Vranglære før og nå, del VII

I seks artikler har vi nå sett på noe av det læremessige grunnlaget som ligger i ordene: Apostlenes lære. Dermed kan vi si noe om hva sann kristen tro er for noe. Nå skal vi se litt nærmere på selve vranglæren, og vranglærerne. Hvordan skal vi forholde oss til den og dem? Hva sier Bibelen om dette? Jeg har også til hensikt å sette dette inn i vår tidsramme, for å kunne vise hvor aktuell denne problemstillingen er.

Når apostelen Paulus (ikonet) skriver til sin unge medarbeider Timoteus, så skriver han også noe som er direkte rettet mot den tiden vi lever i. Den tiden som går forut for Jesu gjenkomst: ”Ånden sier uttrykkelig at i de siste tider skal noen forlate troen og vende sin oppmerksomhet mot forførende ånder og demoners læresetninger. Det skjer ved løgneres hykleri, ved slike som har fått brennemerket sin egen samvittighet.” (1.Tim 4,1-2)

Selve bakteppet for endetidens vranglære er ”forførende ånder og demoner…” Det bør vi merke oss. Vår motstander, Djevelen, opptrer som kjent både som en ”brølende løve, og søker noen han kan oppsluke”, (1.Pet.5,8) og som ”en lysets engel.” Det er faktisk i sammenheng med de falske apostler at Paulus omtaler djevelen på denne måten: ”For disse er falske apostler, bedragerske arbeidere, som omskaper seg til Kristi apostler. Og det er ikke til å undre seg over. For Satan selv omskaper seg til en lysets engel.” (2.Kor 11,13-14)

At djevelen opptrer som en løve, kan både høres og sees. Forførelsen blir mye vanskeligere å avsløre, når djevelen opptrer som en lysets engel. Legg merke til at apostelen Paulus nettopp bruker dette ordet: forførelse. Og de onde åndsmaktene bruker mennesker til dette: ”ved løgneres hykleri, ved slike som har fått brennemerket sin egen samvittighet.”

”Alle falske lærdommer som drar mennesket bort fra Kristus, har noe demonisk i seg. De som forkynner dem, går djevelens ærend, selv om de taler om Gud,” skriver biskop Bo Giertz i sin kommentar til Det nye testamente. (Bo Giertz: Forklaringer til Det nye testamente. Bind 3. Lunde forlag 2004, side 133)

Den kjente bibellæreren Erich Sauer skriver om den siste tid følgende: ”Det endelige målet for den kristne tro er Jesus Kristus. Det endelige målet for nominell kristendom er Antikrist.” (Erich Sauer: The Triumph of the Crucified. Paternoster Press 1977, side 117)

Apostelen Paulus omtaler denne nominelle kristendommen i 2.Tim 3,5: ”De har en ytre form for gudsfrykt, men fornekter dens kraft.” Dette skriver han i sammenheng med at han omtaler tiden før Jesus kommer igjen som ”harde tider.” (2.Tim 3,1) Jesus sier om denne tid: ”Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos mange.” (Matt 24,12) Hvilken lovløshet er det Jesus her tenker på? Kriminalitet, ja det og. Men først og fremst frafallet fra Guds ord. Den siste tid vil være preget av mennesker som forkynner at alt er lov. Få er de som vil forkynne at Jesus er Herre, slik at det får praktiske konsekvenser for ens liv. Den kjærligheten som blir kald, er den første kjærligheten til Jesus. Om den sier Jesus selv til forsamlingen i Efesos: ”Likevel har Jeg dette imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet.” (Åp 3,4)

Forførelsen og vranglæren i den siste tid kommer innenfra Guds egen forsamling. Johannes skriver følgende i sitt brev: ”De gikk ut fra oss, men de var ikke av oss. For om de hadde vært av oss, ville de ha fortsatt sammen med oss. Men de gikk ut, for at det kunne bli åpenbart at ingen av dem var av oss.” (1.Joh 2,19) Dette skriver han i sammenheng med at han skriver om forførelsene i den siste tid. (forsettes)