Vi synger i en del av de nye lovsangene at Jesus sitter på tronen. Stemmer det? Nei, Jesus sitter ikke på tronen ennå. Guds ord forteller oss at Han, i forbindelse med Himmelfarten, sitter ved Guds høyre hånd. Men Han skal en dag sette seg på Davids trone i Jerusalem. Det er snakk om en fremtidig begivenhet. Det skjer når Jesus kommer tilbake.
Jeg ble minnet på dette når Lars Enarson talte på sommerfestivalen til Internasjonale Kristne Ambassade, Jeruselem, på Hedemarktoppen i dag formiddag. Enarson tok et kraftig og berettighet oppgjør med erstatningsteologien, i sin bibelundervisning. Vårt nye testamente begynner med å understreke at Jesus også var "Davids sønn" (Matt 1,1) og det slutter med disse ordene av Jesus selv: "Jeg, Jesus, har sendt Min engel for å vitne for dere om disse ting i menighetene. Jeg er DAVIDS ROTSKUDD OG ÆTLING, Den strålende Morgenstjernen... Ja, Jeg kommer snart." (Ap 22,16 og v.20) Dette hører også med til den apostoliske undervisningen. Paulus åpner sitt fremste læremessige brev slik: "... om Sin Sønn, Han som er kommet som menneske AV DAVIDS SLEKT, og som etter hellighets Ånd ble stadfestet å være Guds Sønn i kraft ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre..."
Hebreerbrevets forfatter skriver om Kristi liv og offerdød, som oppfyller Guds vilje. "Men etter at Han hadde båret fram ett evig offer for synder, satte Denne Presten (Jesus) seg ved Guds høyre hånd. FRA DA AV VENTER HAN INNTIL HANS FIENDER BLIR LAGT SOM SKAMMEL UNDER HANS FØTTER." (Hebr 10,12-13) Hebreerbrevets forfatter siterer her de profetiske ordene fra Salme 110,1: "Herren sa til min Herre: Sett Deg ved Min høyre hånd, til Jeg legger Dine fiender som skammel for Dine føtter." Dette vil først kunne skje når Jesus kommer tilbake, og setter sine føtter på Oljeberget.
Helt ved begynnelsen av Jesu jordiske liv profeteres det om Jesu fremtidige rolle som Konge. Det er engelen som kommer med disse ordene til Maria, hun som skulle bli Jesu mor: "Og se, du skal bli med barn og føde en Sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus. Han skal være stor, og Han skal kalles Den Høyestes Sønn. OG HERREN SKAL GI HAM HANS FAR DAVIDS TRONE. Og Han skal herske over Jakobs hus for evig, og Hans rike skal ikke ha noen avslutning." (Luk 1,31-33) Når kan dette skje? Først når Jesus setter sine bein på oljeberget i Jerusalem. Da trer vi også inn i Israels nye rolle i verden, slik den er beskrevet hos profeten Jesaja: "I de siste dager skal det skje: Berget der Herrens hus står, skal være grunnfestet på toppen av fjellene. Det skal være opphøyet over høydene. Alle folkeslag skal komme til det. Mange folk skal dra av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus. Han skal lære oss sine veier, og vi skal vandre på Hans stier. FOR FRA SION SKAL LOVEN UTGÅ, OG HERRENS ORD FRA JERUSALEM. HAN SKAL DØMME MELLOM FOLKESLAGENE OG SKIFTE RETT FOR DE MANGE FOLK. De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd om til vingårdskniver. Folkeslag skal ikke løfte sverd mot folkeslag, de skal ikke lenger læres opp til strid." (Jes 2,2-4) Vi ser også av Matt 25, i forbindelse med beskrivelsen av Jesu dom over folkeslagene, at Jesus sitter på sin fremtidige trone:
"Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet og alle de hellige englene med Ham, DA SKAL HAN SITTE PÅ SIN HERLIGHETS TRONE..." (Matt 25,31)
I sin tale kom også Lars Enarson inn på de tre urene åndene som vi leser om i Åp 16,13-16, og som skal slippes løs før Jesus kommer igjen. "Og jeg så tre urene ånder som lignet frosker, komme ut av dragens munn, ut av dyrets munn og ut av den falske profetens munn. For de er demoners ånder som gjør tegn, de går ut til kongene på jorden og til hele verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag. Se, Jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og tar vare på klærne sine, så han ikke går naken og de ser hans skam. Han samlet dem sammen på stedet som på hebraisk kalles Harmageddon."
Disse tre urene åndene mente Lars Enarson kunne være:
1) Antisemittismen
2) Antisionismen
3) Erstatningsteologien
De færreste idag vil si at de er antisemitter, selv om noen også er tydelige på det, men det er straks mer stuerent å si at man er antisionist. Villdyret som Johannes taler om, er en del av den politiske makten, en del av ondskapens regime. I enkelte politiske miljøer er det absolutt politisk korrekt å være antisionist. Det fører til aksept, men det også en del av den forførelsen som kommer fra endetidens Antikrist.
Dagens bloggbilde viser Davidstårnet i Jerusalem.
Det er vanskelig å snakke om antisionisme og antisemittisme når innholdet i begrepene ikke er klarlagt.
SvarSlettMange ortodokse jøder mener kristne er antisemittister når de prøver å fortelle om Jesus.
IKAJ vil kanskje mene at jeg er antisemitt eller i beste fall antisionist ettersom jeg mener at det sekulære Israel farer galt frem ovenfor palestinerne.
Mange vil si jeg er antisionist dersom jeg skulle komme til å nevne at landløftene i Bibelen er knyttet opp til at Israels folk skal følge Guds vilje.
Selv oppfatter jeg meg verken som det ene eller det andre.
