mandag, april 09, 2007

Hvorfor Kirken er en hellig katolsk kirke del I


Samtaler med gode venner denne påsken, førte til at jeg satte meg ned for å studere betydningen av ordet "katolsk". Jeg vil tro de fleste tenker på den romersk-katolske kirke, når de hører ordet. Men dette er ikke rett. Den kristne kirke er i sitt vesen katolsk og har alltid påstått at den er det. Ordet forekommer fra begynnelsen av 100-tallet, og det betyr at vi snakker om den nytestamentlige tiden, eller urkirken. I alle de tre såkalte symbolene - de tre trosbekjennelsene, som den tidlige kirken har gitt oss, kalles kirken nettopp dette: katolsk, det som vi oversetter med alminnelig. Rundt år 100 var Ignatios biskop for forsamlingen i Antiokia. Det er i et av de brevene han skrev, at ordet katolsk forekommer første gang. Og det skjer uten noen forklaringer, hvilket betyr at dette uttrykket allerede var godt kjent, og at de som leste det visste hva det betydde. Sammenhengen hvor det står er også interessant. Ignatios skriver til forsamlingen i Smyrna og sier: "Dere må alle følge biskopen slik Jesus Kristus følger Faderen, og dere må følge presbyteriet likesom apostlene, Diakonene må dere gi akt på som et Guds bud. Ingen må uten biskopens samtykke foreta seg noe i de ting som angår menigheten. Den nattverd som ledes av biskopen eller av den han har gitt tillatelse, skal en anse som gyldig. Der hvor biskopen viser seg, må menigheten være, liksom den katolske kirke er der hvor hvor Kristus Jesus er." (Ignatios' brev til smyrnerne, vers 8. De apostoliske fedre. Luther forlag, side 67) Hvordan skal dette forstås? Jo, Kirken er der Kristus er. Biskopen representerer forsamlingen med alle dets medlemmer, i Kristus finnes alt Kirken eier av ulike gaver. Dermed er det slik at overalt hvor Kristus oppretter en forsamling finnes hele rikdom av Kirkens vesen, fordi Han selv er der. Vi kan derfor si at Kirkens katolske vesen henger sammen med Kirkens Kristusfellesskap. Vi vet fra før at katolsk betyr alminnelig, siden dette er den oversettelse av ordet som møter oss i den norske oversettelsen av både den apostoliske og den nikenske trosbekjennelsen. Alminnelig i betydningen "altomfattende", "den som strekker seg ut over det hele", eller kanskje enda bedre oversatt: "den som omfatter helheten i seg." Hvilken helhet siktes det her til? Vi finner svaret i tre skriftsteder: "For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig." (Kol 1,19) "Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga ham til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle." (Ef 1,22) "Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham." (Ef 1,10) Fordi Kirken er Kristi kropp, eier hun hele Hans fyldes rikdom. Derfor er Kirken katolsk i sitt vesen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar