1200 år med kristen tro i Norge

I dag feirer vi olsok. Jeg føler meg ikke helt vel med historien kristningen av Norge, bloddryppende som den er. Vi burde heller fokusere på de keltiske misjonærene som kom hit til landet allerede på 800 tallet. Den første gruppen på 22 ble alle martyrer. På sør- og vestlandet ble mange mennesker omvendt, ja til Kaupang i øst, nær dagens Larvik kom de, til Trøndelag og muligens til Bjarkøy i Troms. Historien vet å fortelle at bestemmelsen om kristen jul ble innført under Håkon den godes tid på 900-tallet. Ja, våre vikinger stiftet beskjentskap med den kristne tro allerede i 789. Det førte til drap på uskyldige mennesker begått av blodtørstige nordmenn. Siden ble det direkte angrep på klostret i Lindisfarne i 793, Iona klostret ble plyndret i 795, og nordmenn herjet blant kelterne både på Man, irskekysten og franskekysten på slutten av 700-tallet.

Kelterne sendte misjonærer over hele Europa og så langt som til Kiev i Ukraina. Ja, de sendte misjonærer selv til områdene sør for Roma! Hos Snorre finnes det et indirekte vitnesbyrd om keltisk misjon. Det fortelles om Olav Trygvason som nyomvendt på Scillyøyene, Syllingene, som nordmennene kalte denne øygruppen. Her møter Olav Trygvason det som må være en mann med profetiske gaver. Han forteller Olav om alt det han hadde opplevd den uken før han kom på besøk, og om hva Olav Trygvason ville oppleve i uken som kom. Mannen bad ham også om å reise hjem til Norge og føre videre det misjonsarbeidet som kelterne allerede hadde holdt på med lenge. Lydig mot dette kallet dro Olav Trygvason hjem til Moster, hvor det allerede fantes mange kristne.

Så Norge ble ikke kristnet ved sverdet. Det kom med Ordet og Ånden, gjennom mennesker som levde radikalt med Herren. Vi feirer ikke 1000 år med kristen tro i Norge, men 1200 år! Det er noe å takke Herren for idag.