Malcom Hedding er administrerende direktør i Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem. Den norske avdelingen har nylig utgitt en serie hefter hvor Hedding grunngir organisasjonens teologiske syn. I hefte nr 2, som har tittelen "Den bibelske Sionismens hjerte", heter det:
SvarSlett"Vi har erkjent at nasjonen Israel ikke er bedre enn andre nasjoner. Men, de har et særskilt kall og en særskilt rolle som har blitt og nå blir utspilt på historiens arena. Vi må være bevisst dette perspektivet ellers sporer vi så lett av i avgudsdyrkelse, hvilket vil si å elske Israel så høyt for alt hun har lidd, at vi setter det over Guds mening med det hele. I så tilfelle gir vi Israel en plass som Guds Ord ikke på noen måte anerkjenner." (side 5)
"Hvis vi skal definere Bibelsk Sionisme kan vi si at Bibelsk Sionisme søker å proklamere sannheten i Guds Ord om det jødiske folks tilknytning til landet Israel som en evigvarende eiendom i den hensikt å frembringe verdens forløsning." (side 6)
"Så lenge Israel er trofast mot sin Gud har hun retten til å bo i landet. Det er hva vi mener når vi i blant bruker teminologien "betinget sionisme". Landet tilhører henne for evig men hennes rett til å bebo det er avhengig av hennes rettferdighet innfor Gud. Dersom hun ikke bor i rettferdighet for sin Guds åsyn, vil Han drive henne fra landet." (side 16)
Dette besvarer kanskje noen av dine spørsmål. Jeg tror IKAJ har et langt mer edruelig forhold til Israels land og folk enn det enkelte tror. Det ikke minst takket være det grundige teologiske arbeidet Hedding har utført de senere årene. De andre heftene i denne serien heter:
Basis for den kristne støtten til Israel. Bind 1
De store paktene i Bibelen. Bind 3
Det nye testamentet og Israel, bind 4.
Dessuten finnes det også et eget hefte av Hedding som heter: Feiringen av Løvhyttefesten.
Ellers kan det nevnes at IKAJ nylig ble kritisert av Israels religiøse ledere, for å være en misjonsorganisasjon. I de senere år er IKAJ blitt enda tydeligere på bekjennelsen av Jesus.
Hva er erstatningsteologi?
SvarSlettNoen sier følgende om ordet:
SvarSlettOrdet Erstatningsteologi kan i korte trekk forklares ved at kirken har erstattet Israel med kirken i alle bibeltekster.
Selv mener jeg at antisemitisme, antisionisme og erstatningsteologi i praksis er utryksformer for akkurat det samme fenomenet.
Takk for utgreiing.
SvarSlettJeg har tilgode å lese litteraturen du henviser til, kanskje jeg burde det.
Jeg registrerer imidlertid at IKAJ velger side i omstridte temaer, og presenterer sitt syn som bibelsk og kristelig.
Jeg har da selv blitt kalt jødehater fordi jeg ikke har de samme synspunkt på en fredsløsning.
Per Arne
SvarSlettJeg tror også jeg kan si jeg har lest mer om midøstenkonflikten enn de fleste.
Når du skriver at IKAJ har valgt side i "omstridte temaer", tenker du da gennerellt eller på noen spesielle?
Jeg oppfatter IKAJ som en organisasjon med et gjennomtenkt forhold til Israels land og folk, det profetiske ord, inklusive landløftene etc. De har tatt et oppgjør med mye av Israelsromantikken, det viser ikke minst Malcom Heddings uttalelser i disse heftene, og ellers annen undervisning jeg har hørt og lest av ham. Med Israelsromantikken mener jeg de menneskene som ikke ser noen feil Israel gjør, men som er mer Israelsvennlige enn det Israels Gud selv er!
SvarSlettMen IKAJ er også tydelig på sin rolle i Israel, som en organisasjon som er kalt til å trøste og hjelpe Israels befolkning. En ikke ubetydelig del av deres hjelpeprogram består også av å hjelpe palestina-arabere, og gi hjelp til de messianske og arabiske kristne forsamlingene.
Så langte jeg kjenner denne organisasjonen, og jeg troe jeg kan si at jeg kjenner den godt, har jeg bare godt å si om den.
Mitt engasjement i Israel er først og fremst et bønneengasjement, og støtte til de messianske og arabiske forsamlingene. Dette gjelder også forsonings- og fredsarbeid. Jeg skal til Israel igjen til høsten, blant annet for å oppdatere meg på dette.
Har du vært ofte i Israel selv?
Anonym:
SvarSlettTa en titt på nettavisen til IKAJ, så ser du eksempler på hva jeg mener. Men jeg er ingen ekspert på IKAJ.
Bjørn Olav:
Ja, jeg har vært i Israel og områdene omkring ganske mye egentlig. Men ikke som turist.
Fra IKAJ har jeg sakset dette spørsmålet:
"Hvordan kan det ha seg at når politikere, organisasjonsfolk, kristenledere, biskoper og andre samfunnsprofiler drar til Midt-Østen, så kommer de praktisk talt konsekvent hjem med ensidig kritikk av Israel?"
Jeg antar at jeg har et annet svar enn Wellerop.
Jeg håper du oppfattet spørsmålet mitt om du hadde vært ofte i Israel, som positivt. For det var det. Så fint at du med selvsyn har sett forholdende der nede, fra begges sider. Jeg synes enkelte ganger det er litt vanskelig å forholde seg til mennesker, som aldri har vært i Israel, men som uttaler seg skråsikkert om forholdene i landet. Du har ikke i mine tanker i den sammenhengen, men jeg har samtalt med mennesker her på bloggen som er svært anti på Israel. Når jeg spør om de har vært der, blir de sinna og lurer på hva det har med saken å gjøre.
