Ekte liv i fellesskap del I

I går sendte en god venn av meg en sms med et bibelsted til meg. Samme dag hadde jeg gått rundt og tenkt på det samme ordet: ”Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor fredelig sammen.” Eller som det står i en annen oversettelse av Salme 133,1: ”Se hvor godt og herlig det er for brødre og bo sammen i enhet.” Hilsenen fra min gode venn kommer som en bekreftelse på noe jeg har tenkt på lenge, og som jeg gav litt uttrykk for på bloggen min i går, da jeg henviste til Dietrich Bonhoeffer: Behovet for et uttrykk for Jesu liv i våre lokalmiljøer, som er bygget på apostlenes og profetens grunnvoll. Et fellesskap av mennesker som ønsker å leve sammen, ikke dyrke det individualistiske, men som våger å leve sammen, i et overgitt liv til Gud og hverandre. Som møtes til måltidsfellesskap og brødsbrytelse, Ordets forkynnelse, bønn.

Herren kaller oss til fellesskap med seg og med Sin menighet. Han kaller oss til et radikalt liv, som uttrykker Ham selv. Til et fellesskap med en livsstil i tråd med det apostoliske mønster:

Enkelhet
Ydmykhet
Renhet
Overgivelse
Et felles liv

Gud kaller oss til et liv som leves i praksis, ikke bare på det teoretiske plan. Abraham er troens far, blant annet fordi han levde troens liv.

Heini Arnold, sønn av Eberhard Arnold, som grunnla Bruderhof, en kommunitet bygget på anabaptistiske prinsipper, sa en gang følgende: ”Det som er viktig er Jesu ord: Først, selg hva du har og gi det til de fattige; for det andre, gå og synd ikke mer; for det tredje: elsk din neste som deg selv.” Så la Heini, som selv var en av lederne for Bruderhof, til: ”Gjør det. Ikke fortolk det, ikke skriv avhandlinger om det, gjør det!”

Resten av Salme 133 lyder slik:

”Det er som når kostbar olje
på hodet
renner ned i skjegget,
renner ned i Arons skjegg
og over sømmen
på hans kjortel.
Det er som dugg fra Hermon
faller på Sion-fjellet.
For der skjenker
Herren velsignelse
og liv for alle tider.”

Bildet viser en gruppe anabaptister som bygger hus sammen.