Lovsyng med din forstand

"Må alle i ditt tempel rope: Ære!" Alle som liker lange taler skal betenke disse ord av salmisten. Gud kjenner hvert menneskes bønn. Han vet derfor meget vel hvem som bare for syns skyld ber om himmelens gaver og hvem som gjør det fra dypet av sin sjel. Han ser meget vel hvem som formulerer sin bønn bare med leppene, mens hans hjerte er et annet sted. Han ser hvem som ber om kroppslig helse, jordiske rikdommer og andres beundring. Det er, som Skriften sier, ingen grunn til å be om dette. I stedet: "Må alle i hans tempel rope: Ære!" Hele skapningen, i himmelen og på jorden, i sang og stillhet, priser uopphørlig Skaperen. Samtidig forlater disse mennesker, disse fordervede vesener, sine hjem og går i kirken omtrent som om de var forretningsmenn på vei for å gjøre en god forretning. De bryr seg ikke om Guds ord: "Må alle i hans tempel rope: Ære!" Du har fått en tunge: pris Gud med den! Du har fått en forstand: mediter over de ord du bruker. Lovsyng med din stemme, men også med din forstand. Gud har ikke behov for lovsangen for sin egen del. Men Han ønsker at dere skal bli verdige til å ta imot Hans herlighet. Basileios av Caesarea, 330-379.