SvarSlettJeg mener det er noe ganske annet å være der, og ikke som turist. Når den gruppen som skal være med meg ned til Israel til høsten, så reiser vi utenom de jødiske høytidene. Da møter vi hverdagen til folk flest, både på den jødiske og den arabiske siden. Vi skal blant annet møte en god venn av meg, som er palestinsk kristen. Han har vært så heldig å få seg en deltidsjobb på en kristent overnattingssted, men stod i fjor i fare for å miste huset sitt, pga at han ikke har fast inntekt. Men det er folk som har det verre enn ham.
Det er viktig at vi får frem nyansene, og evner å se menneskene, på begge sider.
Erstatningsteologi?
SvarSlettEr det en tro som mener at jødene er forkastet og løftene til dem er opphevet, og at hedningene eller de kristne er blitt utvalgt i stedet for jødene? Jeg skjønner ikke her dette mer erstatning? Byttet ut.. Noen annen har tatt plassen?
Luther bl.a. den definisjon var kanskje en erstatning - og det ble tegnet fiendebilder av jødene?
Er det erstatningsteologer i Norge i dag?
Balanse er stikkord når man skal tilegne seg oppfatninger om situasjonen rundt forskjellige konflikter der nede.
SvarSlettÅ komme seg til Vestbredden for å se på forholdene der er i utgangspunktet ikke enkelt. Gaza er for tiden utilrådelig for ikke å si umulig. Kirkens Nødhjelp har representasjon i Jerusalem. Jeg vil tro det er mulig å få en derfra til å komme med oppdaterte beskrivelser av forholdene.
Ellers har jeg ingen problemer med å være med å be for Israel. Men jeg har lett for å slenge med områdene rundt i den samme bønnen.
Jo mer jeg leser om midøstenkonflikten, jo mer ubalansert blir jeg. Siden det ikke har så stor betydning tar jeg meg råd til det.
SvarSlettJeg har nemlig prøvd å sette meg inn i jødenes situasjon. De er nemmlig mennesker. Det er ikke så mange år siden norske offentlige tjenestemenn med stor iver sammlet inn hundrevis av jøder. De dro syke mennesker ut av sykehussenger. De dro gråtende barn ut av armene på mødrene. De kjørte dem i skytteltrafikk til kaia i Oslo hvor SSsoldater bannet sparket og slo, og jaget dem opp i lasteskibet "Donau", men det afiserte ikke nordmennene.
Dette er bare et mikroskopisk utsnitt av all den ondskapen jødene har opplevd. Også her i Norge.
Da en sammlet araberverden angrep Israel i 48 satt hele verden og ventet. De sa: ingen må selge våpen til krigførende nasjoner. Men sjekkerne hjalp dem. For ingen viste mere om å det å bli sveket av Vesten enn de. Og da krigslykken mot alles forventnigner snudde i Israels favør, ja da skrek plutselig alle "våpenvile våpenvile". Det ble til og med skutt ned engelske spitfires med engenske flyvere i denne "utryddelseskrigen mot dette folket av overlevende fra 2.verdenskrig grusomheter.
Jeg ville skamme meg over og snakke om "ballanse" til en jøde.
Særlig sett i lyset av alle de erklæringene som Arabiske statsledere har kommet med etter krigen om Staten Israels utslettelse.
Jeg kunne ramse opp ganske mange, men i dag kan jo hvem som helst høre Ahmediejad.
Etter krigen i 67, som alle refererer til, kom de arabiske angriperne med et enstemmig nei til fred, nei til forhandliger, nei til anerkjennelse av Israel. Da fredavtalen endelig kom fikk Israel servert et krav om at flere millioner muslimer skulle få statsborgerskap i Israel slik at de kom i flertall. Og dette kravet sår ved lag den dag i dag. Israel har gitt og gitt, men aldri fått noe igjen. Nå krever man at de skal gi fra seg alle forhandligskort før man i det hele tatt skal begynne og forhandle.
Dette innlegget kunne jeg har gjort utrolig langt, men jeg avslutter med å si: har vi trygge fete nordmenn noen rett til å si noe om hva som skal kreves av dette folket? NEI!
Erstatningsteologien handler om det teologiske synet, at Gud har forkastet Israel, og at alle løftene gitt til Israel og jødene, nå er overtatt av kirken. Dette synet har gjennomsyret mange av de historiske kirkesamfunnene, og enkelte av de frikirkelige. Erstatningsteoloien har gitt grobunn for antisemitismen, og antisionismen.
SvarSlettJeg har selv møtt flere av erstatningsteologiens representanter i Norge, som jeg har gjort det i utlandet.
Til den siste anonyme: Jeg følger dine synspunkter langt på vei. Vi som er hedningekristne, har ikke mye å rose oss av når det gjelder behandlingen av våre brødre, Jesu brødre, jødene. Det har vi heller ikke som nordmenn i forbindelse med 2. verdenskrig.
SvarSlettDet er heller ingen tvil om at dagens jøder står overfor kanskje den største truselen noensinne, den som kommer fra Iran.
Jeg synes erstatningsteologi i enkelte konservative miljøer har blitt en abstraksjon på "fæle kristne" uten at de virkelig vet hva begrepet betyr.
SvarSlettJeg har hørt folk skylde på erstatningsteologien for det utroligste, og når jeg har bedt dem fortelle hva erstatningsteologi er så har de besvart det med taushet.
Hva jeg vil frem til er at om man skal bruke et begrep som erstatningsteologi som forsåvidt er helt greit så burdte man kunne dets konkrete innhold, og begrense bruken av ordet til nettopp det.
