Til manns modenhet

Til forsamlingen i Efesos beskriver apostelen Paulus de femfoldige tjenestegavene som må finnes i Kristi kropp. Disse tjenestegavene har en bestemt funksjon og hensikt. Paulus beskriver den slik: ”inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde, for at vi ikke lenger skulle være som små barn og bli kastet hit og dit og bli drevet omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers knep, ved listig kløkt i villfarelsens kunster.” (Ef 4,13-14)

Det er ordene ”til manns modenhet”, jeg har gått og tenkt på den siste tiden. Det snakkes altså om en vekst, en modenhet, som både er kooperativ og individuell, som gjelder hele Kristi kropp, og siden kroppen utgjøres av enkeltstående individer, satt sammen, så gjelder også denne veksten den enkelte kristne. Det er visse ting som må være på plass for at denne veksten skal kunne skje, og det er i følge Paulus, de femfoldige tjenestegavene. Modenheten skal hindre de enkelte kristne, og dermed Kristi kropp som helhet, å falle for ulike lærdoms vinder, med andre ord vranglære.

Det er vanlig å spørre i vår tid: Hva kan Gud gjøre for meg? Det apostelen Paulus fokuserer på her er mer: hva vi kan bli for Gud. Til forsamlingen i Kolossæ avslører Paulus en stor hemmelighet, et mysterium: ”Kristus, vårt liv…” (Kol 3,4) Vi skulle alle leve i en kontinuerlig levende relasjon til Kristus. Det er sant at vi har mottatt Hans liv, når vi ble født på ny, men det er også sant at vi skal for alltid motta mer og mer av Hans liv. Det er Helligåndens fremste oppgave dette å åpenbare mer og mer av Herren Jesus for oss, slik at Kristus kan bli formet mer og mer i oss, og Kristus dermed kan manifesteres gjennom oss.

Jeg skal komme tilbake til dette senere. Nå, etter frokost, skal jeg nyte det gode været. Kanskje det blir en liten fjelltur? Gud velsigne bloggens lesere i dag. La oss søke Ham, slik at Han mer og mer blir vårt liv.