske kongen gav dem der husvære. Med det samme de steg inn i dette huset begynte de umiddelbart å etablere et gudstjenesteliv etter apostolisk mønster. Det innebar at de var i konstant bønn, de fastet og de holdt spesielle bønnevaker, og de forkynte livets Ord til alle som de kunne nå. Når jeg leste dette kom jeg til å tenke på det apostelen Paulus skriver til sin unge medarbeider Timoteus: "Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stlllinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over." (1.Tim 2,1-3) Det fortelles om den ortodokse presten, fader Johannes av Kronstadt, at han stilte seg opp i vinduet som vendte ut mot denne byen, tidlig hver eneste morgen og tegnet korsets tegn over den. Tenk om vi kunne gjøre det over byen eller bygda der hvor vi bor. Den messianske jøden, Steve Lightle, som jeg hadde privilegiet å tolke i forbindelse med seminaret i Hamar frikirke i går, han fortalte om sin bedende mor. Hans mor er nå 96 år gammel, og fremdeles ber hun for sin familie. Hver eneste dag har hun bedt for familien sin som består av 100 mennesker, om at hele familien må bli frelst. Det begynte med hennes sønn som fant Jesus som Messias, og etter det har 86 av familiens medlemmer tatt imot Jesus! Så lenge det er liv i henne fortsetter hun med å be dem inn i Guds rike. Gud leter etter slike forbedere.