Israel - Guds løfter og det profetiske ord, del 3

Det påstås at Det nye testamente har lite eller intet å si om Israel, og Guds løfter med hensyn til Israels land og folk. Er det tilfelle? Slett ikke. Det nye testamente stadfester en rekke forhold vedrørende Israel og det jødiske folket. I en annen artikkel var jeg så vidt innom Rom 11,28-29, hvor apostelen Paulus slår fast: ”For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.” Hvem er det apostelen sier dette om? Jødene.

Og Jesus selv profeterer om Jerusalems ødeleggelse, at jødene deretter skal spres for alle folkeslag, og at Jerusalem atter en gang skal komme på jødiske hender. Det siste forutsetter jo at jødene har fått sitt land tilbake! ”Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at dens ødeleggelse er nær.” (Luk 21,20) Dette skjedde jo i år 70 etter Kristus. ”Da må de som er i Judea, flykte til fjellene, de som er midt inne i byen, må dra ut, og de som er ute på landet, må ikke dra inn i byen. For dette er straffens dager, når alt det som står skrevet, skal bli oppfylt. Men de dem som er med barn og dem som gir die i de dager! For det skal bli stor nød på jorden og vrede over dette folk. De skal falle for sverdets egg og bli bortført som fanger til alle folkeslag.” (versene 21-24a) Alt dette skjedde som en konsekvens av Jerusalems fall i år 70. Det er først i 1967 at neste del av vers 24 går i oppfyllelse. ” Og Jerusalem skal være nedtrampet av hedninger inntil hedningenes tider er oppfylt.” For første gang siden år 70 hadde jødene atter kontroll med det Bibelen kaller, Den store kongens by. Men dette forutsetter selvsagt det som skjedde i 1948, da Israel igjen ble en stat, og alle løftene om dette gikk i sin oppfyllelse. Hvis ikke blir Jesu ord meningsløse.

Kongerikets gjenopprettelse

Det nye testamente bekrefter også Det gamle testamentes begrep om kongeriket. Jesu disipler var opptatt av dette, derfor spør de også som de gjør, slik det er gjengitt i Apgj 1,6: ”Da de var kommet sammen, spurte de Ham og sa: Herre, vil Du på den tiden gjenopprette riket for Israel?” Til dette svarer Jesus: ”Det er ikke deres sak å kjenne tider eller stunder som Min Far har underlagt sin egen myndighet. Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg…” (versene 7-8)

Det er de som påstår at Jesus benekter at riket vil bli gjenreist for Israel, når Han svarer på denne måten. Men det finnes ikke noe i det Jesus sier her som bekrefter et slikt syn. Heller tvert imot. Jesus benekter ikke at riket skal bli gjenreist for Israel. Han poengterer bare at det ikke er gitt disiplene å kjenne tidspunktet for når dette skjer.

I Matt 23 leser vi om Jesus som gråter over Jerusalem. Det er velkjente vers. Men har du lagt merke til at Jesus kommer med en profeti i den sammenhengen? Han sier: ”For Jeg sier dere: Dere skal ikke se Meg før dere sier: Velsignet være Han som kommer i Herrens navn.” (Matt 23,39) Jesus taler her om en fremtidig begivenhet, hvor jødene skal ønske Ham velkommen som deres Messias. Det er denne sterke lengselen som da vil finnes blant jødene, som vil dra Jesus tilbake til jorden. Skal dette kunne skje, må det være noen forutsetninger som ligger til grunn. Sakarja profeterer om dette: ”Over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, skal Jeg utøse nådens og bønnens Ånd. Da skal de se på Meg som de har gjennomboret. Ja, de skal sørge over Ham slik en sørger over den enbårne, og de skal klage bittert over Ham slik en klager over den førstefødte.” (Sak 12,10)

Apostelen Paulus gir oss grunnleggende undervisning om Israel og det profetiske ord, ikke minst i Romerbrevet. Hele tre kapitler handler bare om dette. Han begynner allerede i Rom 3.

”Hvilken fordel har da jøden, eller hvilken gagn er det i omskjærelsen? Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds Ord ble betrodd dem.” (Rom 3,1) I vers to står det noe interessant, som fullstendig torpederer erstatningsteologien, som hevder at pga av jødens vantro, så har Kirken nå overtatt Israels løfter og kall. Men apostelen Paulus sier noe ganske annet: ”Hva da om noen var utro? Kan deres utroskap sette Guds trofasthet ut av kraft? PÅ INGEN MÅTE! Det står fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske en løgner.” (vers 3-4)

I den neste artikkelen skal vi se nærmere på undervisningen Paulus gir i Rom 9-11.