Personlig er jeg ingen erstatningsteolog, og synees den rent Bibelsk sett er problematisk bare så det er sagt.
Personlig så tror jeg at jødene er utvalgt. Men jeg forstår ordet utvalgt først og fremst som å vær utvalgt til noe. Ikke at folket er bedre, eller mer spesielt.
Når det gjelder Israels historie så er det historien om et gjenstridig folk som ofte unnlater å gjøre Guds vilje. Jeg tror det ofte er tilfellet i dag også.
Da er det det kirkens rolle som Guds profetiske røst å hjelpe dem ut av sin synd, og tale sannhet.
Det betyr bla. at om Israel kom til å gjøre overgrep mot Palestinere må Kirken tale med en klar profetisk røst at det er galt.
Ellers så vil jeg skille mellom jødene som et utvalgt folk, og den sekulære staten Israel, og mene det er antisemittisk å sette et likhetstegn slik mange Israelvenner gjør, og slik bla. Gaarder gjorde i sin kronikk.
Mvh.
Lars
Hei Lars, koselig å høre fra deg igjen.
SvarSlettJeg har ingen problemer med å være enig med deg i at jødene kan være et gjenstridig folk, og mange av dagens jøder er også sekulære. Mange har vendt seg bort fra Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, og påkaller avguder, som de blant annet finenr i New Age. Men det finnes også mange jøder som søker Gud, som roper til Ham i sin nød, og noen av disse finner også Yeshua.
Synspunktet ditt om at kirken har en spesiell profetisk oppgave overfor jødene, har jeg et litt ambivalent forhold til. Det er litt avhengig av hva du mener med kirken. Kirken har liten troverdighet i å være en profetisk røst overfor jødene. Til det har den for mye blod på hendene. Men jeg har tro på at enkelte kristne, har integritet nok til å si noe som jødene vil lytte til. Det krever at man virkelig viser at man mener det, når man kaller seg en venn.
Er litt i stuss om det siste du skriver. Kan man egentlig,på den ene siden si, at jødene er et utvalgt folk, og samtidig si at man må skille mellom dette og den sekulære staten Israel. Betyr det at jødene ikke har rett til dette landet, eller noe land for den saks skyld? De er altså, slik du ser det, et utvalgt folk, uten land? Utvalgt til hva da? Er ikke dette egentlig antisionisme?
Bjørn Olav:
SvarSlettNå tolker du mer ut av hva jeg skriver enn hva jeg legger i det.
Hva jeg sier er at jeg foretrekker å skille mellom jødefolket, og den sekulære nasjonalstaten Israel.
Det betyr ikke at jeg sier at nasjonalstaten Israel er uvesentlig for jødefolket.
Konkret gjelder dette å ansvarligjøre jøder for hva administrasjonen i en sekulær nasjonalstat gjør (noe DMT stadig tar sterk avstand fra), og på samme tid å si at kritikk mot en nasjonalstats administrasjon, eller for den saks skyld hat mot den som hat mot jøder. (vi har hatt tilløp til USA-hat uten at det kommer beskyldninger om å være anti-germanske, eller antikristne)
Når det gjelder om Kirken skal komme med pekefinger er jeg helt enig i hva du sier.
Kirken har skammelig mye jødisk blod på sine hender.
Hva jeg sier er simpelthen at jødene selvsagt ikke er fritatt fra rett, og galt og bør således egentlig bare behandles som man ville behandlet en hvilkensomhelst annen nasjon.
Og kanskje like viktig. De har heller aldri ønsket å bli frittatt. Tvertimot er deres kall å stå frem som et rettferdighetens lys blant folkeslagene som til slutt vil værre den drivende kraft i det kommende fredsriket med Jesus på tronen hvor våpnene skal gjøres om til ploger, lammet vil beite med løven etc.
Min vaghet i enkelte uttalelser bør ikke nødvendigvis tolkes til at jeg prøver å skjule noe, men dermimot at temaet for min del er så i det dunkle at jeg ikke har et svar jeg vet jeg kan stå inne for.
Det skyldes at jeg har gått fra å være hardbarka dispensasjonalist til å bli forvirra :-)
Jeg klarer ikke å fri meg fra at mitt opprinnelige dispensasjonalistiske syn som Ulf Magne Løvdahl ser ut til å gi utrykk for i sin bok "endetid" er altfor oppkonstruert og basert på sirkelargumentasjon.
Dvs. at logikken er der fordi du allerede har lært svarene før du studerer skriften.
Dette synet kom meg bekjent ikke før Darby, og alle som har dette synet kan føre slektskapet til dette synet tilbake til nettopp Darby.
Hva jeg mener med sirkelargumentasjon er at jeg ikke tror så mange ville kommet frem til samme skjema om de ikke allerede var servert det på forhånd, med stempelet Bibelsk.
Men for all del, jeg tror på det profetiske Ord, og forsåvidt mye av det dispensasjonalismen forkynner.
Jeg mener derimot at det er klart at mye av det profetiske ord ble oppfylt allerede i kirkens første århundrer, eller ihvertfall fikk sin førsste oppfyllelse den gang.
Dette er både så tydelig, og trosstyrkende at det ikke kan fornektes.
F. eks kristenforfølgelsen hvor de kristne ble avkrevd å tilbe keiserens bilde, eller bli drept, og det voldsomme skiftet hvor kirken gikk fra å være forfulgt, og lidende til å bli fri, og seirende (selv om jeg mildt sagt har et anstrengt forhold til Konstantin, kan jeg gå med på at han kan ha blitt brukt som en slags kong nebekenessar (stavemåte?).)
Det gir også mening at brevet som var skrevet til datidens forfulgte kirke, også skulle ha direkte relevans for den uttover dens bidrag til helheten i teologien, og klapp på skuldern med beskjed at om 2-3000 år så...
