Ruach ha Kodesh - Den Hellige Ånd

I dag, på Treenighetssøndagen, skal jeg preke i Toten Frikirke. Et av versene fra prekenteksten, som er Joh 3,1-15, lyder slik: "Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden." (v.8) Her følger et lite utdrag av prekenen: På hebraisk og på gresk er ordet for vind og ånd det samme. På pinsefestens dag i Jerusalem leser vi i Apgj 2,2: "Da kom det med ett en lyd fra himmlen, SOM NÅR ET VELDIG STORMVÆR farer fram.." Vinden kan kjennes som en mild bris som kjærtegner ditt ansikt, men den kan også komme som en stormvind. Slik er det også med Den Hellige Ånd. Vinden - Den Hellige Ånd - er bortenfor vår evne til å kontrollere, roe ned, bortenfor vår frykt for endringer, vår usikkerhet. Til Den Hellige Ånd hører mysteriet. Han vil av og til - kanskje oftere enn vi liker, ruske opp i våre former og vaner - og gjøre oss ukomfortable. Gjøre at vi mister kontrollen. I sin kommentar til Johannesevangeliet skriver erkebiskop William Temple: "Når vi ber: 'Kom, Hellige Ånd', så gjør vi klokt i å vite hva vi da er i ferd med å gjøre.... Hvis vi anroper Ham, må vi være rede for den smerten det er å bli fanget av Hans kraft som driver oss ut av vår ubetydelige bane, inn i Den Allmektiges evige hensikt." Jeg tror det er altfor lett for våre forsamlinger å forsøke å temme Guds Ånd. Bibelen portretterer derimot Helligånden som en som aldri kan temmes. Når vi leser om Den Hellige Ånd i form av en dues skikkelse, så er det lett å danne seg et galt bilde av dette. Vi assosierer øyeblikkelig med de duene som vi ser flokke seg sammen i våre byer. Vi må også i dette henseende tilbake til Israels land. Duene som holdt til i Israels fjellandskap fløy inn fra villmarkenm og tilbake til villmarken. Våre keltiske kristne brødre, brukte derimot den ville gåsen som et bilde på Guds hellige Ånd, bare for å understreke det ville, det frrie, det utemmede. Den anglikanske sognepresten, Michael Mitton, har skrevet følgende: "Den Hellige Ånd er ikke en tam fugl, innesperret i et rent bur, for så å bli sluppet fri for korte utbrudd i karismatiske møter... Den Hellige Ånd har sitt tilholdssted i noen av de villeste og mørkeste stedene som denne verden har å tilby. Den Hellige Ånd er vidunderlig fri, istand til å gå til de mørke stedene i våre egne liv for å bringe helbredelse, til de mørke stedene som ikke er besøkt i våre kirker, og til de mørke og demoninfiserte stedene i våre samfunn."