En salig død

I et par artikler har jeg skrevet om den hellige Herman av Alaska. Jeg er fascinert av denne mannen, som tilbrakte 40 år i Alaskas ødemark i bønn, tilbedelse og selvoppofrende arbeid for å nå urbefolkningen med evangeliet. I går leste jeg om fader Hermans siste timer før han døde. I Salme 116,15 står det: "Dyrebar i Herrens øyne er hans frommes død." Når tiden var inne, kalte fader Herman til seg sin venn, Gerasim, og ba ham og å kle ham i sin munkekappe, og sette hans klobuk (munkehatt) på hans hode. Det skulle tennes lys, og Gerasim ble bedt om å lese høyt fra Apostlenes gjerninger. Mens Gerasim leste ble den gamle munkens ansikt innhyllet i et himmelsk lys, og fader Herman sa: "Ære være Gud, min Herre!" Plutselig ba han Gerasim om å legge vekk den hellige boken. Gud hadde talt til fader Herman og sagt at han ville leve en uke til. Når denne uken var til ende, så bad han Gerasim på nytt om å tenne lys, og og lese fra Apostlenes gjerninger. Når han hadde lest en stund ble Gerasim klar over at munkecellen ble fylt med lys, og Gerasim visste at fader Herman nå hadde gått hjem til Gud. Men det var ikke bare Gerasim som opplevde dette. Også innbyggerne i landsbyen Afognak, hvor fader Herman hadde bodd og tjent i så mange år som prest, så et lys over Nye Valamo kloster, som fader Herman kalte bønnestedet sitt. De ble stående og se på dette vidunderlige lyset, før de falt på sine knær og utbrøt: "Vår hellige mann har forlatt oss." Døden er fortsatt et ikke-tema blant de fleste av oss. Men jeg har begynt å be for min dødsstund. Når man sliter med alvorlig sykdom kommer tanken på døden oftere enn når man er frisk, og jeg vet at døden i mitt tilfelle kan komme raskt. Henri Nouwen har sagt: "Din død kan være din største gave." Måten vi dør på kan bli et enormt vitnesbyrd for andre. Som prest har jeg sittet ved flere dødsleier, og har sterke opplevelser knyttet til det. Fredag var jeg i bønnekoia mi, og bad. Ved vesper på fredager synger vi blant annet dette verset i hymnen for denne tidebønnen: "Og særlig i min siste nød Hjelp du meg til en salig død! O Herre, bli, jeg slipper deg Ei før du får velsignet meg!" Ingen kjenner dagen da solen skal gå ned i våre liv, bare Gud. I Salme 31,16 står det: "Mine tider er i din hånd." I dette hviler jeg. For jeg vet: "Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til." (Rom 14,8) Jeg fryder meg over livet, og livets enorme gave og mulighet, ikke minst i lys av Påskemorgen! Dagens bilde viser kapellet fader Herman bygde dypt inne i Alaskas skoger. Det er blitt restaurert de senere år.