Mvh.
Lars
Spennende hvordan tonen blir annerledes i skrift enn du hadde tenkt det.
SvarSlettTil min første setning skulle det oppfattes mer som en kommentar med et smil, enn den morske tonen det fikk når jeg leste over det :-)
Men jeg støtter ikke sionisme i den forstand jeg mener man ved menneskelig makt, og inniativ skal etablere eretz-israel fra egypterelven til eufrat med de nødvendige midler hvor målet helligjør middelet.
SvarSlettMen det gjør vel heller ikke de fleste sionister og\eller israelvenner.
Mvh.
Lars
Det er skjelden jeg føler at det som står i Matt 7,1-2 er mer aktuellt enn når det gjelder vårt forhold til jødene."
SvarSlettDøm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker."
Mange vil hjelpe Israel til tro på Jesus, men i vårt eget land faller folk fra i store mengder. Vi når ikke engang folk i vårt eget hjemmeland. Man snakker om at Jødene var et "stridig folk", som mistet landet sitt, men jeg tror faktisk det står verre til med oss selv enn med dem. Både historisk og sett, og i dag. Særlig sett i lyset av den virkeligheten vi befinner oss i. Hadde Norge havnet i Israels situasjon så tror jeg landet hadde gått i oppløsning ganske raskt.
Hei,
SvarSlettut fra mye av det som er skrevet her - bl.a. hva Enarson uttrykte om lærer som kom ved urene ånder, og kanskje også det som Bjørn Olav har sagt, så må jeg være antisemitt?
Jeg er ikke opptatt av staten Israel er oppfyllelsen av Abrahams løfte. Jeg sier: Kanskje?
Men for meg som Jesu etterfølger, bruden, og troen på Guds rike er det noe annet som er fokus.
Det er forresten utførlig forklart i Galatererbrevet. Og hvis noen vil se litt nøyere på jeg mener, så er det en artikkel her som gir godt uttrykk for det
www.lende.no/landet
Det gir egentlig ikke noen mening i å diskutere med meg - uten en viss forståelse av hva jeg mener.
Jeg ser at mange mine kristne venner tolker bibelversene "Den som velsigner Israel skal bli velsigbnet...."
For dem betyr det at dem som støtter og taler vel om, og ser det spesielle i staten Israel, han skal bli velsignet, den som ikke gjør det skal bli forbannet. Guds velsignelse ligger i dette.
Derfor når vi kommer sammen til forretningsprofsjekter og ber om Guds velsignelse, er vi nøye å be om velsignelse også for Israel... det er ganske sterkt underforstått, eller klart uttrykt at det er forutsetningen for velsignelsen.
Jeg synes det blir sagt noe nær dette: "Den som påkaller Jesus og velsigner Israel skal bli frelst..."
Mange av de anabaptistene og menonittene som Bjørn Olav er nevnt vil jeg tro har samme syn som meg på disse tingene? Jeg har vært sammen med ganske mange av dem. Til dags dato har jeg ikke møtt noen som vektlegger den kristne zionismen. Den siste møtte jeg i østerike i juni. Hanna var jøde og underviste på et mennonitisk universitet i Toronto. Hun var den eneste ikke-menonitten. Hun forsto dem slik at de ikke på noen måte av opptatt av zionismen - men de velsignet både Israel, jøder, palestina og palestinere. Og de identifiserte seg ikke med vestlig politikk - spesielt ikke amerikansk.
En stor del av jødene synes følgelig også å være farlig nær antisemitter? Bl.a. utltrortodokse er harnisk over staten Israel, som de synes er en vedstyggelighet - en verdslig fornektelse av jødedommen. De mener verdslige staten Israel er en skam for G-ds navn.
Ellers så kjenner jeg godt til jødene i USA - størstedelen av de er mildt sagt undrende til "støtten" de får fra kristne zionister.
Jeg er lite opptatt av politikk - og tar vel kanskje avstand fra politikk i Jesu navn?
Jeg syntes jeg ble kalt direkte og indirekte antisemitt - og forført av onde ånder. Derfor måtte jeg spørre om hva som mentes med erstatningsteologi.
Jeg fortår ikke ordet så godt - jeg mener bare at jeg tror jeg er inkludert i løftet og podet inn i stammen til folket som fikk det opprinnelige løfte - og at jeg ved troen på Jesus er blitt "Guds Israel" sammen med troende jødere og hedninger fra alle tider.
Det vil jeg kalle inkluderingsteologi. Jeg ser at andre kaller det erstatningsteologi.
Jeg ville med glede åpne mitt hjem for en forfulgt jøde, risikere livet, og begå sivil ulydighet. Jeg står mest i skyld til jødene som først fikk løftene. Men jeg vil også risikere mitt liv for en livstruet palestiner - kanskje endog om han var med i Hamas.
Rom 9
6 Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel,
Gal.6
13 De som lar seg omskjære, holder ikke selv loven. Likevel vil de at dere skal bli omskåret, så de kan være stolte av det som er gjort med kroppen deres. 14 Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden. 15 For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. 16 Alle som følger denne rettesnoren – fred og barmhjertighet være med dem og med GUDS ISRAEL!
Skriftlærde og fariseerne,
SvarSlettNår det gjelder de skriftlærde og fariseerne så har jeg kanskje et mer inkluderende og aksepterende syn enn det Jesus kan ha synes å ha hatt?
Han var jo ganske tøff...
Og så lurer jeg på om disse skriftlærde kanskje har forbedret seg - eller forandret seg - de siste 2000 år...?
De skrfitlærde og fariseerne var et av favoritttemaene på bedehuset på 50 og 60-tallet. Hans Nielsen Hauge hadde også noen saftige taler om disse som neppe egner seg på trykk.
