Det finnes ingen sonar som kan granske Hans dybder, bare Ånden kan. Ingen teleskop som kan måle Hans ytterste grenser. Ingen mikroskop som kan trenge inn til Hans innerste vesen. Guds storhet ydmyker våre sinn, og går samtidig ut over alle våre forestillinger. Han er uten grenser, Han er uinnskrenket. Han er ikke bundet av noen av de begrensningene som påvirker meg og deg - som rom, avstand eller størrelse. Han er umålbar. Og nettopp dette - at Han er uendelig, mens vi er begrensede, er det som gjør at Gud står langt over vår fatteevne. Jo mer vi tror vi forstår om Ham, jo mer innser vi hvor mye ved Ham vi ikke forstår. Jo bedre vi lærer Ham å kjenne, jo mer innser vi at det er mye mer å bli kjent med. Alle bilder vi lager, vil uunngåelig reflektere vår begrensede forståelse av Gud, og ikke Gud slik Han faktisk er. Han er allestedsnærværende. Han er hevet over alle våre jordiske begreper om tid og sted. Han er selvoppholdende. Han kaller seg selv: "JEG ER". Vi har fått vår eksistens av Ham. Hvis Gud ikke hadde skapt oss, ville vi ikke ha vært til; hvis Han ikke hadde gitt oss vår eksistens som en gave, hadde vi ikke eksistert. Hans Sønn, Jesus, sa: "Faderen har liv i seg selv." Han er allmektig. Han er Ånd, og Sannhet, Han er uforanderlig. Han eier all visdom, og er selve Visdommen, Han er hellig og Han er kjærlighet. Alt dette - og enda mer. Han åpenbarer seg som Abrahams, Jakobs og Isaks Gud - Jesu Kristi Far. Han har åpenbart seg i Sønnen, og gitt oss Sitt Ord, som Han har bundet seg til. Og denne Gud søker ditt og mitt vennskap! Er ikke det fantastisk? Er ikke det noe å fryde seg over idag?
Det som oppleves som ganske overveldende for meg, sett i lyset av slike tanker som Bjørn Olav deler med oss her, er tekster som disse:
SvarSlettSalige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.
De kan jo ikke mer dø; de er lik englene, og fordi de har fått del i oppstandelsen, er de Guds barn.
Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn.
Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.
for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.
Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt.
For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus.
Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn, og vi er det.
Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er.
Jeg vet ikke om jeg fullt ut evner å forstå hva disse tekstene egentlig innebærer.
Vi er kalt til å være Den Høyeste Guds egne, personlige barn!!!
Vi skal selv bli guder når Han åpenbarer seg!!!
Hva kan egentlig verden by oss som i det hele tatt kan sammenlignes med dette?
Om noen bød meg hundre tusen milliarder norske kroner i bytte mot en evig fremtid som gudebarn i Himmlen ville jeg bare ha ledd :)