Ingen syndsforlatelse, uten omvendelse

Det finnes en forutsetning for at Guds rike skal komme iblant oss. Døperen Johannes, Jesus og apostlene var alle tydelige på at Gudsriket kommer kun når vi omvender oss. "Vend om, for himmelriket er kommet nær," roper døperen i Judeas ødemarker. (Matt 3,2) Jeg har hørt representanter for den radikale nådeforkynnelsen, som nå forkynnes i vårt land, si at syndernes forlatelse kommer automatisk, at det ikke er noen synd å vende om fra. Hvor langt er ikke dette fra bibelsk kristendom! Bekjennelse av synd, går forut for syndernes forlatelse. Ikke som en engangs foreteelse, men som en daglig omvendelse. "Bekjenn da syndene for hverandre, og be for hverandre, så dere kan bli helbredet," sier Jakob i Jak 5,16. Når apostelen Peter får spørsmålet fra folkemengden på pinsefestens dag, om hva de skal gjøre etter at Den Hellige Ånd har skapt syndserkjennelse i deres liv, svarer han: "Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så skal dere få tilgivelse for syndene.." (Apgj 2,38) Det er ikke slik, som enkelte radikale nådeforkynnere sier, at fordi Jesus døde på korset, så er alle automatisk tilgitt. Nei, forutsetningen for å kunne ta imot syndernes forlatelse, er at man vender om! "Det er en hellig lov i Skriften at Gud da bøyer seg ned med sine gaver, at himmelriket bare da kan komme, når det finnes en ydmyket sjel, en synder som gjør bot. Ellers blir himmelriket lukket. For Guds rike eller himmelriket er et fritt nåderike, og nåden blir bare den til del som ligger som en synder ved Jesu føtter, full av anger og bot," skriver mor Basilea Schlink. Det gjør hun i boken: "Boten det salige liv." Jeg leste den første gang 3. juli 1978 i Darmstadt i Tyskland, på det landområde som kalles Kanaan, et lite himmelrike på jord. Hit kom jeg sammen med en god venn av meg, på Interrail-tur. Denne boken skulle få veldig stor betydning i mitt kristenliv. Jeg hadde blitt en kristen seks år tidligere. Budskapet i boken har fulgt meg siden. For vi er i behov av daglig omvendelse. Om dette skriver mor Basilea: "Boten må også være vårt livselement fordi det bare er denne holdning overfor Gud som står i samsvar med sannheten. Kan vi innta en annen plass overfor den hellige Gud enn å ligge som sønderknuste syndere, vi som er syndere som daglig blir skyldige overfor ham? Boten må videre være vårt livselement fordi vi daglig blir skyldige overfor vår neste. Det er sannelig ikke en av som lever i fullkommen kjærlighet. Må vi ikke derfor også ligge sønderknuste overfor dem som vi lever sammen med, arbeider sammen med og som kanskje gjør oss mye vondt, men som vi likevel stadig blir skyldige overfor fordi vi ikke bærer dem i kjærlighet eller hjelper dem til rette?" Idag trenger jeg å omvende meg, gjør du?