Men Paulus regnet sine fariseerkunnskap som søppel - helt verdiløst - for nå hadde han funnet Ordet - Jesus - og han ville ikke vite noe annet en Kristus og han korsfestet.
Jeg lurer på hva han ville sagt om noen forkynte at en måtte velsigne staten Israel for å bli velsignet?
Enarson har jeg nok store problemer med.
SvarSlettBåde han forhold til nåden, og hans konklusjon om at den katolske kirke er skjøgen i åpenbaringen står meg meget fjernt.
Faktisk var det slik at når jeg leste Enarson sin artikkel om judaisme slo det meg sterkt at enten forkynner jeg, eller Enarson "et annet evangelium"
Artikkelen jeg sikter til er følende:
http://www.thewatchman.org/en/articles/article_what_is_judaizing.php
Jeg må nok også etter å ha lest nærmere advare Bjørn Olav hansen mot å utvanne antisemittisme-begrepet.
For resultatet er ikke hva de som gjør det håper på at man skremmer folk til å mene noe annet.
Hva som skjer er at man ufarligjør antisemittismen, og folk erkjenner at "da er jeg vel en antisemitt", og begynner derimot å forme sin identitet deretter.
Stigmatiseringens makt er stor, så mennesker ender gjerne opp som det de beskyldes for å være.
Nøyaktig det samme har skjedd med mange av de som i dag kaller seg for rasister. Det begynte at de ble kalt det på sviktende grunnlag, men siden de ble stemplet som rasister fikk de etterhvert sympati for rasismen, følte felles identitet og tilhørighet og adopterte en reel rasisme.
Og la det være sagt. Antisionisme er på ingen måte antisemittisk.
Mvh.
Lars
Mvh.
Lars
Tore:
SvarSlett"Jeg fortår ikke ordet så godt - jeg mener bare at jeg tror jeg er inkludert i løftet og podet inn i stammen til folket som fikk det opprinnelige løfte - og at jeg ved troen på Jesus er blitt "Guds Israel" sammen med troende jødere og hedninger fra alle tider."
Dette har jeg ikke noe problem med å si meg helt enig i.
Rom 9,10 og 11 - som må leses i sammenheng, hvis man skal forstå disse versene rett, beskriver jo hvordan vi som hedninger er blitt podet inn på oliventreet.
Men Paulus slår fast, uten å gi rom for noen som helst tvil: "Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? PÅ INGEN MÅTE!" (Rom 11,1)
Guds utvelgelse av jødene står fast. Likeledes Hans løfter til dem. De er evige, og ubrytelige. Paulus anser dette så viktig at han gjentar det, allerede i vers 2 i Rom 11. "Gud HAR IKKE FORKASTET SITT FOLK som Han tidligere har vedkjent seg." Forholdet er jo at det er vi som er ville olivenkvister, og er blitt podet inn på treet. "Og om noen av grenene ble brukket av, og du som var av et vilt oliventre, ble innpodet blant dem og sammen med dem fikk del i roten og sevjen fra oliventreet, så ros deg ikke overfor grenene! Men dersom du roser deg, så husk at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg." (Rom 11,17-18)
Hvis Gud skulle ha forkastet Israel, og sine løfter til dem, hvilken garanti har da du og jeg for at Han ikke skal forkaste sine løfter til oss? Er vi mer enn jødene? Elsker Han oss mer? Jødene har vært utro, de har syndet, de har brutt Hans ord. Men hva med oss?
Nei, og Hans løfter til dem gjelder. De er i følge Ham selv evige.
Det er Kirken som i sitt hovmod har forkastet Guds paktsfolk, og trodd om seg selv at de var bedre enn dem.
Bibelen omtaler tre grupper av mennesker, slik vi finner det i 1.Kor 10,32: "Vær ikke til anstøt, verken for jødene, for grekerne eller for Guds menighet."
Gud forholder seg til disse tre gruppene: jøder, hedninger og Guds menighet. Det finnes spesielle og generelle løfter til dem alle tre.
Lars:
SvarSlettEr det mulig å skille jødene og deres hjemland Israel, fra hverandre? Du skriver: "Og la det være sagt. Antisionisme er på ingen måte antisemittisk." Dette er etter min mening en moderne konstruksjon. De fleste vil si at de slett ikke er antisemitter, for det er ikke stuerent. Men man er "antisionist". Det er politisk korrekt. Men hvordan kan man på den ene siden si at man støtter jødene, men på den andre siden si at man ikke støtter dem, når det gjelder deres rett til å bo i sitt eget land? Kan du begrunne hvordan det er mulig å være antisionist, og samtidig ikke bli antisemitt?
Hva med alle løftene Gud har gitt til jødene som gjelder landet Israel? Gjelder ikke de lenger? Er det slik at opprettelsen av staten Israel ikke har noe med dem å gjøre, og at de gjelder noe som skal skje i fremtiden?
Kunne du også utdype hva du mener når du skriver: "Jeg må nok også etter å ha lest nærmere advare Bjørn Olav hansen mot å utvanne antisemittisme-begrepet." Når har jeg utvannet antisemittisme-begrepet?"
Ellers kan jeg føye til at jeg ikke støtter Lars Enarson i alt hva han skriver. Det jeg har gjort er å beskrive hva jeg opplevde når jeg lyttet til ham på Hedmarktoppen.
Tore:
SvarSlettGlemte en ting: Dagens mennonitter og anabaptister er ingen ensartet gruppe. Det finnes mange ulike syn blant dem om mangt og mye, også når det gjelder synet på Israel og det profetiske ord.
For mitt vedkommendes del, så er mitt viktigste anliggende i forhold til Israel følgende:
1. Jeg tror ikke at Gud har forkastet sitt folk. Jeg tror at løftene til jødene fortsatt gjelder. Gud har fremdeles en liten rest igjen i dette folket, som roper til Ham, og venter på at Messias skal komme.
2. Jeg ser på meg selv som en hedningekristen, som takket være Guds nåde, er blitt podet inn på oliventreet.
3. Guds menighet har sin tid, og den er nå. Den er jeg en del av. Som en naturlig konsekvens av dette, arbeider jeg for Guds rike. Det er dette rikets prinsipper som gjelder, og en praktisk konsekvens av dette er at jeg arbeider med forsoning og evangelisering.
5.Mos.30:
SvarSlett" Igjen skal Herren din Gud samle deg fra alle de folk han har spredt deg iblant. 4 Om du så er drevet bort til verdens ende, skal Herren din Gud samle deg og hente deg der. 5 Herren din Gud vil føre deg til det landet som dine fedre vant, og du skal vinne det igjen. Han skal gjøre vel mot deg og gjøre deg tallrikere enn dine fedre."
Dette ble skrevet allerede før Israel-folket inntok landet, og er gjentatt av flere av profetene,bl.a. både Jesaja og Jeremia. Hvis ikke det vi ser i dag er oppfyllelsen av profetiene, hvordan tenker vi oss så at det skal skje ? Hvordan går det da an å være anti-sionist men ikke anti-semittist ?
Det Mosaiske Trossamfunn definerer sionisme slik: Å opprette et hjemland for det jødiske folk i det som jødene har kalt Eretz Israel, som betyr "Israels land". Ordet sionisme kommer av Sion, en betegnelse for Jerusalem. Sionismen har sine røtter i Det Gamle Testamentet, som forteller at Gud for 4.000 år siden lovte patriarken Abraham Kana'ans land, slik det står i Første Mosebok. Abrahams barnebarn fikk navnet Israel, og siden det ble hans etterfølgere kalt israelitter.
Det har bodd jøder i Israel siden utvandringen fra Egypt, og jødene har i mange år hatt nasjonal selvstendighet der. Drømmen om at jødene en dag skulle vende tilbake til hjemlandet oppstod første gang, da de i år 586 fvt. ble drevet i landflyktighet fra kongeriket Judea.
Det går ikke an å "åndeliggjøre" dette . Det skjer foran øynene på oss, og det er bare å lese sin Bibel. Det stemmer det som står der.
Jeg er så enig, så enig, Odd!
SvarSlettRom 3,1-3 er viktig i denne sammenhengen:
SvarSlett"Hvilken fordel har da jøden, eller hvilken gagn er det i omskjærelsen? Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds Ord ble betrodd dem. Hva da om noen var utro? Kan deres utroskap sette Guds trofasthet ut av kraft? PÅ INGEN MÅTE! Det står fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske en løgner."
Bjørn Olav:
SvarSlettJeg mener du utvanner begrepet ved å sette likhetstegn mellom antisionisme, og antisemittisme.
En ting har du rett i, det går myr antisemittisme rundt og skjuler seg som antisionisme.
Vi ser til og med tendensen blant nynazister at de kaller seg antisionister.
Så tilbakee til spørsmålet. Er jødene knyttet opp til Israel? Ja!
Er jødene knyttet opp mot administrasjonen av den sekulære staten Israel? Ikke fullt så sikker.
Hva jeg gjør er å skille mellom en nasjonen\folket og dens administrasjon.
På samme måte som at jeg elsker USA, men er sterkt negativ til deres administrasjon.
Professor Johan Galtung pleier å åpne sine foredrag i USA ved å legge hånden på brystet og si noe lignende "i love the republic of USA, but i hate the imperial government of USA".
Når det gjelder midtøstenkonflikten er den litt "too hot to handle" for min del når det gjelder å ta stilling i konkrete saker.
Jeg har stor forståelse for både Israel, og Palestinerne. Gennerelt sett vil jeg si at vi i vesten tidvis viser litt lav forståelse for Israel.
Hadde den væpnede revolusjonsgruppen "kalmarsunionisternas foreneda folkefront" daglig skutt raketter inn i Halden fra Svinesund måtte vi faktisk gjort noe med det.
Jeg reagerte også litt på hvordan England reagerte etter bussbombingene i forhold til hvor rolig de har ment Israel bør forholde seg.
Det kan hende at standarden man krever av Israel er rett, men det er en dobbel standard i forhold til hva disse statene selv praktiserer, og i en lik situasjon ville praktisert. (England, og Nord-irland konflikten er her et godt eksempel.)
Samtidig så kunne jeg skrevet en del lignende for palestinernes del, og spesielt de som er jaget ut av sin eiendom, og nå sitter i flyktningeleire i flere generasjoner.
Og for å ha sagt det. Jeg forsvarer Israels rett til å eksistere innen trygge grenser, og tror at når Jesus taler om fikentreet så taler han om Israel.
Hal Linsday har foresten fremmet tanken om at det tempelet kan ha ligget like vedsidenav der klippemoskeen står nå, og ikke der den står, og at det vil være mulig å bygge den opp ved siden av. Det høres jo besnærende ut.
Sionist er et såpass fremmed ord for min del at jeg er usikker på hva jeg går med på ved å bekjenne meg til den.
Mvh.
Lars
«Vi kan tilgi araberne for å drepe våre barn, men vi kan ikke tilgi dem for å tvinge oss til å drepe deres.»
- Golda Meir
Lars:
SvarSlettI følge den 4. internasjonale kristne kongress om Bibelsk Sionisme, arrangert i Jerusalem i februar 2001, med 700 delegater fra 22 land tilstede, defineres bibelsk sionisme på denne måten:
"Bibelsk Sionisme er den faste tro at Gud utvalgte det jødiske folk og testamenterte Landet Kanaan til dem som en evig eiendom, slik at de skulle gi Hans Ord til verden, trosvitner, Messias, og et levende eksempel på hva det betyr å følge denne ene sanne Gud og erfare Hans trofasthet og korreksjon. Det innebærer at den moderne gjenopprettelsen av Israel ikke er et politisk anakronisme, men et vitnesbyrd om Guds vedvarende trofasthet mot Sitt folk gjennom den pakten Han gjorde med patriarken Abraham."
Israelske politikere kommer og går, men Guds løfte til jødene står fast til evig tid!
Underlig
SvarSlettat vi ser så forskjellig på dette. For meg ser den kristne zionismens forståelse og tolkning ut til å være svært lettvint, uforståelig og usammenhengende med mange selvmotsigelser.
Jeg har mange venner som har vært sterke kristen-zionister, og som ved nøye bibelstudium er kommet til andre ståsteder. Selvmotsigelsene har gjerne murret i hodet i årevis.
Jeg er også villig til å oppgi mine standpunkter - synes dette er sentralt punkt. Det har store konsekvenser for forståelsen av Jesu død og oppstandelse da det handler om forståelsen av løftets oppfyllelse.
Rent apologetisk i verden har det også store implikasjoner. Det har med menighetens selvforståelse å gjøre. Det handler om menighetens identitet og forsonings dybde og rekkevidde - sentralitet? Tyngdepunktet synes å forskyves til side for et stykke land?
Noen av dem som har forandret mening er Jack Kinnard. Han og en kamerat reiste til Israel for 6-7 år siden for å gå bønnemarsj rundt landet. Men i løpet av denne tiden erfarte de ting som snudde opp-ned på alt de hadde trodd og de skrev boken Betwwen to Fires.
Jeg kan ikke det godt nok - jeg har lest og hørt begge standpunkter. Og jeg kunne godt tenke meg å invitere en "spesialist" på begge sider til å debattere dette 2-3 dager. F.eks.Gøran Gunnar fra den svenske misjonsforbundet. Han har tatt doktorgrad på temaet og boken heter: Når tiden tar slut - motivforskjutninger i frikyrkjeleg apokalyptisk tolkning av det judiska folket og staten Israel
Ellers er Dr. Stephen Sizers doktorgrad den mest grundige. Sizer er en evangelisk apologet som arbeider med å vinne tvilere i universitetsmiljø til å tro på Jesus.
Litteratur:
Stephen Sizer: Christian Zionism - Road map to Armageddon
Colin Chapman: Hvem sitt lovet land?
Elias Chacour: Blodsfrender Lunde forlag Originalens tittel: Blood Brothers , Chosen Books New York 1984
Land?
Jack Kincard: Between Two Fires , Banner Communication 2002
Ellers kort oversikt: www.lende.no/landet
Det smerter meg at de skal være så dyp uenighet over et så sentralt spørsmål i den Jesus-troende forsamling.
Viser til forrige artikkel. Kinnard gikk bønnemarsj med Reuven Doren - han er det sikkert mange av dere som har hørt om. Jeg kom plutselig på at jeg laget et lite resyme av denne boken: Between Two Fires. Det kan leses her: www.lende.no/dobbel
SvarSlettBare for ordens skyld. Jeg har kikket litt på sammendraget du henviser til, og på boken til Jack Kincaid. Du skriver: "Noen av dem som har forandret mening er Jack Kinnard. Han og en kamerat reiste til Israel for 6-7 år siden for å gå bønnemarsj rundt landet. Men i løpet av denne tiden erfarte de ting som snudde opp-ned på alt de hadde trodd og de skrev boken Between to Fires."
SvarSlettI et annet innlegg skriver du: "Viser til forrige artikkel. Kinnard gikk bønnemarsj med Reuven Doren - han er det sikkert mange av dere som har hørt om."
Jeg finner ikke at Reuven Doren har skrevet denne boken sammen med Kincaid. Tvert imot fremgår det at Kincaid har hatt en annen medforfatter, med et helt annet navn, nemlig Ron Brachin. Du opererer også med et annet navn på hovedforfatteren, Kinnard, men jeg går ut fra at det er en skrivefeil, og at det skal være Kincaid? Dette har ingen stor betydning, men bare slik at vi snakker om samme forfatter og samme bok?
Så vidt meg bekjent driver Reuven Doren, som er en messiansk jøde, fortsatt sin virksomhet, basert på det samme han alltid har stått for.
Kan du utdype dette?
Jeg vil gjerne sette meg inn i sammendraget, og så gi en kommentar til innlegget ditt her på bloggen. Forhåpentligvis senere i dag.
Nei, Reuven har ikke skrevet den boken - han arrangerte den bønnemarsjen som bl.a. Kinnack var med på. Det var vel også det jeg skrev.
SvarSlettReuven er messiansk jøde og er den samme som han alltid har vært - så langt jeg vet.
Det som forvirret meg var at du skrev at Kincaid og en av hans venner dro til Israel for å gå en bønnemarsj sammen, og så skriver du: "Men i løpet av denne tiden erfarte de ting som snudde opp-ned på alt de hadde trodd og DE SKREV boken Between to Fires." Rett etterpå identifiserer du denne personen som Reuven Doren.
SvarSlettNår jeg såpå nettet etter denne boken, fant jeg ingen som Kincaid hadde skrevet sammen med Reuven Doren. Derfor lurte jeg på om det var rett bok jeg hadde funnet. Men jeg forstår nå at det er samme person vi snakker om, selv om du nå kaller ham Kinnack.